Hvorfor kalke?
Kalking er kanskje den enkeltfaktoren som kan bidra til å øke avlingene på Agder. På mange gårdsbruk er kalkinga ajour, men om vi ser landsdelen under ett er det stort kalkingsetterslep. Derfor har vi i år særlig fokus på å bidra til økt fokus på å ta dette inn igjen. Kalking bidrar til bedre rotutvikling og bidrar til bedre næringsopptak. Slik sett blir utnyttelsen av mineralgjødsla dårlig uten kalking, og mange får ikke utnytta verdien i gjødsla. Dersom etterslepet er blitt stort blir det etter hvert en stor kostnad å kalke det enkeltåret kalken skal ut. En må se kalkingskostnaden som en kostnad en fordeler ut over tid. Kalk bidrar også bedre jordstruktur, bedre dreneringsevne, redusert giftvirkning av jern og mangan, og mer mikroliv med påfølgende bedre nedbrytning av døde planterester. Kalking bidrar også til at sådd kulturgras lettere står imot konkurranse fra ugras. Vanlig gras på sandjord bør ha ei jord med pH 6, og enda høyere dersom det er kløver og bladfaks i enga.
Kalking . hva, hvordan og hvor mye?
Den beste effekten av kalking får man ved å kalke i åker med påfølgende nedmolding. Da vil kalken fordeles i hele arbeidsdybden til harva. Derfor kan man bruke større kalkmengder ved nedmolding enn ved overflatekalking. Ved overflatekalking vil kalken trenge ned i jorda med en fart på 1-2 cm i året. Derfor er det aktuelt med mindre mengder kalk som overflatekalking. I praksis fra 3-500 kg avhengig av kalktype og veksttype. I gjenlegg bruker en maksimalt ca 1000 kg kalk.
Nye jordprøver er det beste grunnlaget en har for å tildele kalk. Det er derfor lurt å ta en oppdatering av kalkinga når nye jordprøver foreligger. Er det lenge siden det er kalka, er det uansett bare å sette i gang med kalkinga. En skal også være oppmerksom på at moldjord og myr ikke skal ha like høy pH som sandjord og leirjord.
Det er mange kalktyper i markedet og prisene varierer. Det som du som bonde skal betale for er kalkvirkningen samt ev. spredningen. Kalkvirkningen er oppgitt i CaO og i grasdyrking ser man mest på 5 års virkningen. En kan derfor ikke sammenligne tonnpris uten å ta hensyn til kalkverdien.
Er jorda magnesiumfattig, er kalk den rimeligste tilførselskilde for magnesium. I gras bør magnesiuminnholdet minst ligge på 5 Mg-Al jfr gjødslingsplanen. I andre kulturer bør det ligge høyere som f.eks. potet.
Kalken spres som regel i kalkvogn. Granulert kalk og kalk i sekk er veldig kostbart og derfor i praksis kun brukt der en ikke kan komme til med kalkvogn. I vårt område er det vanligste å leie entreprenør eller at en leier kalkvogn sjøl. Et fokus en bør ha i kalkinga er å få en jevn og god spredning, og særlig ved overflatekalking. Da er utstyret som brukes avgjørende og moderne og avansert utstyr brukt av fagfolk vil ha best sannsynlighet for å levere det beste resultatet.
Kalking – når på året?
Det går an å kalke på frosten, men dette er særlig aktuelt på områder som vanligvis er fuktige å komme ut på. Ulempene er at kjøringa kan skade planterøttene, for eksempel timoteien er utsatt for dette, samt at det kan bli stor avrenning på frosset mark når regn / flom kommer. Kalking på telen egner seg derfor ikke så godt til bratte areal.
I hovedsak bør gjerne kalkinga skje i samband med gjenlegget. Overflatekalking bør gjerne skje før graset er i god vekst på våren, eller seinere på hausten om det ikke er for bløtt. Dersom det gis mye kalk midt i veksttida vil vesten kunne bremse opp på grunn av en veldig pH stigning rett etter kalking.
Lønner det seg å kalke?
Alle kjente forsøk viser en betydelig bedre lønnsomhet av kalking, og det lønner seg særlig å kalke ny eng, siden avlingspotensialet der er størst. Siden kalk bidrar til rotutvikling hos graset vil dårlig kalka jorder ha enda større avlingstap enn andre tilsvarende jorder. I slike år kan det fort være svært dyrt å kjøpe fôr. For likviditeten på gården sin del er det lurt å kalke jevnt og trutt, slik at kalkingskostnaden ikke blir uoverstigelig.
Vi oppfordrer bønder på Agder til å fokusere på mer optimal kalking i 2022.
