Mekanisk tiltak mot kveke

02.10.2012 (Oppdatert: 26.01.2016) ,  Jan Erik Mæhlum

Kveke er det eneste rotugraset som kan tynes om høsten hvis forholda ligger til rette. På gårder med økologisk korndyrking må kampen mot kveke og andre rotugras som åkertistel og åkerdylle (purkedylle), pågå kontinuerlig.

I motsetning til tistel og dylle,kan kveka vokse langt utover høsten. I en underkultur kan vi gjentatte gangerpusse av (evt. beite) kveka når ho er på 3-4 bladstadiet, og på det visettvinge kveka til å bruke mest mulig av opplagsnæringa som er i røttene førvinteren. En annen måte å tyne kveka på, er mekanisk jordbearbeiding ved å riveopp og kutte røttene i mindre biter. En kan enten satse på uttørkingsmetoden avrøttene, eller utsveltingsmetoden.

            Uttørkingsmetodener at røttene blir revet opp og lagt på overflata til uttørking, slik at de blirkraftig svekka (helst dør) før de blir pløgd djupt ned. Denne metoden kreversjølsagt en tørr haust, noe de fleste ønsker seg etter denne sommeren.

            Utsultingsmetodengår ut på å rive opp og kutte kvekerøttene i minst mulige biter, som får godjordkontakt og blir lurt til å spire raskt. Her gjelder det samme som når enpusser kveka. La kveka bruke av opplagsnæringa i rotbitene til den har 3-4 bladog gjenta deretter behandlinga (kutte mer og begrave). Her er stubbkultivatorog/eller en tung skålharv mest egna. Denne metoden skal og etterfølges av eiskikkelig og dyp pløying.

 

Tiltak om våren

I Gudbrandsdalen kan ofte høstenvære for kort for å få tatt flere effektive behandlinger med utsulting. Da kanen fortsette til våren. Effekten vil være bedre på våren fordi kveka er”hissigere” og kommer raskt opp igjen. Utsultingsmetoden forutsetter atrotbitene får god jordkontakt og råme slikt at de raskt spirer igjen. I delerav vårt område er det tørt (særlig Skjåk), slik at uttørking av kveka ofte erbest.

            Hardu store forekomster av kveke, kan det være aktuelt å rive opp mest mulig avkvekerøttene med ei vanlig såbedsharv for å tørke dem på overflata. Videre kande harves sammen i hauger som fjernes fra jordet. Det kan gjøres både vår oghøst. Det viktig å ha gode rutiner når en harver slik at en ikke drar med segkvekerøtter fra kantene og inn på ”friskere deler” av jordet. Harv ytterkantenefor seg. Vær obs på erosjon og evt. tap av tilskudd for endra jordbearbeiding.

            Huskat kveka er lyselskende. For de av oss som ikke kan eller vil sprøyte, er detviktig å velge en kornsort som konkurrerer bra. Havre og 6-rads bygg er bedreenn hvete og 2-rads bygg. Godt etablert høstrug (forutsatt god pløying), vilhemme kveka.

 

Forbyggende tiltak

Et aktivt vekstskifte, helst medbåde eng og radkulturer hvor det blir hyppig radrenset, vil gjøre det vanskeligfor kveka. I enga blir kveka slått to ganger i løpet av sommeren og i tilleggofte beitet (delvis utsulting). Hvis vi også får inn ett eller flere år medgrønnfôr m/raigras i vekstskifte, vil det og hjelpe. Raigraset konkurrerer medkveka både om lys og næring.

På garder som driver bare korn ivekstskifte, må en velge sorter og kornslag som konkurrer godt mot kveka, ogvelge sorter som gir tid for mekanisk bekjemping vår og høst. Et år medgrønngjødsling som gjentatte ganger blir slått/pusset (jfr. grønnfôr) er og enmulighet.

           

Tistel og dylle

Mot åkertistel og åkerdylle vil desamme forebyggende tiltak som nevnt over være gunstig. Når det gjelder demekaniske tiltakene, så har det liten effekt å drive brakking på ettersommer/høst mot tistel og dylle. For åkerdylle kan det gjøre vondt verre. Dylla måikke brakkes og kappes i småbiter i hvileperioden på høsten. Det vil føre tilat dylla bare etablerer seg svært tallrikt fra alle rotbitene neste vår.Brakking på vår og forsommer vil være effektivt mot tistel og dylle. Har enproblemflekker, bør disse lukes og eller pusses ned gjentatte ganger slik at planteneutsveltes og aldri får satt frø.

            Densamme strategien må vi ha med kanter og veiskråninger. Disse er en innfallsportinn på jordet for ugraset, enten det sprer seg vegetativt eller med frø.Pussing eller slått av kanter minst en til to ganger i løpet av sommeren (foreksempel etter 1. og 2. slått) vil ha god virkning, sammenligna med at de fårstå i fred og bli til en ”jungel”.