Mineralgjødselprisene har økt kraftig, men maskinkostnader og diesel har også økt så husdyrgjødselhandteringa koster mere. God husdyrgjødseldisponering og opplegg/utstyr som sprer mineralgjødsel presist er nå særlig viktig. Nye økonomiberegninger i programmet «Grovfôrøkonomi» viser at totale gjødselkostnader har økt med 22 prosent, husdyrgjødsla blir mere verd og kraftig økning i N-gjødselprisen gjør det stadig mer aktuelt med utstyr og metoder som utnytter husdyrgjødsla bedre.

Representativ husdyrgjødselanalyse er gull verdt og er et viktig grunnlag for å få optimaltilpasset økonomisk husdyrgjødsling. Størst besparelse i innkjøpt mineralgjødsel oppnår du ved vårspredd husdyrgjødsel på eng og i gjenlegg på areal med fosforbehov. Slik dekker du kulturens fosfor- og kaliumbehov.

Invester i lager og kapasitet

3 tonn storfègjødsel med ca 7 prosent tørrstoff per dekar på eng om våren, vil i de fleste tilfeller gi nok fosfor og kalium. På våren må du supplere med mineralgjødsel som gir nok nitrogen og svovel. Ekstra svovel i enga om våren gir avlingsøkning og optimalt N/S-forhold i graset. På våren er det mest aktuelt å bruke NS 27 - 4 sammen med den kaliumrike storfêgjødsla. Grisegjødsel og Biorest inneholder mindre kalium og her må en normalt supplere med 25-2-6 eller 22-0-12. Senere på året trenger vi ikke bruke svovelholdig gjødsel.

Gjødsla NS 27- 4 som brukes sammen med husdyrgjødsel har i høst økt over 50 % i pris og 15. oktober koster den 4 200 – 4 800 kroner per tonn som tilsvarer 15,50 - 18 kr per kg nitrogen. Fullgjødseltypene har økt 20 – 25 %, og koster avhengig av type 20 – 31 kroner per kg nitrogen. Pr nå er det usikkert hvordan prisene utvikler seg videre mot våren. Om prisen pr kg nitrogen i NS 27 - 4 etter hvert overstiger N-prisen i 25-2-6 eller andre gjødselslag med nok svovel, så vil det være billigere å bruke de sammen med husdyrgjødsel.

Sammenlignet med bare mineralgjødsel, gir nåværende mineralgjødselpriser besparelse på NOK 225 – 275,- per dekar der det vårgjødsles med 3 tonn storfêgjødsel + ca 35 kg NS 27- 4 per dekar. Det tilsvarer at hvert tonn husdyrgjødsel gir 75 – 92 kr i sparte mineralgjødselutgifter.

Utover året reduseres næringsbehovet til 1,5 - 2 tonn husdyrgjødsel per dekar hver gang og husdyrgjødselverdien reduseres. Etter 1.slått er besparingsverdien NOK 40 – 60,- per tonn, etter 2.slått er verdien NOK 22 – 28,- per tonn og verdien er nærmere 0 ved spredning seint på høsten. Det er derfor svært god økonomi i å ha og å investere i lager- og spredekapasitet så husdyrgjødsla kan bli spredd tidlig i vekstsesongen.

Tidlig spredning på eng

På våren på eng bør husdyrgjødsla spres så snart det er greie kjøreforhold og ved begynnende grønking av graset. Etter slåtten bør husdyrgjødsla på snarest mulig. Dette gir god avling, lite og ingen husdyrgjødselrester på graset, og god lønnsomhet. Svært mange sprer husdyrgjødsla altfor seint på enga og får både avlingstap og redusert fôrkvalitet/ feilgjæring. Det er alltid best N - utnyttelse med litt regn og kjølig luft, men ved spredning på tidlig grasutvikling vil en få gode resultater også i varmere tørt oppholdsvær. Tidlig spredning er viktigst når en bruker fanespreder. Du har større «tidsvindu» ved stripespreder og nedlegger.

Rask nedmolding i åker

Ved spredning i åker vil rask pløying eller nedharving av husdyrgjødsla innen to timer etter spredning være skikkelig god økonomi. Rask nedmolding innen 2 timer vil gi cirka 1 kg bedre N-virkning/tonn og 3 prosent mindre total klimabelastning i grovfôrproduksjonen på gården sammenlignet med nedmolding etter 24 timer. Ved 4,5 tonn husdyrgjødsel pr dekar i gjenlegg vil rask nedmolding gi cirka NOK 70,- per dekar i sparte mineralgjødselkostnader pluss at det i Agder er NOK 90,- pr dekar i RMP-tilskudd. Det gis ikke tilskudd til rask nedmolding i Rogaland og Vestland.

