Gjødsling til økologisk hvete. Resultater fra sesongen 2019

Gjødsling til økologisk hvete. Resultater fra sesongen 2019

Annbjørg Øverli Kristoffersen

NIBIO Korn og Frøvekster

Det er behov for betydelig mer økologisk korn produsert i Norge for å dekke markedets etterspørsel etter økologisk fôr- og matkorn. Den økologisk kornproduksjonen utgjorde 1,19 % av den totale kornproduksjonen i Norge i sesongen 2017-2018, og lå på rundt 15 000 tonn korn (Landbruksdirektoratet 2018).

For mathvete er det også et stort udekt potensiale. Produksjonen i Norge av økologisk hvete lå på 3 400 tonn sesongen 2017-2018, men over 90 % av dette ble solgt som fôr. I gjennomsnitt for de fem siste årene har andelen fôrhvete vært noe lavere, rundt 60 %. Det som blir levert som mathvete, er i all hovedsak spelt og spesialkvaliteter av økologisk mathvete. En viktig årsak til at den norske hveten blir brukt til fôr istedenfor mat, er at kornet ikke tilfredsstiller kvalitetskravene til bakeindustrien. Forbruket av økologisk mathvete på rundt 1 500 tonn årlig, må da dekkes av import. Det betyr at det er muligheter for en betydelig økning av norskprodusert økologisk mathvete hvis det dyrkes den kvaliteten som trengs (Norske Felleskjøp 2017).

En viktig næringskilde i økologisk dyrking, er husdyrgjødsel fra egen gård, eller fra en nabo. I tillegg er det en del som kjøper pelletert organisk gjødsel, gjerne som et supplement til husdyrgjødsel. Den pelleterte gjødsla inneholder ofte hønsegjødsel, blandet med kjøttbeinmel og evt. andre næringskilder. Organisk gjødsel frigjør nitrogen utover i vekstsesongen, og hastigheten på frigjøringen påvirkes av både gjødseltype, samt temperatur og nedbør i vekstsesongen, og hvordan forholdene i jorda er for nedbryting av det organiske materialet. Sein frigjøring av nitrogen vil være positivt for oppbyggingen av protein i kornet, men kan være negativt for utviklingen av kornplantene tidligere i sesongen, og kan føre til redusert avlingsnivå, sammenlignet med tidlig frigjøring av nitrogenet.

Det er flere vårhvetesorter som kan være aktuelle i økologisk dyrking. Den mest brukte er Mirakel vårhvete. Dette er en svært lovende sort, som på få år har blitt vårhvetesorten med størst dyrkingsomfang. Den gjør det bra både som konvensjonell og økologisk hvetesort (Russenes m.fl. 2020). Den har flere gode dyrkingsmessige egenskaper og har god bakekvalitet. Den er sterk mot en rekke soppsykdommer. Men den er krevende å dyrke, og trenger god oppfølging for å gi gode avlinger med bra kvalitet (Abrahamsen & Kristoffersen 2018). En annen god vårhvetesort er Krabat. Krabat er en middels lang, stråstiv sort med bra sykdomsresistens og høyt falltall (Lundby m.fl. 2020). Den kan være et bra alternativ til Mirakel om man ønsker å dyrke en annen sort.

De siste årene har det vært flere incentiver for å øke produksjonen av økologisk mathvete. Blant annet har Felleskjøpet økt kapasiteten på mottak av økologisk korn, samt korrigert økotillegget, ut fra økende etterspørsel, og Rema 1000 har økt fokuset på salg av økologiske produkter. Flere prosjekter i regi av Foregangsfylket økologisk korn, Oppland (FFK) har hatt som mål å motivere og bidra til økt økologisk mathveteproduksjon i Norge. Blant annet ble det gjennomført økologisk hvetemesterskap sommeren 2017 for å motivere og stimulere til økt økologisk hvetedyrking (NLR 2017), der NLR stilte med bønder og veiledere og NIBIO med dommere, mens FFK stod for tilrettelegging og finansiering av mesterskapet.

