Kalde sommernetter krever frostvanning i potet

08.07.2020 (Oppdatert: 08.07.2020) Vidar Westum

Frostvatning er ukjent for mange og svært kjent for få. Det er potetdyrkere i tidligpotet-områdene eller potetdyrkere i fjellbygdene på Østlandet eller i nord som kjenner denne teknikken.

Ei natt med frostvanning forvandler potetplantene til glasskulpturer. Islaget på plantene isolerer mot frosten. FOTO: Stig Rune Stai

Saken er første gang publisert i Grønt i fokus nr. 2 2020.

 

Målsettingen med frostvatning i potetåkrene, er å øke sikkerheten for å oppnå et økonomisk sikkert resultat. Så langt tilbake som på 60-tallet, ble det gjort dyrkjøpte erfaringer med og uten frostvatning ved Storsteigen landbruksskole i Alvdal. Her var mandelpotetproduksjonen sentral og i 1962 ble det f.eks. kun høstet 200 kg/dekar på grunn av flere harde frostnetter gjennom sesongen. I 1965 var det investert i frostvatningsanlegg på 20 dekar. Vekstsesongen var lik 1962 med mange frostnetter, MEN frostvatninga berget avlinga og det ble høstet 2.343 kg/ dekar med mandelpotet!

 

Islegger plantene

Frostvatning har sitt grunnlag i at vatn avgir store mengder varmeenergi før frysing til is inntreffer. Når vatn en frostnatt blir dusjet over de grønne potetplantene, avgir vatnet energi slik at plantene ikke får frostskader i cellene. I bladene er nok temperaturen hårfint under 0 grader, men så lite at cellene ikke tar skade. Det er oppgitt at potetriset kan tåle ned til minus 0,4 grader. Plantene blir islagt på oversiden av bladene og rundt stilken. Gradene av islegging varierer med temperatur og mengde vatn som blir dusjet utover åkeren. Det er viktig at frostvatninga starter før cellene tar skade og vatninga må ikke stoppe før islaget som er dannet smelter vekk. Med kulde ned mot – 7-8 grader, kan islaget være 10-12 mm tjukt!

Etter ei hard frostnatt er det et merkelig skue og en opplevelse å gå i en åker av «glasskulpturer» og det høres godt når isen slipper taket og plantene faller sammen. Etter ei slik natt vil plantene sture litt før de igjen fortsetter veksten.

 

Tilstrekkelig med vatn

Det praktiske opplegget ved frostvatning, er at det benyttes rør og småspredere. Dette legges ut i 3-kant forband 18x18 m, 18x24 m eller 24x24 m. Det er viktig at det kommer til tilstrekkelig vatn over hele arealet. Dårlig overdekning eller en spreder som har stoppet, vises svært godt dagen etter. Rør og spredere legges normalt ut retter etter hypping, eller før. Det er ikke unormalt at det kommer kalde netter tidlig i juli i Nord-Østerdalen og da er det dumt at vatningsanlegget ligger bak låven!

Det er ønskelig å benytte så lite vatn som mulig, uten at dette går utover resultatet. En mye brukt dyse størrelse er 3,5-4,0 mm og et dysetrykk på 5-5,5 kg/cm2.

Det er ikke aktuelt å benytte annen vatningsteknikk som f.eks. vatningsvogn. Dette gir for store mengder vatn og det er ikke mulig å tilføre vatn kontinuerlig over hele arealet.

Et opplegg med rør og småspredere benyttes selvsagt også for tørkevatning gjennom sesongen. Ved tørkevatning gir kanskje ei vatningsvogn et jevnere vatningsbilde, men med et 18x18 m forband i åkeren er resultatet mer enn tilfredsstillende for rørsmåspredere.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.