Vanninnblanding

Vanninnblanding gir mere flytende gjødsel, fortynner kalium og fosfor og gir noe bedre N-virkning, men også mye større gjødselvolum som skal ut.

For å få nok fosfor og kalium, må utspredde mengder øke tilsvarende fortynningsgraden. Noe vanninnblanding er nødvendig for å få gjødsla til å fungere i spredeutstyret. Med stripespredere og nedleggere må oftest gjødsla ha max 6 % tørrstoff.

Ved utkjøring med tankvogner på en konvensjonell gård, vil vanninnblanding selv med dagens økte mineralgjødselpriser gi betydelig mer økning i transport- og spredekostnader enn økninga er i gjødselverdi. Selv ved bare 1 km transport er ekstra vanninnblanding ikke lønnsomt før mineralgjødsla du må bruke koster over NOK 28,- per kg N. Vanninnblanding er altså først lønnsomt dersom NS 27- 4 koster over NOK 7 500 kr per tonn.

Eksempel er at 1 000 m3 gjødsel med 7 % tørrstoff tilsettes 400 m3 vann. Da vil det være 1 400 m3 gjødsel med 5 % tørrstoff. Kjøres den ut med 8 m3 fanespredervogn 3 km ên veg, så øker spredekostnadene med NOK 15 000,- per år mens økt N-virkning med dagens pris på NS – gjødsel bare er verd NOK 5 000,-.

Ved bruk av slangespredersystemet er kostnadsbildet ved vanninnblanding helt annerledes. Da er spredekapasiteten ofte svært stor. Hvis vanninnblandingen kan gjøres i/nært feltet med konsentrert gjødsel i mellomtransport, så er det lønnsomt med 50 prosent vann / 50 prosent husdyrgjødsel.

RMP - tilskudd ved miljøvennlig spredeutstyr

Tilskudds-satser og max tilskuddsbeløp varierer fra fylke til fylke. På eng gis tilskudd til vognutkjørt gjødsel med stripespreder eller nedlegger NOK 100,- per dekar i Agder, 75 kr i Rogaland og 50 kr i Vestland. For vannfortynnet gjødsel spredd med slangesystem med stripespreder gis tilskudd på NOK 150 kr per dekar i Agder, 125 kr i Rogaland og 300 kr i Vestland. Tilskuddet gir verdifull kostnadsreduksjon for de som investerer i eller leier slikt miljøvennlig spredeutstyr.


Representativ husdyrgjødselanalyse er gull verdt

Nedleggervogn Jan Karstein Henriksen
Nedleggervogn med skjærnedlegger, foto Jan Karstein Henriksen

Det er ofte god økonomi med slangespredning, også om det må investeres i mellomlager i eller nær jordene.

Slangespredning med stripespreder Jan Karstein Henriksen
Slangespredning med stripespreder, foto Jan Karstein Henriksen

Stripespreder og nedlegger

Stripespreder har slanger som henger over bakken med 20 – 30 cm mellomrom der gjødsla slippes i striper rett ned på jorda/ graset. Bruk av stripespreder gir 25 - 30 % bedre N-utnyttelse av husdyrgjødsla og 4 prosent reduksjon i total klimabelastning i grovfôrproduksjonen på gården, sammenlignet med fanespreder.

Nedlegger har labber med 20 – 30 cm mellomrom som skjærer en åpen fure i jordoverflaten og legger gjødsla helt ned på bakken i furene. Forsøk var vist minst tilgrising av graset, litt bedre gjæringskvalitet på fôret enn med andre metoder og 50 - 60 % bedre N-utnyttelse av husdyrgjødsla. Normalt blir det 6 - 7 prosent reduksjon i total klimabelastning i grovfôrproduksjonen på gården sammenlignet med fanespreder.

Ved 3,5 tonn stripespredd / nedleggerspredd storfegjødsel med 6 % tørrstoff per dekar vil en kunne redusere mengden NS 27 – 4 med henholdsvis 6 og 10 kg per dekar sammenlignet med der en bruker 3 tonn fanespredd gjødsel med 7 % tørrstoff per dekar.

Med stripespreder- og nedleggerutstyr øker maskin- og handteringskostnadene med henholdsvis 16 - 40 prosent og 30 – 60 prosent sammenlignet med fanespreder. Minst er økningen med sameie og store gjødselvolum. Miljøtilskudd og spart mineralgjødsel kommer til reduksjon i kostnader.

