Stiller avlingsnedgangen til veggs

15.12.2014 (Oppdatert: 26.01.2016) ,  Morten Berntsen

Per Anton Aas på Skreia framholder god næringsforsnying og kontroll på ugrassituasjonen som viktige faktorer for å lykkes økologisk. – Jeg gir meg ikke før de økologiske kornavlingene er like høye som de konvensjonelle, sier Aas.

Veloverveid omlegging
Aas startet omleggingen til økologisk i 2009, etter å ha tatt over gårdsbruket fra faren. Omleggingen var ikke gjort over natta.
– Jeg tenkte meg godt om før jeg bestemte meg. Skulle jeg først legge om, ville jeg lykkes også, sier Aas ettertenksomt.
En forsiktig start med noe areal til økologisk gras, ble etter hvert utvidet til økologisk korn og gras på 285 dekar. Han har også konvensjonell kornproduksjon på gården. I fjøset er det en kombinertbesetning med økologisk gris, samt 90 vinterfôra sauer som ankom gården denne vinteren.


Grunn pløying gir gevinst
Forrige generasjon drev pløyefritt i mange år. Etter omlegging til økologisk var det ingen tvil om at plogen måtte fram igjen. Stikk i strid med praksis hos mange andre økologer og anbefalinger fra rådgivere, har Aas valgt å pløye grunt. Han mener fordelene med grunn pløying overskygger ulempen med dårligere rotugraskontroll. Plogen er en Kverneland Ecomat-plog, med tilhørende packomat. Pløyedybden er cirka 15 cm., og kjørehastigheten 10-12 km/t. 

– Denne løsningen gir flere fordeler. For det første tror jeg det er bra for jorda. Det blir mer organisk materiale i topplaget, som sikrer bedre jordstruktur og næringsfrigjøring i plantenes rotsone. For det andre er det tidsbesparende. Med dette opplegget klarer jeg både våronn og fjøsstell alene. Grunn pløying gir også mindre stein i overflata, og et luftigere såbed, sier Aas.
Resten av jordarbeidingslinja bærer preg av rasjonelle løsninger. Erfaring viser at plogen bør kjøres med packomaten, for å få knust klumper før de blir for harde. Såoperasjonen blir gjort med en seks meter bred Väderstad Concord luftassistert såmaskin, med 9,5 cm radavstand. Tromling er helt nødvending på grunn av stein, og gjøres med en He-Va Tip-Roller.
Foruten grunn pløying, framholder Aas næringsforsyning og ugraskontroll som viktige faktorer for å lykkes med økologisk kornproduksjon.



Tallegjødsel er krutt
God tilgang på husdyrgjødsel er en forutsetning, og den torvblanda tallegjødsla fra grisene er alfa og omega. Gjødsla spres før pløying. I tillegg til næringsforsyning, bidrar også fastgjødsla til god jordstruktur.
Aas kvier seg ikke for å ha egne meninger, og påstår at det er planta som skal dyrkes, ikke jorda.
– Her vil nok mange økologer være uenig med meg, sier Aas, men fastholder like fullt at det tross alt er planta som skal levere avlinga, og at man kan ha så god jord man bare vil, uten at avlingene nødvendigvis blir høye av den grunn.
God jordstruktur og våronn på lagelig jord er likevel viktige stikkord i drifta. Å gjøre erfaringer med jordas lagelighet på enkeltskifter, og ta med denne kunnskapen videre, er viktig for Aas.



Holder ugraset i sjakk
I tillegg til god næringsforsyning, må rotugraset være under kontroll. Dette gjelder spesielt etter tresking. 

– Siden pløyinga gjøres konsekvent om våren, kan kveka fort bli stående og kose seg i stubbåkeren utover høsten. Dette unngår jeg ved å kjøre beitepusser i stubben, sier Aas, samtidig som han slår fast at en økolog må ha nulltoleranse for å se rotugras.
Foruten avpussinga, blir det nedlagt en betydelig lukejobb i sesongen. Luking kan være en tidkrevende affære, men Aas er innstilt på å ta den jobben, framfor å pløye dypere. Skålharving blir ikke gjort per nå, men er en av tingene Aas vurderer å innføre. Som et ledd i ugrasstrategien, ønsker han kommende sesong å prøve ut fangvekst i kornet, kombinert med beite til sauen. Fangveksten blir da sådd med såmaskina.
En konkurransesterk åker sørger for at frøugraset sjelden blir et problem. Ugrasharving prøver han å unngå i det lengste, siden jorda er steinrik og legdefaren reell. Han har dessuten erfart at det kan bli mye nyspiring av frøugras etter ugrasharvinga.



Vekslende vekstskifte
Vekstskiftet har til nå vært korndominert. God næringstilgang og en aktiv lukeinnsats mot rotugraset har muliggjort dette. Tilpasninger er gjort underveis, og Aas husker ennå med gru den flotte havreåkeren som la seg paddeflat.
– Etter det gikk jeg over til en strategi med to år bygg gjødslet med tallegjødsel, og deretter ett år med ugjødslet havre, sier Aas.
Han har også prøvd høstkorn i vekstskiftet, men så lenge bygget gir høyere avling, frister det ikke til gjentagelse. Ert ønsker derimot Aas å gjeninnføre i vekstskiftet, forutsatt at sortsmaterialet er stråstivt nok.
Selv om det er korn som er hovedproduksjonen, har Aas positive erfaringer med gras i vekstskiftet. At det har kommet sau til gards gir nye muligheter for et mer allsidig opplegg. Til nå har det kun vært med litt eng for grovfôrproduksjon til grisene. Andelen eng vil nå bli økt, i tillegg til ettårig raigras til beite. Aas har nå håp om at rotugraset skal tynes ytterligere, slik at lukejobben kan reduseres.



Strategisk sortsvalg
Aas strekker seg hele tiden mot ny kunnskap, og stiller gjerne opp som feltvert. Forrige sesong hadde han forsøksfelt med arter og sorter av vårkorn. Selv om feltforsøk anlegges på et optimalt område på skiftet, og resultatene kun er fra ett år, viser avlingstallene at de økologiske kornavlingene hos Aas er høye. 

– Dette var en gylden mulighet for meg til å undersøke hvilke sorter som gjør det godt på akkurat min gård, sier Aas, som ikke overlater sortsvalget til tilfeldighetene. Avlingsnivå, stråstyrke og sjukdomsresistens er egenskapene som vektlegges mest. Han poengterer også at ThermoSeed-anlegget til Felleskjøpet har bedret tilgangen på såvare betraktelig.
Aas poengterer viktigheten av å gjøre erfaringer på egen gård, supplert med god rådgiving.
– Spisskompetanse hos rådgiveren er viktig. Enkeltgårdbrukeren må bli sett, og rådene som blir gitt må være realistiske. Samtidig er det viktig å tørre å gå egne veier for å oppnå høye avlinger, avslutter Aas med glimt i øyet.