Internasjonalt er det stor økning i hageblåbærproduksjonen. Latvia og Skottland har ganske likt klima som hos oss. Der har de fått til stor lønnsom årviss produksjon takket være solid oppfølging for å sikre avlinger. Vi har hatt en liten norsk produksjon av de store delikate hageblåbærene i cirka 25 år. Hovedfokuset i Norge har vært på sorter, beskjæring og noe på gjødsling. I alle norske fagmiljø har det vært «god latin» at hageblåbær ikke trenger sprøyting mot soppsykdommer. Men mange produsenter i Norge har ujevn bæring og akseptable avlinger bare hvert tredje til hvert femte år. En del av feltene er plantet på feil klimalokaliteter og på feil jord, men mange steder langs kysten av Øst-, Sør og Vestlandet skulle klima og jord ligger vel til rette. Kan det tenkes at sykdommer er en del av årsaken til dårlig overvintring og ujevne avlinger? I Forskingsprosjektet «Økt norsk produksjon av hageblåbær» finansiert av Norges Forskingsråd har vi kontakt med internasjonale fagmiljø og i norske utprøvinger prøver vi å «snu hver stein» for å finne hvordan vi skal gjøre for å få sikker overlevelse av knopper og en god stabil produksjon. Deriblant er soppsykdommer et viktig tema. Høsten 2015 anla vi et større forsøk hos Knut Lia i Grimstad der vi prøver mange ulike kombinasjoner av soppsprøyting om høsten, tidlig om våren og under blomstringa. Det vil ta en del tid før vi kan konkludere, men likevel så finnes det en del viktig kunnskap og anbefalinger vi vil meddele.
Siste del av september 2014 var det besøk og befaring i mange blåbærfelt i Grimstadområdet sammen med forskerne Arne Stensvand fra NIBIO og Julija Volkova fra Latvian plant protection research centre i Latvia. Volkova er spesialist på soppsykdommer i blåbær og var på lengre tids utvekslingsbesøk i Norge høsten 2014. De fant en del soppangrep i alle feltene vi besøkte, også i nye felt som var plantet i 2013. De tok med seg en del materiale og prøver for videre undersøkelser. I de fleste felt, også i nyplantingene, fant de soppen Phomopsis vaccinium (se bilde) som går på greiner, knopper og frukt og som også kan gi råte ved basis av plantene. Denne soppen liker varme, og angrepet øker mye i tunneler der det er høye temperaturer. Denne soppen kan bekjempes på tidlig angrepsstadium ved å fjerne/beskjære infiserte greiner et stykke lengre nede enn der det viser symptomer, og preparatet Switch skal ha virkning. I tillegg fant de flere andre sopper, blant annet gråskimmel og flere sopper som angriper svekket, skadet eller stresset vev, men som ikke er primærårsak til skaden.
Nordox høst og vår
Undervegs i løpet av befaringsdagen fikk vi også bra innsyn i mye kunnskap og sammenhenger i blåbærkulturen og hva som var vanlig bekjempelsespraksis i den store blåbærproduksjonen i Latvia. Julija Volkova var meget tydelig på at blåbærene normalt har litt sykdomssmitte med småplantene. Kombinert med diverse vinterskader, påkjenninger og ubalanser, så vil diverse sykdomsangrep av primære og sekundære sopper og bakterier øke mye på over tid dersom de ikke holdes i sjakk. Sykdomsangrep vil før eller seinere kunne medføre svekkelser i knoppene, dårligere overvintring, dårligere bærsetning, greindød og flere døde planter. Blåbærplantene er mest utsatt for angrep/infeksjon ved to tidspunkt: Rundt bladfall om høsten, fordi sår i bladfestene er utsatt for infeksjon når bladene faller av og ved knoppsprett, særlig hvis det har vært en hard vinter som har skadet plantene. I Latvia har de funnet at årlige sprøytinger med kopperpreparatet Nordox ved de to nevnte tidspunkt høst og vår er viktig for å redusere sykdomsproblemene og for å sikre avlingene. Kopper er kjent for å være et bredspektra middel uten fare for resistensutvikling og virker effektivt mot sopp og bakterier gjennom lang tid. Middelet kan bli tatt opp i barken og hindre angrep som kommer lenge etter sprøytinga. Kopper reduserer også sekundærsopper, «rengjør» buskene og hindrer nye angrep.
Så derfor er rådet følgende for alle hageblåbærfelt:
• Sørge for god balansert vekst med optimal gjødsling/næringsbalanse basert på bladprøver flere ganger i sesongen og optimal vanning for å sikre en mest mulig robust plante med gode knopper.
• Fjerne døde og skadde greiner en del nedenfor der det er sykt/skadet vev både om våren og ellers utover i sesongen. Fjernet materiale bør tas ut av feltet og brennes.
• Gi en til to sprøytinger med 100 - 150 g Nordox/100 liter vann ved begynnende bladfall om høsten og ved knoppsprett om våren. Husk at Nordox kan gi noe sviskade hvis det er fuktig og kaldt. Sprøytinga kan foretas hvis temperaturen er over 5 °C, aller helst over10 °C, og det bør være oppholdsvær og ikke tåke/doggfall. Bruk sprøyte med god væskefordeling så alle plantedeler blir dekket, gjerne tåkesprøyte der det gis 9 – 12 liter væske/100 meter blåbærrad. Væskemengde er avhengig av sprøyteutstyr og størrelse på buskene.
Soppsprøyting under blomstringa?
I Norge har vi heller ikke tradisjon for å sprøyte hageblåbærene mot gråskimmel og sykdommer i blomstring og/eller kartdanning, men på friland har vi godkjenning for å kunne bruke Teldor to ganger pr år i blomstring før kartdannelse og Switch to ganger/år med 10 dagers behandlingsfrist. Internasjonalt sprøytes hageblåbær på friland mot sopp i kjølige fuktige perioder i blomstringa. I Latvia er de særlig påpasselige med sprøyting mot gråskimmel i blomstringa, i mottakelige sorter som for eksempel Toro, som har litt opprett blomsterstand og der blomsterrestene henger lenge på karten. I Norge hadde vi i 2014 enkle prøvinger med soppsprøyting i NLR-enhetene Viken, Telemark, Agder og Haugalandet. Der var det små og ingen utslag for soppsprøyting i blomstringa, men det var da heller ingen vanskelig sesong. Vi skulle gjerne hatt tilsvarende prøvinger i den svært kalde fuktige våren 2015, men det hadde vi altså ikke. Det store soppsprøytings-forsøket i Grimstad går 2015 – 2017 og vil forhåpentligvis kunne gi bedre og sikrere svar på om sprøyting i blomstringa generelt er viktig og lønnsomt også i Norge. Men i hageblåbærfelt med angrep av greindødsoppen P. vaccinium vil det sannsynligvis være veldig aktuelt og nødvendig med to sprøytinger i året med Switch i henholdsvis begynnelsen av blomstringa og i kartdanninga.
Skrevet av: Av Jan Karstein Henriksen og Anne Vintland, Norsk Landbruksrådgiving Agder og Arne Stensvand, NIBIO.