Stripespredere og nedleggere har større «optimalt tidsvindu» for spredning og er absolutt aktuelt til sameie. På konvensjonelle gårder vil det med dagens maskinpriser, miljøtilskudd og gjødselpriser være totaløkonomisk lønnsomt å investere i stripespreder når utstyret i eneeie eller sameie brukes til mer enn 1 100 - 1 200 m3 husdyrgjødsel per år. For nedlegger er lønnsomhetsgrensa 1 400 - 1 500 m3 gjødsel per år. Dette tilsvarer at det er lønnsomt med stripespreder og nedlegger, om du sprer blautgjødsel på henholdsvis 230 daa og 290 dekar ved 3 t/daa om våren og 2 t/daa etter 1. slått.

Om 2 bønder i Agder hver seg har 1 000 m3 gjødsel, 3 km kjøreavstand og sameier 8 m3 vogn med stripespreder / nedlegger, så sparer hver bonde netto henholdsvis 13 000 / 9 000 kroner per år sammenlignet med at de før kjørte med hver sin 8 m3 fanespredervogn.

Slangespreder

Med slangespreder pumpes gjødsla kontinuerlig ut direkte fra lager/ container via lang slange til en traktor som sprer ute på jordet. Spres det med stripespreder gir det stort miljøtilskudd. Slangespredersystemet har stor kapasitet, er tidsrasjonelt, og en kan spre tidlig med lett traktor. Det er lønnsomt 50/ 50 blanding vann/gjødsel. Med 6 tonn storfegjødsel med 3,5 % tørrstoff per dekar spredd med slangesystem med stripespreder, kan mengde NS 27 – 4 reduseres med 14 kg per dekar sammenlignet med der det brukes 3 tonn fanespredd gjødsel med 7 % tørrstoff per dekar. Dette gir også 10 prosent reduksjon i total klimabelastning i grovforproduksjonen på gården.

Det er veldig aktuelt med sameie eller innleie der jordene er godt arrondert nær garden eller det brukes container/mellomlager. Det kan også brukes slangespreder på en del av arealet og vogner på resten. Det finnes stripesprederutstyr som kan flyttes mellom slangespredersystem og vogner.

Beregninger viser at slangespredersystem er lønnsomt ned til ca. 700 – 800 m3 gjødsel før vannfortynning. Det er ofte god økonomi med slangespredning, også i situasjoner uten miljøtilskudd eller om det må investeres i mellomlager i eller nær jordene.

Eksempel: 2 bønder i Agder har hver seg 1 000 m3 gjødsel med 7 % tørrstoff og jorder som ligger til rette for slangesystem. Dersom de sammen kjøper slangespredersystem med stripespreder til 430 000 kr og kjører ut gjødsla med 3,5 % tørrstoff, så sparer hver bonde 42 000 kroner per år sammenlignet med før da de kjørte med hver sin 8 m3 fanespredervogn.

Transport koster

Selve husdyrgjødseltransporten med traktor og vogn koster NOK 6 – 15,- pr tonn husdyrgjødsel pr km. Minst kostnad for store vogner som brukes mye.

På våren er det lønnsomt å kjøre blautgjødsel med ca. 7 prosent tørrstoff opptil cirka 1,1 km én veg (regnet en veg fra lager til jorde) per m3 tankvolum på vogna med dagens gjødselpriser. Senere på året er det lønnsomt å kjøre ca 0,6 km en veg pr m3 tankvolum på vogna. Det betyr at med traktor og 8 m3 vogn er det gjødseløkonomisk lønnsomt å kjøre opptil ca 9 km én veg om våren og opptil 5 km èn veg senere på året. Er gjødsla mer vannfortynnet kan du ikke kjøre så langt.

Har du mellomlager og rasjonell billig mellomtransport kan du kjøre lenger med lønnsomhet. Vogntog kan transportere gjødsel for ned mot 3,50 kr pr m3 per km forutsatt at du har rasjonelt opplegg for rask fylling og tømming av vogntogene. Vårspredd storfegjødsel med 7 % tørrstoff kan da transporteres med lønnsomhet opptil ca 25 km regnet èn veg. Innleie av vogntog er lønnsomt sammenlignet med traktor med stor vogn ved mer enn 10 km avstand.

Større vogn er dyrere i innkjøp og gir større fare for tap grunnet skadelig jordbelastning. Det er lite å spare økonomisk, men en sparer arbeidstid. Med 1 000 m3 gjødsel transportert og spredd 9 km vekke, reduseres totale handteringskostnader med 3 000 kr pr år mens arbeidsbehovet reduseres med 24 timer per år (20 %) ved å gå fra 8 til 10 m3 vogn. Alle vogner bør uansett ha hjulutstyr som tåler fulle lass med max 12 - 13 psi trykk i dekkene.

Ved særlig lang transport