Korn slått som grønnfôr eller helgrøde

03.07.2020 (Oppdatert: 07.07.2020) Stein Jørgensen, Oddbjørn Kval-Engstad

Tidlig og rask utvikling gjør at de tidlige områdene av Innlandet snart er tid for å vurdere om det skal bli grønnfôr av strukturkvalitet eller helgrøde, mens de seinere har muligheten til å ta en "graskvalitet" av grønnfôret.

Korn har ved begynnende skyting kvalitet om lag som gras på samme stadium. Foto: Oddbjørn Kval-Engstad

Slått ved (begynnende) skyting

Fra et fôringssynspunkt bør korn til grovfôr høstes enten som grønnfôr ved skyting eller som helgrøde ved deigmodning. Høsta ved skyting har korn en kvalitet omtrent som gras på samme utviklingstrinn, og hele høsteopplegget blir som ved vanlig grovfôrhøsting. Utsetter du høstinga får du normalt større avling, men med gradvis lavere fordøyelighet og mindre protein. Ved å vente til deigmodningsstadiet vil stivelse i kornet igjen øke energiverdien. Hvis du ikke sikter mot strukturfôr eller helgrøde bør korngrønnfôr høstes ved skyting om det skal brukes til mjølkeku. Dette gjelder også når korn er blanda med erter m.m., men her må arts- og sortsvalg og ikke minst faktisk tilslag vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Ugras og gjenlegg

Mye ugras i grønnfôret senker kvaliteten i surfôret, så det er også en grunn til at den bør høstes tidlig. Da hindrer en også at ugraset frør seg. En annen effekt ved tidlig slått når det er sådd gjenlegg i bunn, er at det vil det få en lengre sesong å etablere seg på, som igjen gir et godt og livskraftig gjenlegg. Tidlig grønnfôrslått er spesielt viktig om du har valgt dekkende havre eller seksradsbygg. Men gjenleggsplantene er små og lett å ødelegge, så det er svært viktig å ha gode høsteforhold, både med tanke på trakkeskader og hjul-/lastpakking i toppsjiktet («vaskebrett») som du drar med deg i engperioden. Stående avling gir størst fordamping og dermed raskest opptørking, som vi ofte ser i praksis i enga med ustabilt høstevær.

Bygg og havre – ulike utfordringer

Kvalitetsanalyser viser at havregrønnfôr taper fôrverdi raskere etter skyting enn byggrønnfôr. Samtidig vil dette variere med arts- og sortsvalg og dyrkinga i form av andel strå og blad i den enkelte åker, samt evt blandingspartnere som erter, fôrraps osv og hvordan de har slått til. Akkurat som engvekstene blir grønnfôret grovere og vanskeligere å komprimere i silo og presse når det blir eldre. Seinere utvikla og mindre tørrstoffrike blandingspartnere kan hjelpe på både kvalitet og ensilering. Havre beholder smakeligheten litt bedre enn bygg etter skyting. Bygg har snerp som blir mer markant etter hvert som planta modnes, og som dyra liker og takler dårlig ved at de står og hoster. De fleste ulemper blir mindre når fôret blir fint snitta og handtert i høsteutstyr og fôrmikser, men særlig sau er flink til å sortere fôret.

Mjølkemodning - 3-4 uker etter skyting

Fôrverdien av korngrønnfôr går ned ved høsting etter skyting. Etter skyting øker sukkerinnholdet fram mot mjølkemodning, sammen med fiberinnholdet, mens fordøyeligheten går ned. Ved mjølkemodning har prosessen med å bygge om sukker til stivelse starta, så sukkerinnholdet er på vei ned. Vi har et relativt sukkerrikt, men for øvrig lite fordøyelig fôr – typisk strukturfôr. Smakeligheten, og dermed dyras appetitt, på dette fôret er dårligere enn på andre tidspunkt.

Godt tilslag av innblanda arter som erter, vikker, fôrraps m.fl. kan høyne både energi- og proteinverdi på dette stadiet. Slike blandinger er uaktuelle som dekkvekst.

Høsteteknisk er dette å sammenligne med anna seint høsta grovfôr, dvs utfordringene ligger i god pressing og pakking og å unngå mugg. Plantematerialet er i seg sjøl relativt enkelt å ensilere. Det vil være ønskelig å få til surfôrgjæring bl.a. for å øke appetitten, så moderat fortørking til ca. 30 % tørrstoff er å foretrekke. Nevnte utvikling i kvalitet forutsetter sjølsagt en frisk åker – soppangrep forbruker bl.a. sukker.

Deigmodning - helgrøde - 5-6 uker etter skyting

Ved deigmodning har avlinga en helt anna kvalitet enn vanlig grovfôr, og fôrverdien ligger først og fremst i kornets innhold av stivelse. Etter mjølkemodning blir fiberdelen stadig mindre fordøyelig, men siden kornet utgjør stadig større del av fôret endres ikke fordøyeligheten av sams fôr vesentlig. Ved deigmodning har vi et struktur- og stivelsesrikt fôr som passer aller best sammen med relativt tidlig høsta grovfôr. Ei stor utfordring med helgrøde er at høstevinduet er ganske lite. Høster man for tidlig gir det for mye NDF (fiber) og for lite stivelse i fôret til dyra. Hvis man derimot venter for lenge, slik at kornet blir hardt, da blir helgrøden tilnærmet ufordøyelig for dyra.

Kvalitet av korngrønnfôr

Det er lite norske analyser av korn som grovfôr, men et subjektivt utplukk av tall fra ulike kilder kan gi pekepinn på kvalitetene det er snakk om (mjølkemodning er kun egne anslag).

Stadium FEm/kg t.s.t Råprotein, % NEL,20, MJ NDF, g/kg t.st. Stivelse, %
Skyting 0.85 12 5.79 440 3.5
Mjølkemodning 0.70 10 - - -
Deigmodning 0.76 10 5.45 395 24

Deigmodning siste frist

Ved deigmodning er kjernen deigaktig som fast brøddeig. Kornet skal med litt besvær kunne klemmes flatt mellom to fingre. På dette stadiet er vanligvis strået grønnlig på øvre tredel og gult på nedre to tredjedeler.

Etter deigmodning (også kalt grønnmodning) bør ikke åkeren høstes som helgrøde, da kornet blir for hardt og vi må få knust/valsa det for å få god utnytting. Vanlig soppsprøyting rundt skyting gjør som kjent at plantene holder seg grønne lengre, så du må ut i åkeren og kjenne på kornet, som gjerne er mer modent enn fargen på åkeren tilsier. En tommelfingerregel sier at det er bedre å høste to dager for tidlig enn en dag for seint.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.