Bondens klimatiltak

19.12.2016 (Oppdatert: 19.12.2016) Harald Solberg

Hanne og Olav Vold ble i november kåret til årets klimabønder i Hedmark 2016. – Våre ambisjoner har i hovedsak vært best mulig agronomi i tillegg til å bli mest mulig selvforsynt med energi og kraftfôr. At vi da ble vinnere av klimaprisen kom derfor overraskende, men var selvsagt hyggelig, sier Olav Vold.

Olav Vold (t.v.) ble kåret til årets klimabønder i Hedmark 2016. Her sammen med rådgiver Harald Solberg i en høsthveteåker. FOTO: Åsmund Langeland

Slik begynner praten mellom årets vinnere og klimarådgiver Åsmund Langeland i NLR Innlandet. Åsmund satt i juryen som valgte ut årets vinnere blant flere gode kandidater, spredd over hele fylket. 

Hanne og Olav Vold driver nå kornproduksjon på 1350 dekar. De produserer høst- og vårhvete, bygg, oljevekster og gras. De har også 150 dekar som stilles til rådighet for en nabo som driver med løk, mot at hans jord forpaktes av Vold. I tillegg driver de smågrisproduksjon og de leier ut både lagerbygg og bolighus tilknytta eiendommen. Korntørka har kapasitet til å ta unna for noe leietørking i tillegg til tørking av alt eget korn. 

 

God agronomi

NLR har i mange år hatt god kontakt, hovedsakelig med Olav, da han har vært veldig opptatt av tiltak som kan gi økt avling. Ofte ligger han helt i avlingstoppen av feltverter. Han er heller ikke redd for å prøve nye og høytytende vekster. Høsten 2015 sådde han 150 dekar av fôrhvetesorten Jantarka. 

– Den største klimaeffekten vi har oppnådd er å fjerne 50 vogntog fra trafikken, sier han, med henvisning til at fôrhveten går rett inn i svineproduksjonen. 

– Vi tar analyser av kornet og kjøper premiks som passer godt til de kvaliteter vi har til rådighet. Da slipper vi å kjøre eget korn til kornmottaket på Stange og få det igjen som kraftfôr fra Kambo, sier Olav. 

Som i mange kraftfôrdiskusjoner ellers kommer diskusjonen videre inn på muligheten for å få dekket mer av råvarebehovet selv, og korn- og klimarådgiveren har erfaringer å dele med bonden:

– Du har mulighet til å dyrke både erter og åkerbønner som proteinkilde. Veksttida er lang for bønner, men ned mot Mjøsa ligger forholdene til rette for de fleste vekster som blir dyrket i Norge, forklarer Åsmund Langeland. 

– Den største klimaeffekten vi har oppnådd er å fjerne 50 vogntog fra trafikken. 

 

Optimal N-utnyttelse

Samtalen dreier inn på ny teknikk, som også vinnerne benytter seg av og som kan være nyttige redskap for å redusere klimaavtrykket. De har investert i GPS på både traktorer og tresker.

– Etter å ha installert GPS ser vi at vi tidligere har kjørt med for mye omlapp ved såingen. Det fikk jo konsekvenser videre utover i sesongen, med både delgjødsling og sprøyting. Med GPS påmontert kjører vi alle operasjoner mer nøyaktig: Utnyttelse av såmaskinbredden og vi legger ikke sprøytespor lenger, men kjører sprøyte-/gjødslingsspor med riktig avstand. Vi sparer gjerne inn et sprøyte-/ gjødslingsdrag på denne måten. I tillegg leier vi en kar til å gjødsle hveta med N-sensor. På den måten tror vi at utnyttelsen av næringen blir mer optimal, sier Vold.

– Bedre utnyttelse av alle innsatsfaktorer, og spesielt nitrogengjødsel reduserer utslippene av klimagasser, forklarer Langeland.

Hos en svineprodusent er bruk av husdyrgjødsla viktig, så Åsmund lurer på hvordan husdyrgjødsla blir disponert for å passe inn i målet om best høyest mulig N-utnyttelse.

– Vi har sluttet å spre på høsten, bortsett fra begrenset mengde til høstkorn. Vi har gjødselkum som dekker behovet, samt godt og vel normalnedbør i vårt område. Vi har også investert i slepeslangeutstyr. På den måten reduserer vi pakkeskader fra spredning om våren. GPS hjelper oss også til å holde riktig avstand ved spredning, spesielt når vi sprer i voksende grøde hvor det kan være vanskelig å se dragene. Vi har også selv erfart  betydelig bedre effekt av husdyrgjødsla ved raskest mulig, kontra sein nedmolding, sier Olav mens vi fyller kaffekoppene igjen.

