Grøfting kan være svært lønnsomt

17.01.2020 (Oppdatert: 19.01.2020) Harald Solberg

Normalt er kostnadene dine i beste fall like på jord som trenger grøfting og jord som er godt grøftet. Forskjellen er større avling og avlingsverdi, enklere jordarbeiding og innhøsting og mer arbeid som kan utføres til optimalt tidspunkt på veldrenert jord.

Ikke sjelden har vi de seinere år sett større og mindre områder med dårlig vekst, lyse planter eller rett og slett overflatevann. Vurderingene av om det er riktig å grøfte varierer imidlertid med hvor i Innlandet du befinner deg – er det alternativ verdi til arealet, eller bruker du arealet for å holde det i hevd?

Stressfaktor

Innen åkerkulturer ser vi ofte at summen av stressfaktorer slår ut i dårlig vekst, dårlig avling eller forringet kvalitet. Et eksempel er sur jord: Plantene klarer seg forholdsvis godt, men så fort du får litt for sterk jordpakking, litt for lang tørkeperiode, osv. kan en regne med avlingstap.

Manglende grøfting er også en stressfaktor. Er alle andre forhold ideelle kan plantene klare seg godt, men rotsystemet er svakere, og tørke eller for mye nedbør slår raskt ut. Tilsvarende blir næringstilgangen begrenset av at røttene ikke vokser like godt som i godt drenert jord. Og dette gjelder alle vekster: Gras, korn, poteter eller grønnsaker.

Korn, erter og oljevekster

Korn, og spesielt bygg, responderer raskt på stressfaktorer – spesielt for mye vann tidlig i sesongen. De negative utslagene kan bli store. I media og lokalt har vi både sett og hørt om bønder som dobler avlinga etter systemgrøfting, på arealer med for dårlig drenering. Avlinger har økt 250-300 kg pr dekar. For bløtflekker med vellykket drenering har avlinga økt fra 0 til nær full avling på kort tid. I områdene nærmest bløtflekken øker avlinga fra tilsvarende.

Vi har også sett arealer som blir stående uhøstet under vanskelige høster. Bedre grøfting vil under slike forhold kunne redusere antall år med umulige innhøstingsforhold vesentlig. I en periode med stor sannsynlighet for økende andel bløte høster vil god drenering være god forsikring.

For oljevekster kan vi regne med samme avlingsøkningen, i prosent, som for korn. For erter vil utslagene for vassjuk jord eller dårlig drenering være større enn for korn. I tillegg vil det ofte umuliggjøre innhøstingen.

Grønnsaker og poteter

Vi sier ofte at produksjon av grønnsaker og poteter krever vatning, gjerne 8-9 av 10 år. God drenering er minst like viktig, både for veksten og for å muliggjøre innhøsting årlig. I tillegg er det helt avgjørende for kvaliteten på alle rotgrønnsaker og poteter at disse ikke drukner. Vi har ingen avlingsresultater av grøfting i disse kulturene, men mener god grøftetilstand er en forutsetning på samme måte som muligheter for vatning.

Gras

"Uansett vokser graset". Det er en sannhet med modifikasjon. Vi har spurt landet rundt om dokumentasjon på hva grøfting har betydd for avlinga, men slik dokumentasjon er ikke å oppdrive. Erfaringene er at blauthull har tynnere grasdekke og grasstrengen blir tynnere, dels pga småvokste grasugras. Men hvilke gras som overlever og kvaliteten på dette kontra på godt drenert jord er usikker. Grasarealer som er systemgrøftet i det siste er det lite av. Grasavlinger før og etter er også vanskelig å sammenligne.

Fra Grovfôr 2020 vet vi at maksimalisering av avlinger i nærheten av husdyra er lønnsomt. Fra områder hvor en også kan dyrke korn, har en i tillegg verdien av et større kornareal eller ei økt kornavling å legge inn i regnestykket.

Hva gir lønnsom grøfting

Fra Kjell Mangerud, tidligere lærer på Blæstad, har vi fått et oppsett for hvor mye du kan grøfte for og samtidig få en lønnsomhet i det. Utgangspunktet er at:

  • Kostnadene med produksjonen holdes konstant: Jordarbeiding, såfrø/såkorn, gjødsel, plantevernmidler og innhøsting
  • Økt avlingsverdi er oppnådd pris per kg, etter trekk (kvalitet, transport, tørking)
  • Eksempler på oppnådd nettopris:
    • Korn: bygg 2,50, hvete 3,00 kr/kg
    • Andre åkervekster: 3,00-4,00 kr/kg
    • Gras: Redusert kjøp grovfôr 2,50, redusert kjøp kraftfôr 3,50-3,80 kr/FEm
  • Redusert skatt er satt til laveste sats (33,4%), marginalskatt (49%) hadde gitt økt lønnsomhet
  • Grøftetilskuddet (kr 2.000/daa) er ikke tatt med. Tilskuddet kan legges til hva du kan grøfte for.

Eksempel 1 – korn:

Du skal systemgrøfte et eget areal som gir for liten avling grunnet dårlig drenering. Grøftekostnaden, alt inkludert (leid gravemaskin med fører, rør, rørdeler, flis/grus, kummer, eget arbeid) beregner vi ofte til 9-11.000 kr/daa.

Grøfter du for kr 10.0000/daa må du ha ei meravling tilsvarende forrentningen av kr 8.000, når du får tilskudd. Det tilsvarer en avlingsøkning på 160 kg/daa. Ifølge både mediaoppslag og lokale referanser er dette altså godt innenfor hva som er mulig. For hver 1.000 kr kostnadene avviker fra nevnte beløp må du øke eller redusere meravlingene med ca 40 kg/daa årlig.

Eksempel 2 – gras:

Hvis alternativet ditt er å kjøpe inn mindre grovfôr, kan du regne behov for avlingsøkning på samme nivå som i eksemplet over, altså 180 FEm/daa.

Hvis du har mulighet til å kjøpe inn mindre kraftfôr, ligger prisen på grovfôret ditt høyere. Den lilla linja viser et behov for avlingsøkning på ca 110 FEm/ daa, mens en svært billig kraftfôrtype (eksempel) kan vi prissette fôret til 3,00 kr/økt FEm, og du må ha 140 FEm mer/daa.

Konklusjon

Høytytende arealer, uavhengig av vekst, trenger sjelden grøfting. Men produserer du vesentlig mindre per dekar enn naboene dine kan en av grunnene være manglende drenering og at alle kjøringer skjer på ulagelig jord, eller du må vente vesentlig lenger på opptørking. Utsatt såtid gir i snitt avlingsreduksjon i alle kornarter. Med langsiktighet i dyrkinga, små avlinger i et område med store avlinger ellers, vil grøfting lønne seg. Vi forholder oss til varslene om et våtere klima. Det vil sannsynligvis gi større avkastning på grøfteinnsatsen din, enn det regnestykket viser.

 

Kontakt oss

I NLR Innlandet har vi 3 grøfteplanleggere/ - rådgivere:



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.