Krevende skadedyrsprøyting om vinteren

21.12.2016 Morten Berntsen

Selv om vi skriver desember i kalenderen, er ikke sprøyta pakket bort. Bringebærprodusent Rune Hagelund, i Gaupen i Ringsaker, er ute for å bekjempe én av de store skadegjørerne i sin produksjon: bringebærbladmidd. Jørn Haslestad, bærrådgiver i NLR Innlandet, veileder.

God avsetning av sprøtyevæsken krever god teknikk og nøyaktig innstillling. FOTO: Morten Berntsen

Se video om sprøyteteknikk: 

 

– Vi har fokus på plantevernarbeid selv utenom vekstsesongen, sier Jørn Haslestad. 

Han følger dyrker Rune Hagelund tett i arbeidet. Det er nemlig krevende sprøyting som nå skal utføres. 

– Her må det investeres tid for å få til et godt resultat, supplerer Haslestad. 

 

LES OGSÅ: Bladmidd i økologisk bringebærdyrking (Temaark Bioforsk / NIBIO)

 

Bringebærbladmidd

Glen Ample, sorten med størst dyrkingsomfang her i landet, er svært mottakelig for bringebærbladmidd. Symptomene er lyse flekker på bladene, og ved store angrep vil også bærene bli skadet. 

– Vi kan bekjempe skadegjøreren i vekstsesongen. Da befinner midden seg på undersiden av bladene, og er dermed vanskelig å treffe med sprøytevæska, forklarer Haslestad. 

Når bladene faller av plantene på høsten, søker hunnmidden tilhold i knoppskjellene ved knoppfestet. Her overvintrer de til neste sesong. Etter flere år med forsøk har Norsk Landbruksrådgiving Vest i samarbeid med NIBIO funnet ut at det er mulig å drive sanering av skadegjøreren også utenfor vekstsesongen. 

 

LES OGSÅ: Tåkesprøyte eller bomsprøyte til bringebær?

 

Badekareffeeffekt

Det er relativt enkle midler som brukes i sprøytinga. Enten kan man velge ei blanding med olje og såpe, eller et svovelholdig preparat kalt Thiovit. Felles for begge, er at man klarer å dynke knoppene, som sitter langs skuddene, i sprøytevæske. 

– Vi må få en god væskeansamling rundt knoppen, slik at vi oppnår en badekareffekt. Det vil kvele midden, forklarer rådgiveren. 

Behandlingen bør repeteres etter ti dager, eller man kan kjøre éi behandling på høsten og følge opp med ny behandling på våren – før knoppsprett. 

– Ved god dekning, noe som er mer enn en ofte klarer i vekstsesongen, har forsøk vist at vi har 90 prosent effekt på behandling utenfor vekstsesong, sier Haslestad. 

 

God sprøyteteknikk

For å lykkes med å få en god dekning av sprøytevæska, er det avgjørende med god sprøyteteknikk. Framdriftshastighet, sprøytetrykk, dysetype og forstøving er alle momenter som å betraktes ved innstilling av sprøyta. I tillegg kommer ytre faktorer, som for eksempel vind, som er med og påvirker resultatet. 

– Når vi sprøyter i et så åpent plantebestand som nå, vil vi lett kunne få avdrift av sprøytevæska allerede ved to sekundmeter vind. Det gir dårlig avsetting av sprøytevæska og redusert effekt på den ene sida av raden, forklarer Jørn Haslestad. 

Rådgiveren anbefaler at de som bruker tåkesprøyte, skrur av vifta og kun distribuerer sprøytevæska med trykket fra sprøyta, fordi plantebestandet er for glissent. 

– Det er utfordrende, og dyrkeren må bruke tid på innstillingsarbeidet for å oppnå et godt resultat. Hvis man ikke har kontroll på hvor god dekning man har av sprøytevæska på skudda, kan hele sprøytejobben være bortkastet, avslutter Jørn Haslestad. 

 

LES OGSÅ: Optimal sprøyteteknikk i bringebær

 

 

Innstillinger ved ulike sprøytetyper

Anbefalt innstilling Bjerknesbom:

Fem dyser med ca. 2 omrdreininger åpning på dysas vingeskrue. Ca. 10 kg trykk og ca. 4 km/t hastighet. 

 

Anbefalt innstilling tåkesprøyte:

Viftehastighet = 0 m/s. Dyser: 4 stk. Albuz ATR rød 80. Trykk: ca. 13-14 kg. Hastighet ca. 3 km/t.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.