Investeringer i ammekuproduksjon

Vær bevisst på grovfôrkostnadene

I det siste har det vært mye fokus på grovfôrøkonomi. Her har en sett på både på de variable kostnadene og maskinlinjer til surfôrproduksjonen. Kostnadene til 1 Fem ferdiglevert grovfôr ved fjøset varierer fra ca 1,20 kr./Fem til over 4 kr./Fem. Grovfôrkostnadene utgjør 70% av de variable kostnader, så en må være bevisst hvilke kostnader en selv opererer med. Beitekostnadene er ikke med i grovfôrøkonomi-beregningene, men også her finner en store variasjoner i kvalitet og kostnader. Beiteressursene er særlig viktig i ammekuproduksjon.

Dekningsbidraget skal betale alle faste kostnader, dersom det er den eneste produksjon på gården. Eller det skal være med å betale deler av faste kostnader ved flere produksjoner på gården. I tillegg skal renter og avdrag betales, og det skal være et overskudd til arbeidsvederlag. Det sier seg selv at en da må være forsiktig med investeringer – både i maskinpark og bygninger.

Bygningsløsninger

Pr. million investert i bygning eller maskiner utgjør renter og avdrag kr. 72.000 pr. år ved et annuitetslån ved 4% rente og 20 års nedbetaling. Hvis en ved å finne en enkel og funksjonell bygning kan spare en million eller mer, så vil det altså være dette mere på bunnlinjen i mange år fremover.

Narvebygget som har vært presentert i Bondevennen nr.45/2017 er et godt eksempel på bygg som er rimelig, funksjonelt og som gir god dyrevelferd. Her er det grunnmur, trebygg og talleløsning. Utendørs fôrbrett, et gangareal inne og kutting av halmen reduserer halmforbruket mye. Mye av husdyrgjødsla blir samlet opp ute og en får derfor også nyttet gjødselverdien godt her. Narvebygget er et konsept som kan brukes fritt av alle. Prisen er beregnet til ca 1,5 mill. kr og dekker byggekostnad, utvendig fôrhekk, asfaltert uteareal og 1.000 m3 gjødsellager. Bygget er på 300 m2 og har plass til 30 mordyr. Det blir ofte sagt at halm blir en dyr løsning og at det er vanskelig å få det til å fungere som talle. Grunnen til at Narvebygget fungerer og det ikke er store halmutgifter, er at dyrene oppholder seg mye ute, legger mest gjødsel rundt fôrbrettet og tallearealet primært blir brukt som liggeareal. De har anslått en halmkostnad på inntil 1.000 kr pr. ammeku pr. år, men Svein Narve Veshovda, som har dette bygget, mener at han har noe lavere kostnader enn det.

Ombygging av eldre melkekubåsfjøs fra 1970-80 tallet kan også være en rimelig løsning. Disse bygga er ofte ikke mer enn 10 i bredden innvendig. Da vil kunne få en bedre utnytting av bygget ved å flytte fôrbrettet ut. Da kan midten av fjøset benyttes til liggebåser for ammekyr, og det monteres gjødselskraper i rennene langs ytterveggen.

Det er også de som har laget spaltebinger til okseoppdrett i eksisterende melkekufjøs. Dette har ofte gitt meget rimelig ombygging av fjøset. Fôrbrettene i disse byggene er gjerne rundt to meter brede. Som følge av dette gir dette mulighet for å mekanisere fôrhåndtering. Dette passer hvor en vil satse på fremfôring av okser.

Et annet rimelig alternativ kan være å nytte det eksisterende fôrbrett i fjøset, samt å bygge en liggeavdeling under et takuttrekk på langsiden av den eksisterende driftsbygningen.

Oppstalling av ungdyr inntil ett år, med liggebåser er også en mulighet. Da støpes det liggebåser langs ytterveggene og monteres gjødselskraper i gangen foran forbrettet. Det gir en forminsket enrekkers-løsning.

Oppstarten krever kapital

Man er nødt til å tenke økonomi i alle ledd i ammekuproduksjon. Hvis en vurderer å starte opp med ammeku, må en tenke på at det koster å bygge opp besetninga. Hvis en velger å kjøpe ungdyr, så går det lang tid før en får inntjening. I denne tida må en også holde fôr, og tilskudda i produksjonen kommer alltid på etterskudd. Startfasen er derfor kapitalkrevende.

Det er en god idè å starte med å lage driftsplan for å se hva en kan forvente av inntekter og utgifter, og for å finne ut om det er økonomi til å satse. Man vil også måtte vurdere hvilken produksjon som gården er best egnet til; med eller uten fremfôring av kalv, valg av rase, og hvilken produksjon som passer i forhold til egen arbeidssituasjon. Muligheter for å delta i en biffring kan være et mulig alternativ for noen.

NLR Agder har et pågående storfekjøttprosjekt. Dette bør være interessant for alle som driver med ammeku, men spesielt for de som er i startfasen. Her kan du få et uforpliktende besøk av rådgiver i forbindelse med prosjektet og en kan delta på erfaringsgrupper, fagmøter og fagturer. NLR har rådgivere innen bygg og økonomi, som kan gi grunnlaget for videre valg.