På VIPS viser modellen at Rødhette sådd 17. april, basert på klimadata skulle hatt et godt utvikla angrep av grå øyeflekk. Varslet er basert på klimadata for Kvithamar, med en annen forkultur enn bygg. Etter modellen skulle grå øyeflekk være lett å finne, men så langt er det lite å sjå. Sjøl om det lite grå øyeflekk å finne i åkeren, viser modellen at det er stor risiko for et betydelig sjukdomsangrep. VIPS har også en modell for varsling av risiko for byggbrunflekk, som viser at Thermus sådd 20. april på areal med bygg som forkultur, har en betydelig risiko for å få et sterkt angrep av byggbrunflekk.
Dersom været fortsetter å veksle mellom regn og sol, dvs. at det blir en litt fuktig værtype, gir det gode forhold for utvikling av både grå øyeflekk og byggbrunflekk. Det er derfor viktig å tenke forebygging.
Spragleflekk
Spragleflekk (Ramularia) er kanskje den største avlingstjuven i Trøndersk byggdyrking. Og sjøl om angrepet starter tidlig, er det vanskelig å oppdage. Spragleflekk starter angrepet mellom busking og begynnende strekking. Etterpå vokser den innvendig i planta og kommer plutselig til syne når planta går inn i blomstringsfasen (BBCH 61 – 69). Stressfaktora vil framskynde utviklinga. Typiske stressfaktorer er lys, mobilisering av næringsstoff, næringsmangel, høg luftfuktigheit og drukning av rotsystem. Når angrepet først er på gang, går utviklinga veldig raskt i perioder med mye bladfukt.
Tidlig på 2000-tallet testa Saideh Salamati, Bioforsk Kvithamar, en varslingsmodell for Spragleflekk. Den baserte seg på sammenhengen mellom antall dager med nedbør fra 1. – 10. juni og antall minutter med bladfukt i samme periode.
I 2019 er det for målestasjonen på Kvithamar registrert 8 dager med nedbør og om lag 3200 min med bladfukt. Det betyr at risikovurderinga for 2019 er om lag som for 2005. Og i 2005 ble det et sterkt spragleflekkangrep.
Risikovurdering
Basert på sjukdomsmodeller og risikovurdering er det i skrivende stund store sjanser for at det kan bli sterke sjukdomsangrep i bygg, sjøl om det i mange åkrer er lite å sjå. Det som kan gi et annet resultat er at en får ein lengre periode med tørt vær. Det vil bremse utviklinga av grå øyeflekk, byggbrunflekk og spragleflekk. Men blir det tørt og varmt med mye nattedogg, blir det gode vilkår for spragleflekk.
Størst risiko for sterke sjukdomsangrep er det reint generelt i seint sådd bygg (etter 20.- 25. mai), fordi modninga da skjer under lågere temperatur og tar lengre tid. Lengre tid gjør at sjukdommene rekker flere generasjoner.
Middelvalg
Når vi er så langt ut i sesongen, er det størst risiko for sterkest angrep av spragleflekk. Derfor bør middelvalget styres av effekten mot spragleflekk. Aviator Xpro, Siltra Xpro, Elatus Era og Delaro Pluss Pack er gode middel mot spragleflekk. Proline har bra effekt, mens Delaro har litt svakere virkning. Alle aktuelle middel og middelkombinasjoner er gode mot de fleste andre soppsjukdommer i bygg.
Dosering bør vurderes ut fra forkultur, kornsort og sprøytetidspunkt. Sorter med lengst veksttid, bør få høyest dose, da de trenger beskyttelse over et lengre tidsrom. Utsettes sprøytinga kan dosen reduseres noe. Bygg som forkultur gir større sjukdomsrisiko enn når forkulturen er havre, kveite, gras og andre vekster enn bygg.
Redusert dose = Redusert beskyttelsestid. Basert på risikovurderinga for angrep av spragleflekk, viser tidligere forsøk at halv dose ofte er tilstrekkelig til å få bra effekt. I år er det mye frodig åker og utsikter til veldig gode avlinger. Da betaler små prosentutslag godt for ekstra middelkostnad. Med avlingsnivå rundt 700 kg pr daa og en oppgjørspris på om lag 3 kr pr kg, er en prosent nok til å betale for 22-30 ml soppmiddel. I åker sådd før 1. mai kan ¾ dose for de fleste være et godt utgangspunkt. Det gir sikker avlingsauke og ei bra forsikring mot mye dårlig trøndervær.
