Klar, ferdig, beitestart

08.05.2020 (Oppdatert: 08.05.2020) Oddbjørn Kval-Engstad

Den kommende måneden skal mange dyr ut på beite i Innlandet, og det er viktig å gi gode vilkår både for planter og dyr. Suksess på begge fronter gir også pluss i økonomien, men krever god planlegging og stadig tilpassing.

Foto: Oddbjørn Kval-Engstad

Gå over beiteareal og lag en tiltaksplan

Godt fôropptak krever god tilgang på beiteplanter, så beiteareal må sjekkes så fort snøen er borte og seinest når veksten starter. Du trenger ikke vente på vekststart for å se trakk- eller vinterskader, faktisk er det lettest å se soppskader rett etter snøen har gått. Er det tynt plantedekke bør du også vurdere og notere mulig årsak – er det kanskje hard haustbeiting som har skylda ? Holder det med reparasjonssåing eller flekksåing eller trengs full fornying ?  Med reparasjon- eller suppleringssåing er det viktig å utnytte spireråmen tidlig. Hull i plantedekket må tettes – hvis ikke du hjelper til ordner ugras den saken. Bruk ettårig raigras der det er snakk om å tøye varigheten én sesong, eller du vet du må supplere hvert år. Det er for øvrig gode erfaringer fra kystområder med å kaste på frø på kulturbeiter og la sauen stå for «jordarbeidinga».

Sett opp beiteplan

Når du kjenner tilstanden på beitearealene kan du sette opp plan for beitebruken: hvor mye areal trenger du fra våren og utover sommeren, og hva gjør du med beitetid, tilleggsfôring og anna areal hvis eller når normalt beiteareal gir for lite fôr. Og kanskje skal du vurdere endring av beitesystem for å bedre beiteproduksjon og -utnyttelse ?  Generelt anbefaler vi å starte med litt snaut areal for å få god avbeiting, og ha en plan for bruk av tilleggsareal etter hvert. Les mer om arealbehov og skiftebeiting her.

Gjødsle tidlig

Satser du på tidlig beiteslipp er det viktig å få i gang plantene med tidlig gjødsling, så snart det er kjørbart. Har du erfaring med at beiteplantene vokser raskere enn fôropptaket, kan utsatt gjødsling gi litt utsatt vekst, men vekslende vårklima gjør at det ikke er en sikker strategi. Og det er svært viktig at nitrogen er tilgjengelig for god busking av plantene. Bruk små mengder, inntil 5-6 kg N/daa på godt, men kløverfattig beite, gjerne med en relativt kaliumfattig gjødseltype for å redusere fare for beitekrampe.

Husdyrgjødsel og kalk

Du kan bruke husdyrgjødsel på beiter, men må spre tidlig og med godt vassblanda gjødsel om du skal unngå vraking. Tenker du å spre på innmarksbeite (etter tilskuddsdefinisjon) må det først godkjennes som spredeareal av landbrukskontoret. Jorda i varige beiter får ofte låg pH, mens de beste beiteplantene krever høg pH, så overflatekalking er aktuelt der det er mulig å komme til. Vi kjenner ikke til problem med dyr eller avbeiting etter de små mengdene det er snakk om (inntil 300 kg/daa), men den akutte virkningen for plantene er ikke større enn at du kan kalke i perioden dyra ikke er på det aktuelle arealet.

Ugrasbekjemping

Med tidlig beiteslipp kan det være vanskelig å komme til med kjemisk ugraskamp, da ugrasa må være store nok til å få effekt samtidig som behandlingsfrist på minst 7 dager setter grense for hvor tidlig du kan slippe. I en del tilfeller er det snakk om å hemme ugras slik at ønska beiteplanter får overtaket. Enkelte ugras, som tistel, kan du ta jevngodt mekanisk, og noen skadelige ugras må vi fjerne før dyr slippes på arealet.

