Kløveren samler som kjent nitrogen i bakterieknollene på røttene. Et engforsøk i Nordland viste oss:

  • ei nitrogenfiksering på 3,9 kilo nitrogen per dekar i 2006
  • i 2005 var resultatet 7,7 kilo
  • og i 2004, 10,3 kilo

Det var bare gjødsla med to tonn blautgjødsel fra storfe mjølkeproduksjon per dekar. Bør vi ikke bli flinkere til å utnytte denne muligheten? Kløver i enga bør ha interesse for alle gårdbrukere uansett driftsform.

Bilde 1 Rhizobiumknoller pa rodklover Foto Ragnhild Renna
Alle grovfôrprodusenter bør vurdere engbelgvekster i enga framfor innkjøpt nitrogengjødsel. Foto: Ragnhild Renna

Bakgrunn

I et eldre prosjekt i regi av daværende Forsøksringene i Nordland (nå Norsk landbruksrådgiving Nord Norge) sammenligna vi økologisk, ekstensivt og intensivt driftsopplegg i eng i Nordland. I tillegg til avlingsregistreringer ble det gjort beregninger av nitrogenfikseringen på de tre ulike gjødslingsnivåene. Formålet med forsøket var å demonstrere forskjeller mellom økologisk, ekstensiv og intensiv drift av eng med tanke på kløverbestand, ugrasmengde, avlingsnivå og overvintring.

Forsøksopplegg

Forsøksfeltet var på totalt ett dekar, og hvert felt var delt inn i tre ruter/forsøksledd av ca. 300m2. Forsøksleddene hadde ulike nivå på nitrogengjødsling.

  • Ledd 1: økologisk - bare husdyrgjødsel.
  • Ledd 2: ekstensivt - husdyrgjødsel + moderat N-gjødsling med handelsgjødsel.
  • Ledd 3: intensiv - husdyrgjødsel + sterk N-gjødsling med handelsgjødsel.

Husdyrgjødsla ble spredd ved hjelp av det gjødselutstyret den enkelte feltverten brukte på sin gård. På hvert av felta lå de ulike driftsmåtene side om side slik at de fikk samme vilkår når det gjelder jordtype og klima.

Feltene ble lagt på kulturjord i god hevd og mineraljord med noe moldinnhold med god struktur. Alle feltene ble kalka opp til pH over 6 i forkant.

Ved høsting ble det tatt ut fire høsteruter fra hvert forsøksledd. Hver av høsterutene var på minimum 10 m². Gjennomsnittsavlingen fra de fire høsterutene utgjorde totalavlingen for forsøksleddet. Etter at alle høsterutene var tatt ut fra forsøksfeltet, ble hele feltet høstet maskinelt med traktor. Dette for at feltet skulle få en behandling som tilsvara i stor grad det som skjer i enga hos gårdbrukerne.

Oppstart med grønnfôr

I første driftsår, 2001, ble det dyrket grønnfôr med grønnfôrblanding FKT Spire Grønnfôr nr. 1, 15 kilo per dekar, som inneholdt bygg, grønnfôrerter, fôrvikker og 3 kilo italiensk raigras per dekar. Gjødslingsnivåene som ble brukt i grønnfôråret var som følger for de ulike leddene:

  • Økologisk - 3 tonn storfegjødsel/daa.
  • Ekstensiv - 3 tonn storfegj + 3 kg N/daa.
  • Intensiv - 3 tonn storfegj. + 6 kg N/daa.

Gjenlegg

I andre driftsår, 2002, ble det sådd gjenlegg med dekkvekst på hele feltet. Frøblandingen som ble brukt var 2,5 kilo FK Spire nr. 8, 0,5 kilo Betty rødkløver og 8 kilo bygg per dekar som dekkvekst. Før såing ble frøene av rødkløver smittet med Rhizobium-bakterier. Bakteriekulturen lever på planterøttene til kløveren og hjelper kløveren i å ta opp nitrogen fra luftlommer i jorda.

De tre rutene, Økologisk-, Ekstensivt- og Intensiv drift, ble behandlet likt med unntak av gjødslingsnivå. Alle tre driftsoppleggene ble tilført to tonn blautgjødsel fra storfe. Ekstensiv drift fikk i tillegg 3 kilo nitrogen per dekar i form av mineralgjødsel mens Intensiv drift fikk tilført 7 kilo nitrogen per dekar fra mineralgjødsel.

Engårene

I engårene har alle tre rutene fått tildelt to tonn husdyrgjødsel fra storfe (se Tabell 1). I tillegg har det ekstensive og det intensive forsøksleddet fått tilført ulik mengde fullgjødsel. Type fullgjødsel ble valgt ut fra jordanalyser på de ulike feltene.

