Når kommuner har ulike rutiner for saksbehandling ved massehåndtering, fører det gjerne til at jordmassene går til kommuner som enten er "snille", eller som har gode rutiner i slike saker. I kommuner som stiller svært strenge krav, har resultatet blitt at masser enten kjøres ut av kommunen, eller til uregulerte (ulovlige?) jordtipper i nærheten.

Det blir bygd ned mye matjord i Norge. Selv om vi kanskje begynner å nærme oss målet om å begrense nedbyggingen til 4000 dekar i året, er dette fremdeles svært mye. Fornuftig bruk av overskuddsmasser til jordbruksformål, og fagmessig god flytting av matjord, kan være med å kompensere for nedbyggingen.

Prosjektet "Jordmasser – fra problem til ressurs" har laget to veiledere eller håndbøker. Nordhordland Utviklingsselskap tok på seg ansvaret for å lage en veileder for offentlig forvaltning og saksbehandling. Denne tar sikte på å hjelpe kommunene til å "behandle like saker likt", gjennom en oversikt over lovverk og forskrifter som gjelder i slike saker. Veilederen gir anbefalinger med hensyn til hvilket lovverk den enkelte sak bør behandles etter. En av målsettingene er at kommunene skal komme i forkant av problemene, gjennom systematisk å innarbeide massehåndtering i kommuneplaner og reguleringsplaner. Veilederen tar også for seg søknadsprosessen, og hva en søknad bør inneholde.

Den andre veilederen er et samarbeide mellom Norsk Landbruksrådgiving og NIBIO, og går på praktiske og faglige spørsmål. Her har vi samlet fagkunnskap og praktiske erfaringer i ei håndbok for håndtering av både matjord og overskuddsmasser. Vi har hatt et spesielt fokus på kysten av Vestlandet og Nord-Norge, ut fra klimaforhold og dominerende jordarter, men boka er relevant også for resten av landet.

Håndboka begynner med en generell del som omhandler jord og jordarter. Her beskrives først de viktigste mineraljordartene, som sand, silt og leire, og hvordan en går frem for å bedømme disse ute i felt. Organisk jord finner en mye av langs hele kysten. Håndboka prøver å få frem forskjellene mellom ulike myrtyper og omdanningsgraden av torvjorda. Det er spesielt viktig å skjønne forskjellene mellom organisk jord med torvkarakter (myrjord), og godt formolda organisk jord eller moldrik mineraljord. Håndboka er også innom andre typer masser, som sprengstein, tunellboremasser og overskuddsmasser fra steinknuseverk.

ord kjennetegnes særlig ved inndeling i naturlige sjikt. På mineraljord vil de øverste lagene (matjorda) få en struktur som skiller de fra jord i djupere lag. Håndboka beskriver også hvordan matjord skal behandles ved uttak, mellomlagring og gjenutlegging

I den praktiske delen tar håndboka for seg planlegging, utforming, drift og avslutning av jordtipper og planeringsfelt til jordbruksformål. Avskjæring av vatn, driftsveier, flomvoller, tippesteder, styring av masser, terrengforming og drenering er viktige stikkord. Noen utbygginger må av ulike grunner legges til dyrka mark. For å ivareta jordvernhensyn blir det da nødvendig å flytte matjorda til andre steder, noe som er både kostbart og faglig krevende. Vi ser også mange tilfeller av midlertidige inngrep på dyrka mark (som f.eks ved fremføring av offentlig infrastruktur), hvor arealene ikke blir satt i stand igjen på en tilfredsstillende måte. Fremgangsmåter ved jordflytting og ved istandsetting av matjord etter inngrep er derfor også med i denne delen av håndboka.

Som rådgivere blir vi ofte tilkalt ved avslutningen av et prosjekt, når grunneier er misfornøyd med resultatet og ikke kan bli enig med tiltakshaver. I de langt fleste tilfellene ser vi da at der enten ikke fins skriftlige avtaler, eller at avtalene er upresise og mangelfulle. Prosjektet har derfor laget utkast til skriftlige avtaler, som er mer presise og omfattende enn hva som har vært vanlig tidligere. Avtalene bør tilpasses i hvert enkelt tilfelle, og være en opplagt del av alle fremtidige prosjekt.

Jordmasseprosjektet har gått over flere år, og har resultert i en bortimot komplett verktøykasse for massehåndtering, enten det dreier seg om overskuddsmasser eller om matjord. Veilederen for offentlig forvaltning, den faglige håndboka og utkast til skriftlige avtaler finner du under.

TT Fjelltippen fra sor2
Godt slåtteland fra grunnlendt og kupert utmark og innmarksbeiter.
TTDJI 0014
Dette var en gang et grunnlendt og forsumpa innmarksbeite. Foto: Marius Knudsen, Meland Kommune.
TT15 kap 3 Eksempel pa toppdekke som ikke kan kalles matjord
Slik skal det IKKE gjøres. Her var god, moldrik matjord – den ble erstattet med grus og stein.