Dette har ført til økt interesse for gode dyrkingsråd for å lykkes med den økologisk mathveteproduksjonen i Norge.

Målet med forsøksserien er å øke kunnskapen om gjødsling i økologisk mathveteproduksjon, slik at hveten kan tilfredsstille bransjens kvalitetskrav.

Forsøk i 2019

I 2019 ble det anlagt tre gjødslingsforsøk i vårhvete, plassert i Østfold, Romerike og Buskerud (tabell 1 og 2). Det fjerde planlagte feltet lot seg ikke anlegge på grunn av svært mye nedbør i mai i Innlandet. Forsøkene ble anlagt på debiogodkjent areal, og åkeren ble behandlet ut fra Økologiregelverket. Forsøksplanen bestod av 6 gjødslingsledd, samt et ugjødsla ledd (tabell 3). Gjødslingsleddene bestod av både husdyrgjødsel fra den enkelte gård (tabell 4) og en kommersiell gjødsel; pelletert hønsegjødsel (Grønn 8K). Det ble sådd to hvetesorter; Krabat og Mirakel. Det var totalt 14 ulike kombinasjoner av sort x gjødsling og to gjentak.

Den flytende gjødsla ble spredd med vannkanner på feltene. Den pelleterte gjødsla ble spredd for hånd. Feltene ble harvet etter vårgjødsling. Det ble brukt forsøkssåmaskin til å så hveten.

Tabell 1. Sådato, høstedato og gjødseltype av den flytende gjødsla brukt på forsøkene

Tabell 2. Analyse av jorda

Tabell 3. Oversikt over gjødslingsleddene

Tabell 4. Næringsinnhold i husdyrgjødsla

Forsøkene ble tresket med forsøkstresker, og kornet ble analysert for standard kvalitetsanalyser ved NIBIO Apelsvoll.

Resultater

Det var store forskjeller i avlingsnivået mellom feltene (tabell 5). Høyest avling ble oppnådd på feltet i Østfold, med i snitt 614 kg korn/daa. Lavest avling ble det på feltet på Romerike, med 272 kg korn/daa. Feltet på Ringerike oppnådde 438 kg korn/daa. Hveten ble dyrket med mål å oppnå matkvalitet. Alle tre feltene klarte minstekravet til hektolitervekt. Proteininnholdet kom over kravet til mat på feltet i Østfold og på Ringerike, mens feltet på Romerike ikke klarte proteinkravet. Falltallet lå over kravet til mat på alle tre feltene. Feltet i Østfold, med høyest avlingsnivå, fikk betydelig legde på slutten av sesongen, mens de andre to feltene ikke ble utsatt for legde.

Tabell 5. Gjennomsnittsresultater for felt 1, 2 og 3 for gjødsla ledd (ledd 2-7)

Sorter

Det var små forskjeller mellom sortene Krabat og Mirakel (tabell 6). Avlingsnivået ble likt mellom sortene på alle tre feltene, selv om det var store forskjeller i totalavling mellom feltene (tabell 5). Mirakel hadde litt høyere hektolitervekt og tusenkornvekt enn Krabat, og også litt høyere proteininnhold. Det var ingen forskjell i modning mellom sortene. Det var ett felt med betydelig legde. På dette feltet ble det mest legde i Mirakel, og det påvirket også falltallet på dette feltet. Det ble ikke registrert noe sykdomsangrep på feltene, verken på Mirakel eller Krabat.

Tabell 6. Resultater fra tre felt i 2019

Gjødsling

Resultatene i tabell 7 viser utslagene for ulike gjødslingsstrategier. Det er gjennomsnittverdier for alle tre feltene. Det var svært liten respons for tilført gjødsel på avlingsnivået. Det samme resultatet gjelder også for enkeltfeltene. Det var ingen utslag på avling for tilførsel av gjødsel på noen av feltene. Modningsgraden ble også lite påvirket av gjødslingsstrategiene. Det var en antydning til litt forsinket modning ved tilførsel av 8 kg N/daa med pelletert gjødsel ved begynnende strekking, men utover det var det ingen forskjeller. Hektolitervekt og tusenkornvekt er begge mål på kornstørrelsen, og ble lite påvirket av ulik gjødsling.