Gjødsling

Økologisk

Ekstensiv

Intensiv

Til 1. slått

2 tonn storfegjødsel

2 tonn storfegjødsel

+ 4,5 kg nitrogen

2 tonn storfegjødsel

+ 12 kg nitrogen

Til 2. slått

-

3 kg nitrogen

7 kg nitrogen

Total nitrogentilførsel

1,6 kg

9,1 kg

20,6 kg

Tabell 1: Gjødsling på de enkelte ledd i engåra.

Avlingsnivå

I Figur 1 presenteres brutto tørrstoffavlinger fra de fire forsøksfeltene i Nordland samt gjennomsnittsavlinger for de tre gjødselregimene.

Resultat nitrogen
Figur 1. Brutto tørrstoffavlinger i 4. års eng i kilo pr dekar fra fire felt i Nordland samt gjennomsnittsavlinger for de tre forsøksleddene.
  • Totalavlingene på de økologiske rutene fra de tre feltene som har både 1. og 2. slått varierer fra 361 til 582 kg tørrstoff pr dekar. Gjennomsnittsavlingen på økoleddet er på 451 kg tørrstoff per dekar eller 379 FEm (Forenhet Melk) per dekar når vi bruker en omregningsfaktor på 0,84 FEm per kilo tørrstoff. Til sammenligning med 3. års eng fra året før, så var avlingen på økoleddet da på 627 kg tørrstoff per dekar.
  • På de ekstensive rutene som har fått tildelt 7,5 kilo nitrogen mer per dekar enn det økologiske leddet, varierer avlingene fra 570 til 672 kilo tørrstoff per dekar. I gjennomsnitt for de tre feltene lå avlingen på de ekstensive rutene på 637 kilo tørrstoff per dekar eller 535 FEm per dekar. Til sammenligning med året før, var gjennomsnittsavlingen for det ekstensive leddet på 744 kg tørrstoff per dekar.
  • På det intensive leddet som har fått tilført 18 kilo nitrogen mer per dekar enn den økologiske leddet, har totalavlingene på de tre feltene variert fra 632 til 934 kg tørrstoff pr dekar. Gjennomsnittsavlingen var her på 765 kg tørrstoff per dekar eller 643 FEm per dekar. Året før lå avlingene på 840 kilo tørrstoff per dekar i det intensive forsøksleddet.

Liten forskjell i avling mellom ekstensivt og intensivt ledd

Resultatene fra fjerde engår i dette forsøket viser at det er betydelig lågere avling i økologisk drevet eng enn i konvensjonell eng. Med bakgrunn i gjennomsnittsavlingene for de tre feltene, ser vi at det økologiske leddet har gitt 41 prosent lavere avling enn det intensive leddet i det fjerde engåret. I andre engår hadde det økologiske forsøksleddet 30 prosent lavere avling enn det intensive forsøksleddet og i tredje engår 25 prosent lavere avling.

Avlingsforskjellen mellom det intensivt gjødsla leddet kontra det ekstensive leddet er svært liten. Det er kun 17 prosent mindre avling på det ekstensive leddet, som totalt er tilført 9,1 kilo nitrogen per daa mot 20,6 kilo nitrogen per daa på det intensive leddet. Det intensive forsøksleddet gir liten avlingsøkning selv om gjødslingsmengden er økt.

Kløverandelen

Det ble også gjort registreringer av kløverprosenten (Tabell 2) på de ulike leddene på fire av de fem feltene. Fra hvert ledd ble det tatt ut en rute på 0,25 m² som ble sortert i to fraksjoner - kløver og gras. Fraksjonene ble veid, tørka og veid på nytt etter tørking for å bestemme prosentandel kløver i enga.

Økologisk

Ekstensiv

Intensiv

1. slått

22,3

7,0

5,4

2. slått

34,4

15,3

8,0

Tabell 2: Gjennomsnittlig kløverprosent på de ulike leddene i 2006.

Figur 2 viser kløverprosenten i 1. og 2. slått på fire av forsøksfeltene. På et felt ble det kun tatt registrering på 1. slått. Det er stor variasjon i andel kløver på feltene. På de økologiske rutene varierte kløverprosenten på førsteslåtten fra 13,2 til 42,2 prosent og for andreslåtten varierte kløverprosenten fra 19 til 47,5 prosent. På de ekstensive rutene varierte kløverandelen fra 1,8 til 13,3 prosent på førsteslåtten og mellom 13,8 -17,5 prosent på andreslåtten. For de intensive rutene var kløverandelen mellom 0 til 15,8 prosent på førsteslåtten og 0 – 22,7 prosent på andreslåtten.

Figur 2 nitrogen
Figur 2. Prosentandel kløver i 4. års eng for 1. og 2. slått på tre felt og 1. slått på ett felt i Nordland for vekstsesongen 2006 og gjennomsnittlig kløverandel for hvert av leddene for fire felt.