Vekstregulering
Med svært mye frodig åker er vekstregulering mere aktuelt enn på mange år. Da er prinsippet enkelt. Best effekt på strålengda blir det når vekstreguleringa blir gjort tidlig som mulig med største aktuelle dose av valgt vekstreguleringsmiddel. (Moddus M og Trimaxx skal ut tidlige enn Cerone). Når en venter til siste frist med Cerone, blir effekten på strålengda liten. Da er den viktigste effekten et bidrag til å opprettholde god stråkvalitet. Unntaket er Edel, som har et veldig langt siste ledd (internodi) fra øverste leddknute til akset. I denne sorten er det effekt på strålengda, sjøl om en venter til at snerpa på akset er synlig, som er siste frist for bruk av Cerone. Stråkorting etter begynnende skyting (= akset er synlig over flaggbladet) har ikke stråkortende effekt. Da er det bedre å øke soppdosen tilsvarende Ceronekostnaden. Friske planter gir mindre risiko for legde. Sprøyting med Cerone bør unngås i sterk sol og temperaturer over 24 grader.
Skal en ha med vekstregulering ved soppsprøyting, må det sprøytes seinest når snerp er synlig. Er ikke dette aktuelt, kan soppsprøytinga drøyes noe, særlig med utsikter til tørt og pent vær. Effekten av soppmidlene vil da vare lengre ut i sesongen, men husk behandlingsfristen, som er 5 uker på de fleste soppmidler. Normalt vil det gå 6-7 uker fra skyting til kornet er treskemodent. Ved tørke eller annet stress kan det fremskyndes
Dosevalg
Halv dose av de aktuelle soppmidlene er:
Havre
I tidlig sådd havre haster det med vekstregulering. For sein sprøyting i havre, særlig i kombinasjon med tørke, kan gi avlingsreduksjon. Når det gjelder sjukdommer i havre, har en ikke grunnlag for å gi ei generell tilråding om behovet. Det er få felt med sikre utslag for soppbekjemping.
Den viktigste sjukdommen er havrebrunflekk, men de forsøka som er gjort viser små utslag. Kanskje er det noe større behov ved ensidig havredyrking. Denne vurderinga er felles for tilrådinga i Sverige (Jordbruksverket) og undertegna.
Ved sida av havrebrunflekk, som er en sopp, kan havrebrunflekk forveksles med bakteriose. Den sjukdommen kan ikke bekjempes med dagens soppmiddel.
Kveite
I både høst og vårkveite har modellene varsla stort behov for soppbekjemping. I figuren er varslet for Bjarne sådd 25. april med vårkveite som forkultur og Kvithamar (Stjørdal) som værstasjon gjengitt. Dersom det var bedre vekstskifte (annet enn kveite), hadde sjukdomsprognosen kryssa skadeterskelen den 5. juni.
Høstkveita er i skyting og må få stor nok dose soppmiddel til å sikre utsiktene til ei svært god avling. Det gir minst ¾ dose (75 ml) eller full dose (100 ml) av de mest aktuelle midlene mot kveiteaksprikk og mjøldogg.
I vårkveite er flaggbladet under utvikling i åker sådd før 1. mai. Todelt dose er svært aktuelt i vårkveite i år. Bruk 1/3 dose av for eks Delaro sammen med vekstregulering (Moddus M, Trimaxx eller Cerone). Ved avsluttende skyting 2. runde med stor nok dose til å sikre ei god avling av de beste midla mot bladflekksjukdommer. Som regel er det mest kveiteaksprikk og mjøldogg i Trøndelag. Bruk bare strobilurinholdige middel 1 gang pr sesong for å redusere risikoen for resistensutvikling. Det betyr at en bør (skal) unngå Delaro Plus Pack og Comet ved 2. sprøyting, dersom en har brukt Delaro ved første sprøyting.
Insekt
Til nå er det ikke registrert angrep av bladminerflue, lus eller andre insekt som gir grunnlag for insektbekjemping i korn. Men dersom det blir en lengre periode med godt og varmt vær, kan fortsatt kornbladlusa blomstre opp. Tida vil vise.
