Ha fokus på tørrstoffprosenten når du velger ensileringsmiddel

03.04.2019 (Oppdatert: 03.04.2019) Stein Jørgensen

Mye grovfôr blir høsta med så høgt tørrstoffinnhold at tilsatt ensileringsmiddel bør ha virkning mot varmgang. Mot mugg er det viktigst å minimalisere oksygentilgang, det vil si bruke nok plast. God fordeling av tilstrekkelig dose ensileringsmiddel er viktig for å oppnå tilsikta virkning.

Flere høster stadig tørrere fôr, og kanskje er tida inne for å finne et annet ensileringsmiddel? Illustrasjonsfoto: Morten Berntsen

Saken er første gang publisert i Grønt i fokus nr. 1 - 2019. 

 

Fôranalysestatistikken har alle de tre siste åra vist gjen- nomsnittlig tørrstoff over 30 % i innsendte prøver av første og andre slått fra Østlandet. Til og med tredje slått ligger opp mot eller over 30 % tørrstoff. Det tilsier at flere bør basere seg på midler for«tørt» fôr når de kjøper hovedpreparatet. I mange tilfeller kan også midler for over 30 % tørrstoff brukes om du blir nødt til å høste under dårligere forhold ved at doseringa økes, da de har komponenter som også virker på våtere fôr. Motsatt fungerer det ikke, og det har flere erfart i praksis. Hvis du har mulighet, så kjøp midler for to tørrstoffnivå så du har mulighet til å veksle hvis været endrer seg i løpet av slåtten eller sesongen.

Flere bør basere seg på midler for tørt fôr når de kjøper hovedpreparat

Se video nederst i skade om hvordan du kan finne tørrstoffinnholdet i graset ditt. 

 

Ensileringsmidler og tørrstoffinnhold

I tabellen er det en oversikt over en del ensileringsmidler som var på markedet i 2018. Her finnes flere, både kjemiske og biologiske. De som er merket med Ø er registrert for bruk i økologisk drift, for videre oversikt gå inn på https://debio.no/driftsmiddelregisteret/. Vi gjør opp merksom på at det ikke er noen godkjenningsordning for midler til økologisk drift – produsenten/leverandøren er ansvarlig for at middelet er innafor økologiske krav.

Mange av de bakteriebaserte midlene har i et og annet forsøk gjort det bra. Men vår påstand er at un- der vanskelige forhold kommer vi ikke utenom de med syrevirkning, heller ikke i økologisk drift. Uansett er det viktigste ved ensilering å gjøre de rette tinga til rett tid. Ensileringsmiddel sikrer resultat av godt arbeid, men er ingen forsikring for topp gjæringskvalitet. HUSK: ingen midler kan gi 100 % redning av dårlig ensileringsteknikk og -arbeid.

 

Tabell 1: Oversikt over noen av de tilgjengelige ensileringsmidler i 2018. Midler merket med Ø er registrert for bruk i økologisk drift. 

Kjemiske, under 30 % ts Kjemiske, over 30 % ts, med effekt mot gjærsopp (og noe mugg) Biologiske og kjemiske, over 23 % ts Biologiske midler, 30-40 % ts. Usikre under vanskelig forhold
Syrer: Syrer: Feedtech Silage F22 Animal Biosa ensil Ø
Ensil 1 Ø Ensil Pluss Ø Kofasil Combi Feedtech Silage F 3000
Gras AAT-Lacto  GrasAAT Plus Sil-All 4x4 Ø Kofasil Lac Ø
Gras AAT EC Ø GrasAAT SX Ø Sil-All Fireguard Kofasil Life
  SoftAcid 4+   Silomax IQ / Stabil Ø
Andre: Andre:    
Xtrasil / Kofasil LP Xtrasil / Kofasil Ultra (til 65 % ts)    

 

Be om dokumentasjon

Særlig innafor biologiske ensileringsmidler kommer stadig noen nye navn på markedet, med selgere som ikke alltid besitter fagkunnskap. Er du i tvil, så be om dokumentasjon for påståtte effekter, og ta gjerne kontakt med våre rådgivere. Ofte er dokumentasjon utenlandsk, der sammenligninga er fôr uten tilsetning. Ulike preparat basert på mjølkesyrebakterier har vært testa under norske forhold siden midten av 80-tallet, og grovt sett fått samme resultat: bedre kvalitet enn uten tilsetning, sterkere gjæring og større sukkerforbruk enn kjemiske midler, og stort sett bra gjæringskvalitet under gode høsteforhold (tørt, sol). Vi sjekker inniblant danske og tyske oversikter, og finner ikke alltid preparatene som markedsføres i Norge der. For eksempel fantes fjorårets store nykommer Silomax verken på liste over midler markedsført i Danmark eller den frivillige godkjenningsordningen i Tyskland.