Se over gjerder og ha klart opplegg for vatn og tilleggsfôr

Dyr «på rømmen» skyldes to ting: for dårlige gjerder og for lite fôr. Spesielt gardens yttergjerder er viktige, og alle erfarne og ansvarlige beitebrukere tar en runde hver vår. Innafor garden kan vi i stor grad bruke elektrisk gjerde, som i de fleste tilfelle er mer mentale enn fysiske stengsler for dyra. Det er derfor svært viktig med godt nok materiale i el-gjerder, enten det er apparat, påler eller tråd og band. Vanlige feil er dårlig jording og lettvint skjøting. Følg anvisningene fra seriøse produsenter, som typisk er 3 meter jording (dvs jordkontakt) for et vanlig gjerde. Husk også at tørr, skarp jord leder dårlig, så oppfukting av jorda rundt jordspyd/-ledning kan øke effekten betraktelig. Raskt sammenknytta band og tråd gir som regel svært lite kontaktflate og ledningsevne, og slike gjerder «tikker» som regel i større eller mindre grad.

Før du slipper på dyra må sjølsagt opplegg for vassforsyning og tilleggsfôr være på plass. God tilgang på reint drikkevatn er svært viktig for fôropptaket. Vær og vekst er ikke forutsigbart, så de aller fleste må forvente behov for tilleggsfôring i perioder. Ikke minst er det snakk om smakelig strukturfôr, slik at vomma kan fungere. Til mjølkedyr kan det meste gis på fôrbrettet, mens en fôrhekk ute er vel så aktuell til sau og ymse storfe. Pass da på at fôret kan holdes hygienisk og appetittlig.

Slipp tidlig, flytt og hold beitetrykket

Beiting fra våren er den beste måten å fremme de beitetålende plantene og beitetilpassa vekst generelt. På godt beite anbefaler vi derfor beiteslipp på 8-10 cm med storfe og 6-8 cm med sau, og så skal dyra flyttes videre når graset er nede på 4-5 cm. På våren er skiftebeiting svært gunstig, med 2-3 dager beite og 10-12 dager hvile slik at plantene kan ta seg igjen. Utover sommeren passer innslipp på ca 15 cm til storfe, mens beite over 25 cm innebærer mye vraking (med mulig unntak for restriktiv stripebeiting). Fra starten av trengs uansett overgangsfôring, så derfor kan vi slippe tidlig, når det ikke er nok fôr ute. Blir beiteslipp utsatt, f.eks. pga nedbør, er det svært aktuelt å redusere beitearealet for å få god nok avbeiting. Det er viktig å ha godt nok beitetrykk om vi vil ha gode beiter, men sjølsagt ikke for høgt.

Beitepuss og andre gjødsling

Med et godt beiteopplegg, der riktig beitetrykk (antall dyr i forhold til tilgjengelig avling) er nøkkelfaktoren, greier vi oss uten beitepussing den første måneden. Da må imidlertid redskapen være klar til å ta vrakgras, evt ugras m.m. Etter den pussinga er det også tid for andre gjødsling, enten det er til fortsatt beite eller slått. Skal det beites videre, gjødsles med 4-5 kg N/daa til godt grasbeite som skal vare en måned.

Planlegg høstbeitet nå

Skal plantene overleve flere år, bør vi unngå eller begrense slått og beite på høsten, særlig i innvintringa. Det stemmer ofte dårlig med tid for hjemhenting fra utmarksbeite. Derfor bør de fleste ha noe grønnfôrbeite (i praksis raigras) på høsten. Det er spesielt viktig ved sluttfôring på denne tida, mens voksne mordyr gjerne har det best på innmarksbeite.

Vær nøye med gjenlegg til beite

Frøblandinger tilpassa beitebruk inneholder mye smått frø, som må såes grunt. Så vi minner om at uansett når du sår, så må du være særdeles nøye med å skape et godt, jevnt såbed og legge frøet maks 1 cm djupt.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.