Proteininnholdet var den parameteren som ble mest påvirket av gjødslingen. Alle tre feltene viste signifikante utslag for gjødsling. På to av feltene lå proteininnholdet langt over kravet på 11,5 % på samtlige gjødslingsledd, og økte med økende gjødslingsmengde. På ett av feltene var det bare leddet som fikk tilført 8 kg N/daa ved begynnende strekking som klarte proteinkravet til mat. Dette feltet hadde generelt et lavt avlingsnivå, og det var derfor overraskende at proteininnholdet ikke ble høyere på dette feltet. Lavt avlingsnivå fører gjerne til et økt proteininnhold, mens høyt avlingsnivå kan ha en fortynnende effekt på proteininnholdet.

Avling og proteininnholdet på ugjødsla ledd skilte seg ikke ut fra de gjødsla leddene i 2019. Det viser gode forhold for mineralisering og leveranse av nitrogen sesongen 2019. Dette er også registrert i konvensjonelle gjødslingsforsøk sesongen 2019 (Kristoffersen 2020). Målinger av mineralsk N i jorda ved anlegg av forsøksfeltet ble målt på feltet i Østfold og lå på 2,9-4,3 kg N/daa. Dette feltet ble anlagt allerede 24. april. Dette var en periode med høy lufttemperatur, og det må ha vært gode forhold for N-frigjøring i jorda, selv så tidlig i sesongen.

Tabell 7. Resultater fra tre felt. Ulik bokstav innen hver kolonne betyr at det er signifikante forskjeller mellom leddene

Oppsummering

Forsøkene gjenspeiler den store variasjonen som gjerne oppnås i økologisk korndyrking. I to av forsøkene fikk en høye avlinger, og også et høyt proteininnhold i kornet, mens det i det tredje feltet ble lavt avlingsnivå og lavt proteininnhold. Ulike strategier med flytende og fast gjødsel gav ikke forskjellig avlingsrespons hos kornplantene, men det så ut til å være mulig å påvirke proteininnholdet ved gjødsling med pelletert gjødsel når plantene var i strekkingsperioden. Det er derfor vanskelig å trekke konklusjoner om hvilke gjødslingsmetode som egner seg best for å sikre gode avlinger med høyt proteininnhold i hveten.

Det ble tatt høye avlinger på ugjødsla ledd. Det viser at sesongen 2019 hadde gode forhold for mineralisering og leveranse av nitrogen fra jorda, som har kommet hveteplantene til gode gjennom vekstsesongen.

Mirakel er en lenger og mer stråsvak sort enn Karabat. Ett av feltene fikk betydelig legde på slutten av sesongen, og det var Mirakel som la seg mest. På de andre feltene ble det ikke legde, og dermed ingen forskjell mellom sortene i stråstyrke. Alt i alt klarte begge sortene seg godt, og kan være gode alternativ ved dyrking av økologisk mathvete.

Litteratur

Abrahamsen, U. & Kristoffersen, A.Ø. 2018. Dyrkingsteknikk i Mirakel vårhvete. Jord- og Plantekultur 2018. NIBIO BOK 4(1): 130-141.

Kristoffersen, A.Ø. 2020. Klarer KWS Ozon proteinkravet til mathvete? Jord- og Plantekultur 2020. NIBIO BOK 6(1): 126-130.

Landbruksdirektoratet 2018. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2017. Rapport nr. 9/2018

Lundby, A.M., Bjerke, O. & Weiseth, L. 2020. Kornsorter for økologisk dyrking. Jord- og Plantekultur 2020. NIBIO BOK 6(1):58-64.

NLR 2017. https://www.nlr.no/nyhetsarkiv...

Norske Felleskjøp (2017). Rom for bruk av norsk korn. Rapport. 49 s.

Russenes, A.L., Tangsveen, J. & Weiseth, L. Sorter og sortsprøving 2019. Jord- og Plantekultur 2020. NIBIO BOK 6(1): 26-57.