Slåttemark - en naturtype skapt av tradisjon

02.10.2012 (Oppdatert: 26.01.2016) ,  Ingebjørg Jenssveen

Tekst og foto Tanaquil Enzensberger

 

 

Natureng med blomster og strå i alle farger, med humler, flagrende sommerfugler og fuglekvitter. Herfra kommer verdens beste høy. Men tradisjonelle slåttemarker er en truet naturtype. Blomsterengene er i ferd med å bli borte.

 

 

Kulturskaptnatureng

Tradisjonelle slåttenger oppstoi sin tid i utmark ved at folk rydda unna stein, busker og trær. Enga ble den gang ikke pløyd eller spadd om, ogikke gjødsla. Gjødsel var noe man sparte til åkeren. Folk slo og tørka høy avplantene som vokstenaturlig på stedet. Derfor kallervi slikeengerfor natureng. 

                 Naturengakjennes lett på sine mange fargerike markblomster, som prestekrage, blåklokke,rødknapp og knoppurt.I dag er mange av plantene som hører hjemme der blitt uvanlige og sjeldne,og noen av dem ståri fare for å bli utrydda. 

 

Mangfold

Gamle slåttemarkeri hevd er blant våre aller mest artsrike naturtyper. Her kan det være opp til40-45 plantearter på én kvadratmeter. Årlig slått hindrer tilløp til trær,busker og gammelt fjordårsgras. Alle i det mangfoldige fellesskapet får tilgangpå livgivende sollys og plass til å etablere nye frøplanter. Om enga blir gjødslavil antallet av planter falle dramatisk, - noen dryge doser med handelsgjødselkan føre til at mindre enn halvparten klarer seg.  

                 Med plantene følger et endastørre mangfold av småkryp. Sommerfugler, biller, bier, blomsterfluer, humlerog utallige andre insektgrupper trenger engplantene som næring og levested.Rovinsekter, midd og teger, edderkopper, smågnagere og fugler lever godt pådisse. Mangfoldet av vekster og dyr i nærområdet garanterer at ingen avinsektartene blir så tallrike at vi kan snakke om skadedyr.

 

Modernekultureng

I det moderne jordbruket har kulturengaovertatt. Den blir med noen års mellomrom pløyd om, for så å bli sådd til med innkjøptsåfrø. Her gjødsles med kunstgjødsel. Kanskje må sprøyting mot ugras,plantesjukdommer ogskadedyr til. Medtraktor og gravemaskin er det lett å drenere unna vann og rydde bortsteinblokker, steingarder eller gamle rydningsrøyser.

                 Moderne kulturenger erartsfattige, med veldig få planteslag. Den mest påfallende blomstringa ergjerne ”den gule bølgen”på forsommerenmed løvetann og smørblomster. Graset fra handelsfrøet trives best når enga blirgjødslet. Men det gjør også brennesle, hundekjeks, mjødurt og hundegras, som vandrerinn etter hvert og breier seg på bekostning av småvokste slåttemarksplanter.

 

Hvereng er unik

Om det er sørvendteller nordvendt, om det er vått eller tørt, lavland eller fjell, kalkrik ellersur jord, - alle disse og mange andre naturgitte forhold avgjør hvilke vekstersom kan slå seg til. Måten en slåtteng har blitt brukt gjennom tidene har ogsåstor betydning. Når på sommeren ble enga slått? Ble den beitet på våren ellerhøsten? Var disse beitedyra kyr, hest, sau eller geit? 

                 I eng som har vært itradisjonell bruk lenge, kan vi finne helt spesielle lekkerbiskener, som orkidéer,marinøkler, bakkesøte, flekkgrisøre og enghaukeskjegg. Hvor lang tid tar det åfå disse til å etablere seg på et sted med åpen jord? Vi vet det ikke, menregistreringer fra svært gamle forsøksfelt tyder på at det kan ta mer enn 300år. 

