Fôrenhetene som forsvant

12.12.2014 (Oppdatert: 26.01.2016) Morten Berntsen

Med årets avlinger innpakka i plast eller lagt under press, kommer sannheten for en dag; årets grovfôrkvalitet svarer ikke helt til forventningene. Både bønder og fagfolk mener været har skylda.

Årets grovfôr har lavere energikonsenstrasjon enn det man skulle forvente. Især for mjølkeprodusenter betyr dette at man må kompensere med dyrere og mer energirikt kraftfôr. I alle tilfeller er en fôrprøve, som viser hva du har å fôre med, å anbefale.

En sammenstilling av årets fôranalyser på Østlandet, viser at energiinnholdet i grovfôret er lavere enn normalt. Årsaken til dette er et høyt innhold av ikke-fordøyelig fiber (iNDF). Innholdet av råprotein er upåklagelig, mens sukkerinnholdet gjerne kunne vært høyere. Tørrstoffprosenten forteller om godt vær under slått, med gode muligheter for fortørking.

Gjennomsnittstall for fôranalyser på Østlandet t.o.m. 19 november. Det er små kvalitetsforskjeller mellom fylkene, men store variasjoner for de ulike kvalitetsparameterne. 

1. slått 2. slått 3. slått
Tørrstoff (%) 40,4 43,2 35,2
Energi (FEm/kg ts) 0,86 0,84 0,88
Energi (MJ/kg ts) 6,08 5,91 6,22
NDF (g/kg ts) 530 503 446
iNDF (g/kg NDF) 170 192 113
Sukker (g/kg ts) 26 67 61
Råprotein (g/kg ts) 156 158 177


Fiberfraksjonen endres
Plantenes cellevegger består i hovedsak av karbohydratene cellulose og hemicellulose. Disse betegnes som fordøyelig fiber (NDF). I unge grasplanter er innholdet av NDF cirka 35 % av tørrstoffet. Etter hvert som planta vokser og utvikler seg, øker innholdet av NDF til om lag 60 %. Samtidig vil økende deler av NDF omgjøres til ikke-fordøyelig fiber, iNDF. Dette skyldes stoffet lignin, som kapsler inn celleveggene. Jo eldre planta er på høstetidspunktet, jo høyere vil innholdet av iNDF være. Høyt iNDF-innhold er imidlertid uønsket, da dette gir fôr med lavere fordøyelighet og lengre tyggetid. Til sammenligning har ubehandlet halm et iNDF-innhold på 300 g/kg NDF.

Varmt vær ga rask vekst
At vær og grovfôrkvalitet henger sammen, er ingen nyhet. Årets høye iNDF-innhold skyldes rask planteutvikling på grunn av varmt og tørt vær. Dermed vil en større del av NDF-fraksjonen omgjøres, i et hurtigere tempo. Dette medfører at plantene ved begynnende skyting inneholder mer iNDF enn de ville gjort i et år med kjøligere vær. Siden været var varmt og tørt store deler av sesongen, har både første og andre slått høyere iNDF-innhold enn ønskelig.

Prognosehøsting ga forvarsel
Stein Jørgensen, grovfôrrådgiver i Hedmark Landbruksrådgiving, så tendensen til høyt iNDF-innhold allerede ved prognosehøstinga før førsteslått.
– En varm og tørr sesong, der grasutviklinga gikk fort og plantene ble stressa, påvirket naturlig nok kvaliteten. Kort oppsummert ble det høstet gode avlinger, men av dårligere kvalitet enn forventet, sier Jørgensen.

Slåttetidspunktet avgjør
At slåttetidspunktet har vært viktig for utfallet i år, er rådgiver Lars Terje Nyhus i Tines Topp Team Fôring heller ikke i tvil om.
– Når planteutviklinga går så raskt som den gjorde i sommer, går også lignifiseringa av den fordøyelige fiberfraksjonen i fôret raskere. De som vanligvis oppnår god kvalitet ved å slå når timoteien er i begynnende skyting, vil i år oppleve en lavere energikonsentrasjon. Skal vi være etterpåkloke, burde bøndene ha slått noe tidligere enn de vanligvis gjør, uttaler Nyhus, men legger til at dette naturligvis må sees i sammenheng med hvilke dyr man produseres fôr til, arealgrunnlag og antall forventa slåtter.
Det er viktig å påpeke at det ligger store variasjoner bak gjennomsnittstallene fra fôranalysene. Det er derfor ingen grunn til å tro at eget fôr samsvarer med disse tallene. For å vite hva du fôrer med, og for å tilpasse andre fôrmidler optimalt til dette, er rådgiverne i Tine og Hedmark Landbruksrådgiving klare i sin tale.
– Ta fôrprøver, oppfordrer de.

Raigras var redninga
Bonde Guttorm Ingeberg fra Ringsaker deltok i «Avlingskampen» (grovfôrkonkurranse i regi av Norsk Landbruksrådgiving, Bioforsk, Yara og Norsk Landbruk, red.anm.) denne sesongen, og er svært opptatt av å produsere nok grovfôr av riktig kvalitet til melkekyrne sine. Han er en av grovfôrdyrkerne som klarte å oppnå svært god kvalitet på førsteslåtten. Analyserapporten viser hele 0,95 FEm/kg ts, med et iNDF-innhold på 36 g/kg NDF og sukkerinnhold på 120 g/kg ts.
– Jeg tror dette har sammenheng med artssammensetninga i enga mi, sier Ingeberg, som satser på en 50/50-blanding av hundegras og flerårig raigras. Raigraset er sukkerrikt, og hundegraset krever at man slår tidlig.
– I sum gjorde nok dette at jeg kom godt ut av det, tilføyer han.

At slåttetidspunktet er alfa og omega for å oppnå ønsket kvalitet, erfarte også Ingeberg denne sesongen. Dårlig vær utsatte andreslåtten, noe som resulterte i et energiinnhold på 0,84 FEm/kg ts. Vanning av enga fram mot andreslått forhindret imidlertid et høyt iNDF-innhold, som endte på 94 g/kg NDF. 

(artikkelen fortsetter under bildet)

Lars Terje Nyhus fra Tine (t.v.) og deltaker i avlingskampen, Guttorm Ingeberg, er enige om at slåttetidspunktet hadde stor betydning for grovfôrkvaliteten i år. Foto: Morten Berntsen


Utfordringer på melkebruk
Årets grovfôrkvalitet er først og fremst en utfordring for melkeprodusenter. For fôringsdyr og andre dyr som ikke skal bli for feite, vil ikke energiinnholdet i årets grovfôr være like avgjørende. En ting er uansett sikkert; fôrenhetene som forsvant må hentes inn på andre måter. Det er kostbart.


Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.