Kløveren har fiksert 3,9 kilo nitrogen

Ut fra resultatene i kløverandel er det beregnet nitrogenfiksering for de tre ulike forsøksleddene. Resultatene er presentert i Figur 3. Ved beregning av nitrogenfikseringen har vi brukt følgende formel: Nfiks = Tørrstoffavling x (belgvekst%/100) x F x Pfix, der Pfix varierer med nitrogengjødselmengde og kløverandel i enga (Etter Buvarp Nyborg 1995). I eng er F satt til 0,037. Nitrogenet som blir fiksert blir bundet i kroppsmassen til rhizobiumbakteriene og frigjøres til nytte for plantene når bakteriene dør.

I snitt har det økologiske leddet gitt en nitrogenfiksering på 3,9 kilo nitrogen per dekar i 2006. I 2005 var resultatet 7,7 kilo nitrogen per dekar og i 2004 10,3 kilo nitrogen per dekar. I tidligere undersøkelser som er foretatt på Planteforsk Vågønes er det funnet en nitrogenfiksering i 2. års eng på 8,3 kilo nitrogen fiksert (Lars Nesheim, Norden 9/91). Det ekstensive leddet har gitt en nitrogenfiksering på 2,1 kilo nitrogen per dekar og det intensive leddet har gitt en nitrogenfiksering på 2,9 kilo nitrogen per dekar.

Figur 3
Figur 3. Mengde nitrogen fiksert på de tre leddene på de fire feltene og gjennomsnittlig mengde nitrogen fiksert for hver av de tre forsøksleddene.

Økonomi

Ut fra stipulert fôrenhetskonsentrasjon for hver av de tre driftsmåtene er det gjort ei grovvurdering av kostnadene knytta til gjødsling på de enkelte driftsmåtene (Se Tabell 3).

Økologisk

Ekstensiv

Intensiv

Antall kg tørrstoff per daa

451

637

765

FEm per daa totalt 1)

379

535

643

Kg nitrogen tilført med handelsgjødsel

0

7,5

19

Nitrogenkostnad handelsgjødsel i kr per daa 2)

72

181

Kostnad handelsgjødsel i kr per FEm totalt

0

0,13

0,28

Gjennomsnittlig meravling i FEm i forhold til økologisk

156

264

Merkostnad i kr per FEm i forhold til økologisk

0,46

0,69

1) Omregningsfaktor 0,84 FEm/kg tst.

2) Pris per kg nitrogen 9,54 kr (handelsgjødseltype 22-2-12 grunnpris 2007)

Tabell 3: Avlingsnivå for alle ledd og merkostnader til gjødsel for det ekstensive og intensive leddet.

Dersom man forutsetter at man oppnår ei avling tilsvarende avlinga på det økologiske leddet med å kun tilføre 2 tonn storfegjødsel per daa, vil merkostnaden med å produsere de ekstra fôrenhetene på det ekstensive i forhold til det økologiske leddet være 46 øre i 2007 (Tabell 3). For å oppnå ei ytterligere avlingsøkning måtte man øke til 69 øre per fôrenhet (intensiv) og det er da kun tatt hensyn til kostnaden med innkjøpt gjødsel og ikke merarbeidet med å kjøre ut gjødsla. Med dagens gjødselpriser er denne merkostnaden svært stor.

Dette er loven om det avtakende merutbytte i praksis; kostnaden med å produsere en enhet til, øker per enhet, når man har nådd en viss mengde i produksjonen. Da må man vurdere om det er behov for denne meravlinga i forhold til besetningsstørrelsen på bruket. Har man begrensa areal i forhold til besetningsstørrelse kan det være nødvendig å ta denne kostnaden for å få tilstrekkelig avling. Det er viktig å ikke se seg blind på tørrstoffavlinga, men også vurdere fôrkvalitet og fôrenhetskonsentrasjonen ved ulike gjødslingsnivå. Dersom ei sterkere gjødsling gir økt fôrenhetskonsentrasjon vil dette være verdifullt å ta med seg. Alternativet er å kjøpe de ekstra fôrenhetene som kraftfôr.

I beregninga er det tatt utgangspunkt i gjennomsnittsavlinga for alle felta med to slåtter. Det var store forskjeller mellom felt på denne lønnsomhetsberegninga.

Avslutning

Feltene ble avslutta etter fjerde engår. Det var kommet mye næringskrevende ugras som høymole, soleie og hundekjeks på feltene, spesielt på det intensive leddet og ugraset trivdes nok spesielt godt med den ekstra næringstilgangen. Kløveren var i fjerde året omtrent fraværende på den intensive delen på de fleste av feltene. På de økologiske rutene hadde kløverandelen økt. I det fjerde engåret var likevel nitrogenfikseringa lågere enn tidligere år på det økologiske leddet, så vel som på de andre leddene.

Forsøksfelt i Vesterålen Foto Ragnhild Renna
Forsøksfeltet i Vesterålen. Foto: Ragnhild Renna