 

Tørreller våt

Slåttemarka harvært en økonomisk faktor her i landet i omkring to tusen år. Det begynte dafolk lærte seg å smi sigder og ljåer, den nødvendige redskapen for å kunnehøste høy.

                 Alltid var markene som haddegod vanntilgang de gjeveste. Her var avlingene størst. Mange steder erballblom en sikker merkeart for fuktig, tradisjonshevdet slåttemark. Den hørernaturlig til i høgstaudeskogen opp mot fjellet, men trives godt nede i bygda sålenge marka ikke er drenert. Ballblomenger regnes nå som en truetvegetasjonstype.

                 På tørrere markblir avlingene mindre, men mangfoldet kan bli stort. Her kommer ryllik ogkattefot, tjæreblom og engnellik, tiriltunge, gjeldkarve og mange flereinn.  

 

Lettå ta vare på – lett å ødelegge

Har du engammeldags blomstereng, liten eller stor, i ditt nærmiljø? Da kan du gjøre eninnsats for at denne naturtypen skal være til glede også for framtidigegenerasjoner. Slå enga!

                 I Danmark, England, Tyskland ogNederland gis det ut flotte bøker om hvordan man kan gå fram. Trenden er at detå skjøtte - og ikke minst nyte - ennatureng snart kan bli en like viktig fritidsaktivitet som hagestell. Slå medljå eller slåmaskin når blomster og gras har begynt å frø seg, vanligvis ijuli-august. Slå når været er tørt, så du kan tørke høyet på bakken. Det erviktig at slåtten rakes og tas bort. Blir graset liggende og råtne, får deteffekt som en kompost. Da vil de gjødselømfintlige planteslagene som hører tili denne naturtypen etter hvert bukke under.

                 Slåttemarkene er blitt såsjeldne at de har fått egne lovforskrifter som utvalgt naturtype og en egenhandlingsplan. Til handlingsplanen er det knyttet en tilskuddsordning. Alle somønsker å ta vare på en slik eng kan søke.   

 

 

 

HANDLINGSPLANFOR SLÅTTEMARK

 

 

 

Det finnes knaptnoe land i Nord-Europa hvor det er så stort mangfold innen den kulturbetingeteengvegetasjonen som i Norge. Til nå har biologene kartlagt over 1000tradisjonelle slåttenger, men det er sannsynlig at det finnes vel så mange somikke er registrert. Registreringene kan du se på nettstedet Naturbase.no.

 

 

 

Når vi sier atengene er kulturavhengige, betyr det at de sakte men sikkert vil forsvinne hvisde ikke blir skjøttet på riktig måte. For å bøte på situasjonen har Norge nå påtrappene en egen handlingsplan for slåttemark. I et storstilt samarbeid mellomlandbruks- og miljøforvaltning, fagmiljøer, grunneiere og alle andre som harinteresse av saken er målsetningen å få alle verdifulle gamle slåttemarker iaktiv skjøtsel.

 

                 Handlingsplanen legger opp tilat hver eneste bevaringsverdige slåtteng skal få sin egen skjøtselsplan, enskjøtselsavtale og tilskott som sikrer at den som utfører skjøtselen har betaltfor arbeidet. Gårdbrukerne har gjerne mer enn nok å ta seg til om sommeren. Derdet ikke er mulig for grunneieren å utføre slått og rydding, skal andre kunnepåta seg oppgaven.

 

                 Mange av slåttengene det ersnakk om ligger på bruk som ikke lenger er i aktiv drift. Ofte kan det dreieseg om små restområder. Det kan være en hyttetomt som ligger på en gammelstølsvoll, et bratt hjørne av ellers oppdyrka kulturmark eller en liten lysningsom står igjen etter utslåtten i skogen.

 

 

 

Kjenner du til enslik verdifull slåttemark, ta kontakt med den som er miljøansvarlig i kommunen,med landbrukskontoret eller Landbruksrådgivinga. Da kan du bli med på dugnaden!