Tørt fôr, med normalt protein, men redusert energiverdi

30.11.2018 , Oddbjørn Kval-Engstad

Grovfôret fra Innlandet i 2018 er langt tørrere enn vanlig, tørrere enn normalt ønskelig, men kanskje riktig i år med tanke på apetitt og vomfylling. Tross små avlinger er protein ganske normalt, mens tørke- og varmestress har gitt mye ufordøyelig fiber og redusert energiverdi.

Artikkelforfatteren har fått snusen i noe - godt eller dårlig? Foto: Morten Berntsen

Fôranalysestatistikken pr. 12.november viser som forventa at vi har mye tørt fôr i år, med 8-10 % høgere tørrstoff enn 2017 i gjennomsnitt. Tross små avlinger er proteininnholdet ganske normalt, i alle fall på samme nivå som 2017. Energiverdien er litt lågere enn i fjor, og det skyldes høgere andel ufordøyelig fiber (iNDF). Vi har også tidligere sett at varme og tørkestress inn mot slått har gitt økt andel iNDF, seinest i 2014, så effekten er ikke uventa. I år er dette særlig tydelig i 2.slått, der NDF alene burde tilsi tidlig høsta fôr med høg energiverdi. Vi har ikke sammenligningsgrunnlag fra 2017 for 3.slått, men 2018-talla viser tørrere fôr enn forventa, med tanke på sein slått for mange. Her viser gjennomsnittet relativt høgt protein, men mye ufordøyelig fiber, så dette blir spesielt å handtere i fôringa.

Stol ikke på statistikken - ta egne prøver

Gjennomsnittstall dekker stor variasjon, så det er all grunn til å få analysert eget fôr. Vi har sjøl blitt skuffa av resultat av prøver fra 2.slått med lite strå og mye blad, som har kommet tilbake med svært låge energiverdier. Men ved å sjekke varmesum mellom slåttene, «stemmer» resultatet ganske bra. Mange har fått med seg over 200 døgngrader ekstra i løpet av 7 uker mellom 1. og 2.slått!

For øvrig ser vi at Hedmark ligger foran skjema med prøvetaking sammenligna med tidligere år, mens Oppland ligger langt etter. Vi må presisere at talla fra 2017 her omfatter en måned mer. Tendensen i prøveresultatene endra seg imidlertid lite den siste måneden i fjor. Vi håper opplendingene kommer etter, for det er viktig også å disponere fôret riktig. Erfaringene med kraftfôr av type grovfôrerstatter spriker litt, og det er sannsynlig at grovfôret og dermed samla fôrrasjon er årsaken til dette.

Generelt god gjæringskvalitet, men pass på varmgang og sporer

Vi har ikke tatt med resultater for surfôrgjæring her, men i gjennomsnitt er kvaliteten god. Med såpass tørt fôr blir det begrensa gjæring og lite gjæringsprodukter. Vi hadde nok forventa litt bedre uttelling med høgere sukkerinnhold enn i 2017. To ting må vi passe ekstra godt på: sporer og varmgang. Faren for varmgang er stor med tørt fôr i silo, og det er lett å få med jord/-støv og dermed sporer når du raker strenger under forhold som i sommer.

FEm/kg tørrstoff beregna av oss

I statistikken kommer ikke FEm/kg tørrstoff med. Denne har vi derfor beregna sjøl fra NEL20-verdien, med standardfaktoren 7,075 MJ pr FEm. 

Resultater 1.slått

1.slått

Antall

Tørrstoff, %

NEL20, Mj

FEm/kg t.st.

Råprotein, %

NDF, g/kg t.st.

iNDF, g/kg NDF

Sukker, g/kg t.s.t

Hedmark

365

46.4

6.05

0.86

14.7

497

178

85

Oppland

386

48.1

5.93

0.84

15.0

504

189

76

Hedmark 2017

356

36.2

6.17

0.87

14.6

519

163

65

Oppland 2017

688

40.4

6.12

0.87

15.0

517

168

77

Resultater 2.slått

2.slått

Antall

Tørrstoff, %

NEL20, Mj

FEm/kg t.st.

Råprotein, %

NDF, g/kg t.st.

iNDF, g/kg NDF

Sukker, g/kg t.s.t

Hedmark

207

39.6

5.87

0.83

15.3

468

193

66

Oppland

205

37.8

5.79

0.82

15.5

472

199

59

Hedmark 2017

242

31.4

5.98

0.85

14.0

509

174

61

Oppland 2017

406

34.3

5.98

0.85

15.3

506

177

65

Resultater 3.slått

3.slått

Antall

Tørrstoff, %

NEL20, Mj

FEm/kg t.st.

Råprotein, %

NDF, g/kg t.st.

iNDF, g/kg NDF

Sukker, g/kg t.s.t

Hedmark

34

30.9

5.97

0.84

17.1

433

182

53

Oppland

30

30.5

6.06

0.86

18.1

421

167

54

 

Regionvise resultater

Vi har også satt opp sammendrag for regioner innafor NLR Innlandet, til orientering og sammenligning. Som vi ser spriker tallgrunnlaget mye, så vi skal ikke dra bombesikre konklusjoner om regionforskjeller. Men generelt henger Gudbrandsdalen etter i år, ikke minst sammenligna med naboene i øst. Det ble ganske tydelig utover sommeren at østerdølene kom bedre ut avlingsmessig enn gudbrandsdølene, så det er kanskje snakk om mer normalt fôr i Nord-Østerdal. Pr nå er kanskje den største skuffelsen Ottadalen, som tross alt var flinke til å vatne og dermed begrense avlingsskadene.

1.slått

 

 

 

 

 

 

 

Region

Antall

Tørrstoff-%

NELp20

FEm

Råprotein, %

NDF

iNDF

Hedmarken

96

48.2

6.07

0.86

15.3

500

175

Sør-Østerdal

13

57.0

6.09

0.86

14.7

498

181

Trysil/Engerdal

12

45.4

6.19

0.87

15.4

470

169

Nord-Østerdal

213

44.5

6.07

0.86

14.6

489

176

Vestoppland

83

48.6

5.97

0.84

14.9

499

188

Valdres

75

50.4

5.92

0.84

14.9

490

198

Sør-Gudbrandsdal

46

42.3

6.07

0.86

15.2

488

176

Midt-Gudbrandsdal

65

51.1

5.85

0.83

14.5

507

198

Ottadalen

71

46.5

5.84

0.83

15.1

527

190

Lesja/Dovre

45

47.3

5.97

0.84

15.6

510

177

 

2.slått

 

 

 

 

 

 

 

Region

Antall

Tørrstoff-%

NELp20

FEm

Råprotein, %

NDF

iNDF

Hedmarken

77

44.8

5.94

0.84

16.1

460

187

Sør-Østerdal

8

42.5

5.54

0.78

15.0

477

235

Trysil/Engerdal

9

43.3

5.89

0.83

15.6

476

200

Nord-Østerdal

104

34.5

5.91

0.84

15.0

469

188

Vestoppland

33

39.4

5.82

0.82

15.3

465

199

Valdres

41

39.8

5.98

0.85

16.5

450

187

Sør-Gudbrandsdal

29

39.8

5.91

0.84

15.7

461

188

Midt-Gudbrandsdal

32

31.3

5.77

0.82

14.9

481

200

Ottadalen

49

37.4

5.61

0.79

15.5

495

214

Lesja/Dovre

21

39.7

5.66

0.80

15.0

474

200



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.