 

Effekten på doseringa

Ved lavt tørrstoffinnhold og våte, vanskelige forhold er tilsetting av rett ensileringsmiddel alltid et lønnsomt tiltak, forutsatt at du får god fordeling av ensileringsmiddelet i grasballen eller -lasset. Bakterieaktivitet er avhengig av vatn, og når graset er vått har bakteriene god tilgang. I starten av ensileringa er vi avhengig av rask pH-senkning for å unngå formering av smørsyrebakterier, og at disse bakteriene går over i sporeform. Rask pH-senkning begrenser ikke minst den totale gjæringa. Riktig (lav nok) pH reduserer aktiviteten til alle mikroorganismene, og dette hemmer nedbryting av protein og forbruk av suk- ker. Mjølkesyrebakteriene er våre viktigste hjelper uansett tilsetting, og tåler lågere pH og bruker sukker mer effektivt enn andre bakterier i ensileringa.

 

Øke dose?

Er fôret veldig vått, kan vi få god effekt av å øke dosen av syre utover vanlig anbefaling. Den økte doseringa begrenser gjæringa og bevarer sukker i enda større grad. I enkelte forsøk er det registrert virkning (med økt protein- og fett-%) i næringsrikt gras der økt dosering kan lønne seg helt opp til 40 % tørrstoff når fôret brukes til høytytende kyr. Mens i næringsfattig gras får vi ikke samme effekt dersom tørrstoffinnhold er over 30 %.

 

Unngå underdosering

Underdosering av ensileringsmiddel er en vanlig brukt metode for å redusere kostnadene. Dette kan gjøre vondt verre, og resultere i en dårligere surfôrkvalitet enn om vi hadde ensilert uten tilsetning. Ved bruk av syremidler vil vi redusere all gjæring, også melkesyregjæringa, selv om det er smørsyregjæringa som blir mest hemmet. Bruk av 1-2 liter pr. tonn av et maursyreholdig middel hvor anbefalt dosering er 4 liter, vil resultere i så sterk hemming av mjølkesyregjæring at det tar mange dager, kanskje uker, før pH kommer ned på et nivå som fullstendig hemmer smørsyregjæring. pH ligger imidlertid så høyt i denne perioden at smørsyresporene blir mer aktive og går over til bakterieform, og vi får oppformering av smørsyrebakteriene. Når pH etter lang tid kommer ned mot 4,5 eller lågere vil disse bakteriene igjen gå over i sporeform, og vi har fått et fôr med høyt sporeinnhold.

Hvis dette graset inneholdt tilstrekkelig mengde sukker, kunne vi ved ensilering uten tilsetning ha oppnådd så rask melkesyregjæring at vi etter 2-3 dager hadde fått senket pH tilstrekkelig til å stoppe oppformeringa av smørsyrebakteriene. Skal du bruke syreholdige tilsetningsmidler må du bruke så store doser at de fungerer etter hensikten. Det vil si så store mengder at pH umiddelbart blir senket så lågt at oppformering av smørsyrebakterier eller produksjon av smørsyre ikke finner sted. Det samme gjelder ved bruk av Kofasil-/ Xtrasil-preparater. Ved underdosering vil nitritt-mengden bli så låg at den ikke hemmer veksten av smørsyrebakteriene. Mengden er imidlertid stor nok til å hemme melkesyre-bakteriene og dermed hindre et raskt fall i pH. Mengdene Na-benzoat og Na-propionat blir også for små til å ha noen vesentlig effekt på gjær- og muggsopp. Vi må over visse konsentrasjoner av de ulike stoffene før de har effekt som ensileringsmiddel.

 

Høyere tørrstofftap uten

Forsøk gjennom mange år viser at rett bruk av riktig mid- del har så positiv effekt at det er lønnsomt. I et forsøk gjennomført på Sveriges Lantbruksuniversitet Skara i 2015 var tørrstofftapet under ensileringsprosessen 35-40 prosent høyere i grovfôr uten bruk av ensileringsmiddel sammenlignet med bruk av kjemiske midler, i fôr med 32 prosent tørrstoff. Slike forsøk blir gjort med små glassbeholdere, og svært lite annet

kan påvirke. I praksis kan vi anslå at differansen utgjør 4-5 kg tørrstoff pr. rundballe. Ved bruk av kjemi- ske ensileringsmidler vil du derfor få mer melk pr. rundballe. Dette er god ressursutnyttelse istedenfor å la dette «brenne» opp i lagring- sperioden. Dette er bare én effekt av bruk ensileringsmiddel. Det kan nevnes mange flere, for eksempel økt fôropptak, mer sukker, økt tilvekst, mindre sporer og mindre varmgang, for å nevne noe.

 

Finn tørrstoffinnholdet i graset ditt. Vi viser deg hvordan: 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.