Artikkelen ble først publisert i medlemsbladet Agronominytt i desember 2021.
Ulike grasarter og planter har ulike typer røtter. Noen vokser dypt og andre har grunne røtter. Noen røtter vokser rett ned i jorda som en påle, som for eksempel hos rødkløver og gulrot. Røtter kan vokse bortover, noen har masse forgreininger og noen har masse smårøtter; noen så tynne som hår. Andre planter igjen har kraftige røtter eller utløpere. Et eksempel er strandrør, som kan brukes som ‘armering’ på fuktig myrjord. Kveke har også slike underjordiske utløpere. Poteten er et annet eksempel på en plante med underjordiske utløpere. Og heldig for oss, så kommer det en knoll i enden av utløperen på høsten. Dette er potetplantens næringslager; til stor glede for oss potetelskere (- som spiser opp det som skulle sikre potetplantens videre eksistens til neste år)!
Rotas oppgaver
Rotas oppgave er å feste planten til jorda og å virke som oppsugingsorgan for vann og næringssalter fra jorda. I tillegg er rota hos flerårige planter et lagringsorgan for næring som plantene samler opp i løpet sommerhalvåret. Røttene har ingen blader eller leddknuter. Mange røtter lever i symbiose med mykorrhiza, eller sopprot, som det også kalles. Dette er til fordel for planten, som blant annet får bedre vann- og næringsopptak og økt tørketoleranse. Organiske stoffer fra røttene som skilles ut i jorda gir en rik mikroflora og -fauna, til fordel for mikroorganismene i nærmiljøet rundt røttene.
Rotveksten kan fortelle om jordas tilstand
De fleste røtter trives best i veldrenert, og passe løs jord. Noen liker imidlertid å ha det tørt, andre litt mer fuktig. Hvis vi graver i jorda og tar ut en spadeprøve, ser vi om jorda er løs eller pakka. Mye røtter, som vokser både vidt utover og dypt, kan tyde på gode forhold for røttene. Dype røtter kan også gjøre det lettere for planten å ta opp vann i tørre perioder. I dagens jordbruk brukes det mye lettløselig mineralgjødsel. Denne blir som regel liggende i overflata på jorda, og plantene trenger ikke anstrenge seg for å få tak i næring. Dette kan være «behagelig» for røttene, som slipper å bane seg vei nedover i jorda for å få tak i næring. Men dette kan altså straffe seg i tider med tørke.
Noen planter kan dyrkes for å løsne jorda. Pionérblandinga fra Felleskjøpet inneholder lodnevikke, italiensk raigras, blodkløver og honningurt. Dette er ei spesialblanding for å forbedre jordstrukturen. Disse har røtter som strekker seg langt ned i jorda, og kan være effektive i pakka jord.
Jo større rotnett, jo lettere kommer røttene i kontakt med næringa i jorda, som igjen er viktig for avlinga. Når røttene dør, vil det organiske materialet i røttene være til nytte for mikroorganismene. I tillegg blir det stående igjen kanaler og hulrom, som kan være positivt for luft- og vanninnholdet i jorda.
Ugrasrøtter
Ugras som kveke og høymole kan bli brysomme i enga. Kveka har, i tillegg til rota, underjordiske utløpere, som bare ligger klare til å sette nye overjordiske skudd til våren.
Høymola har ei kraftig pålerot, som kan vokse flere titalls centimeter nedover. Måten røttene og utløperne vokser på er derfor med på å gjøre både kveke og høymole godt rustet sett i forhold til mange kulturplanter.
Opplagsnæring
Hvis vi har litt omtanke for, og skaper gode forhold for røttene, kan vi gjøre vårt for at planten får en god start på våren til neste år. I plantene foregår fotosyntesen i de grønne bladene og karbohydrater (ulike sukkerarter) og oksygen er resultatene av denne. Oksygen går ut i luften, mens karbohydratene går til energi og byggesteiner. Resten lagres i planten. Når det blir kaldere i været på høsten, trekkes karbohydratene fra blader og stengler ned i rota. Hos timoteien samles mye av karbohydratene i en løk nederst i stengelen (se bilde) like over bakken. Dette lageret skal være plantenes matpakke gjennom vinteren, og ikke minst en startpakke til våren. Det er derfor om å gjøre at vi ikke tyner plantene for mye i løpet av sesongen. Mange slåtter, for lav stubb (spesielt ved siste slått) og snaubeiting på høsten fører til at det blir lite opplagsnæring å lagre for vinteren. Her er det imidlertid variasjoner i hva de ulike planteartene og -sortene tåler.
Har planterøttene gode forhold, er én av forutsetningene til stede for at plantene skal ha en livskraftig vekst.