– Spredning på våren og rask nedmolding reduserer også behovet for mineralgjødsel og virker derfor positivt på klimaregnskapet på gården, supplerer Langeland.

 

Grøfting

Pakking. Åsmund tygger litt på temaet:

– Har du gjort flere tiltak enn slepeslange for å redusere risikoen for pakking? Får du utnyttet det tekniske utstyret på noen måte her?

Olav har nok sett fram til spørsmålet, for her har han lagt inn stor innsats.

– Vi har kjøpt jord de seinere årene. Arealene har gitt lavere avling enn de vi hadde fra før, så vi har systemgrøftet alt nytt areal. Hvert år har vi grøftet betydelig areal, noe som har vært helt nødvendig. Jeg ser også av avlinkgskartene fra treskeren at vendeteiger gir lavere avling. Til neste år vil jeg derfor benytte GPS til å kunne så vendeteigene til slutt, etter å ha harvet dem opp igjen.

Videre kan han fortelle at det er investert i tvillingdekk på alle fire hjulene til den største traktoren, og alle dekkene tåler trykk på under ett kilo. Treskeren har også brede hjul som gir god bæreflate og minst mulig pakking. Om man ikke kan se effekten av dette i en tørr høst, vil det helt sikkert komme igjen våte høster. 

– Grøfting er et godt klimatiltak. Lystgass er en farligere klimagass enn CO2 på kort sikt. Grøfting reduserer faren for jordpakking og at jorda blir stående vassmettet over tid. Effekten er vesentlig redusert fare for lystgassproduksjon, forklarer Åsmund Langeland.

 

Biobrensel

Rundt år 2000 kostet både olje og strøm så mye at lønnsomheten i å bruke biobrensel som varmekilde var god. På Gaustad Nordre ønsket brukerne å bygge ny korntørke. Samtidig ønsket de både å kunne fyre mer til smågrisen og å være selvforsynt med energi til fyring. Resultatet ble et halmfyringsanlegg, som også kunne brenne trevirke. I år ble fyrkjelen fornyet, slik at den nå produserer 550 kW. Den varmer opp 4.500 m2 i drifts- og bolighus (6 bygninger), samt korntørka. Med økt størrelse må de samle 550 rundballer, i tillegg til å fyre med tørrgran. 3 kg halm erstatter ca 1 liter olje. De roterer hvor halmen blir sanket, slik at halmen blir moldet inn igjen ca et av tre år.

– Kapasiteten er slik at vi også tar på oss litt leietørking av korn, sier Olav.

– Automatikken i tørka er nødvendig når man fyrer slik vi gjør, noe som gir mer variasjon i varmen enn når man fyrer med gass, olje eller strøm. Men vekt og vannprosent inn og ønsket vannprosent ut gjør at tørkinga stopper til rett tid, så det fungerer helt perfekt. I 2015 tørket vi 1.200 tonn korn. For leietørking tar vi 75 prosent av tørketrekket i tørketabellene til kornkjøperne, sier Vold.

 

Framtidstanker

Å tenke klimavennlig handler om å gjøre tiltak hvert år. 

– Eksempelvis står N-gjødsel for de største klimautslippene i planteproduksjonen. Riktig gjødsling er derfor et av de viktigste klimatiltaket i alle kulturer. Gjødslingsstrategi, det vil si riktig mengde, riktig tidspunkt og selvsagt best mulig utnyttelse, vil være viktig for å holde utslippene nede. Store avlinger, slik som Olav tar, er beste måten å holde utslippene pr kg produsert avling, nede, sier Åsmund Langeland.

Selv om Hanne og Olav Vold har gjort mange klimavennlige grep i egen drift, stopper ikke utviklingen her.

– Stange Energi har gått ut med tilbud om å begynne å produsere solenergi. Vi har flere hus som kunne egnet seg og tygger litt på om dette er aktuelt for oss. En avgjørelse vil komme i løpet av vinteren, sier han.

Noe annet de har vurdert, er klimaregnskap på gården. Så langt har har de ikke blitt med, selv om NLR Innlandet har hatt tilbudet. Når klimatanken nå har kommet lenger fram, syns de det kan være spennende å se hva en slik gjennomgang vil vise.

For alle brukere av elektroniske hjelpemidler i traktor og annet utstyr, har Olav også en erfaring å dele. 

– Alt teknisk utstyr, GPS, sensorer, styringsenheter til ulike maskiner krever også mer og mer vedlikehold av kunnskap. Det betyr at årlig gjennomgang i forkant av sesongen er viktig for å få utnyttet utstyret, avslutter han.

 

LES OGSÅ: Ti tips til en mer klimasmart våronn

LES OGSÅ: Smartere kjøring sparer både lommeboka og miljøet



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.