Isåing
For å redusere fornyingskostnadene kan direktesåing være aktuelt. Ved direktesåing i bestående engbestand anbefales flerårig raigras eller ett og toårig. For et varig resultat anbefales flerårig raigras. Ett- og toårig raigras brukes dersom en tenker å drøye enga ett år til. Ettårig raigras gir raskest etablering og mye struktur utover, mens toårig gir lite struktur og god gjenvekst utover i sesongen. Det kan være aktuelt med ei blanding av ett og toårig Toårig raigras kan overleve en mild vinter, men det kan ikke påregnes i normale år.
For å lykkes med direktesåing, må det ikke være for mye konkurranse fra den etablerte plantebestanden, og det er en fordel med tidlig behandling. Frøet trenger lys og varme og hvis de etablerte kulturgraset er blitt langt vil det gi skygge og for stor konkurranse for det nye frøet. Videre er det viktigste at frøet får jordkontakt, det er helt avgjørende for å få frøet til å spire. Etter såing er det anbefalt å tromle, eventuelt kan et tynt lag med husdyrgjødsel gjøre samme nytten. Etter 1. slått kan man se et grønt teppe i bunnen av enga, dette er nye, skjøre spirer og disse må tas vare på, derfor bør man unngå å kjøre husdyrgjødsel etter 1. slått. Likedan bør man unngå å bruke plantevernmidler etter isåing da de anbefalte dosene i stor grad vil hemme de små grasplantene Ved brakking vil det døende og råtnende plantematerialet frigi spirehemmende stoffer. Derfor må en enten så frøet så raskt etter sprøyting (2 dager) at det har spirt før det gamle plantedekket råtner, eller så må en vente til råtneprosessen er ferdig (ca. 6 uker).
Det er også gjort forsøk på å så inn kløver med varierende resultat. Kløver må sås inn seinere ved høyere jordtemperatur. Dette kan være et aktuelt tiltak nå for å få gjødselkostnadene ned.
Raigras er mest aktuelt i kystnære strøk under 100 moh. Vinteroverlevelsen av raigraset er som regel god første vinteren. Dersom det sås raigras hvert år kan det gå bra å gjøre dette i noe mer høytliggende strøk.
Frø i reinbestand eller blanding?
Det er erfart at ei blanding av flere sorter normalt utnytter jordas vekstpotensiale bedre enn en sort i reinbestand. Bladfaks, raisvingel og strandrør kan ofte bli sådd i reinbestand. Dersom en velger raigras bør en velge ei blanding med flere raigrassorter med rett vinterherdighet i forhold til lokalklima.
Raigrasblandinger eller timoteibaserte blandinger
Ved kysten og litt inn i landet er det svært aktuelt med blandinger av raigras, i hvert fall til produksjonsdyr. Raigras er gjerne førstevalget der man ønsker en yterik eng med god gjenvekstevne. Raigras er utsatt for å gå ut og derfor er det kun de mest kystnære områdene det er særlig aktuelt for. Sjøl med kysten vil raigras gå ut i enkelte år og da er det betydelig risiko om en bare bruker reine raigrasbladinger. Reiene raigrasblandinger som Spire pluss 90, Spire 100 Frøblanding 19 og 23 kan med fordel brukes på bare deler av arealene på driftsenheten. Raigrasblanding med 10% raigras er et greit kompromiss i forhold til å sikre seg mht. vinterherdighet og samtidig oppnå gode ytrerike avlinger. Eksempelvis Frøblanding nr. 15 og 25 og Spire Surfôr normal pluss 10 og Spire Surfôr normal pluss 10. En kan velge blandinger med eller uten kløver. Blandinger uten raigras er også aktuelt ved kysten, og særlig innover i landet. Da er Spire Surfôr normal og Spire Surfôr Beite Normal særlig aktuelle sammen med frøblanding nr. 12, 13 og 14. En annen fordel med å velge ei blanding uten raigras er at en øker varigheten på enga.
Strandsvingel/Nutrifibre
Det har vært mye fokus på nutrifibre i år. Dette er tynnblada standsvingel som har høyere fordøyelighet enn tradisjonell strandsvingel. Som anna strandsvingel har denne treg etablering, og i engåra har den normalt en høyere avling utover i sesongen enn andre blandinger. Derfor er ei slik blanding først og fremst aktuell for et opplegg med tre slåtter. Meravling ved bruk av strandsvingel/nutrifibre er normalt knyttet opp til bedre tørketoleranse ved at plantene har et godt etablert rotsystem. Strandsvingel tåler også bedre oversvømmelse enn timotei, og tåler også bedre 3 slåtter. Strandsvingel er mer vinterherdig enn raigras men mindre enn timotei. En antar at kritisk høyde her i Agder ligger på rundt 250 moh. Strandsvingel / Nutrifibre slås tidligere enn frøblandinger basert på timotei og raigras, og kan med dette være aktuelle for områder der det er kritisk å få til tre slåtter. Strandsvingelblandinger kan være et godt valg særlig til vedlikeholdsfôr til sinku og ammeku. Aktuelle blandinger er Nutrifiberblanding fra Gjølstad gård, Spire Surfôr Robust, Spire Surfôr Fiber Strandsvingel og frøblanding nr. 27. Alle disse blandingene er dominert av strandsvingel.
Hva med beitene?
Til beitene bør det velges blandinger med lavere timoteiandel og gjerne med hvitkløver og rapp. Det må vurderes hensiktsmessigheten av å ha med raigras i forhold til vinterproblematikken. Aktuelle blandinger er Frøblanding nr. 16 og 13 og Spire Surfôr Beite Normal (med eller uten raigras).
Kløver
Verdien av kløver er betydelig. Kløveren kan fiksere mer enn 10 kg N per dekar og nå som gjødsla er kostbar vil det kunne være en god strategi å satse mer på for eksempel 15% kløverinnblanding. Frøblanding nr. 13 har 10% rødkløver og 5% hvitkløver og kan være svært aktuell. Ellers har de økologiske frøblandingene en høy kløverandel. Det er også mulig å kjøpe for eksempel rødkløver og blande inn i de andre blandingene.
Økologiske blandinger:
FKRA: Natura surfôr normal, Natura surfôr/beite pluss 10, Natura surfôr vintersterk. FM: Frøblanding nr. 30 eller 32.
