Med høye gjødselpriser som sannsynligvis vil holde seg høye over lengre tid vil/bør flere sauebønder med lite åpenåkerareal nå tenke alternativ bruk av husdyrgjødsla si. Sauemøkka er rik på fosfor og kalium. Yara noterte knapt 10 % redusert omsetning av mineralgjødsel i fjor og reduksjonen skjedde først og fremst hos husdyrbøndene. Rikelig fôrsituasjon og bedre utnytting av husdyrgjødsla er trolig viktige årsaker til dette.

I vårt område er det en god del strekkmetallmøkk og mye talle på sauebruka, -relativt lite blautmøkk. Samtidig er det nokså langvarig eng og slik lite åpenåkerareal. Strekkmetallmøkk og talle blir da gjerne brukt bare i gjenlegg, og unødig store mengder brukes pr dekar. Møkka er noe du allerede tidligere har betalt for gjennom fôringa. Mye halmrik talle blir også liggende for lenge i haug for omdanning og gror også noen ganger ned. Dette skjer selv om vi nå har mye godt spredeutstyr for fastmøkk som også takler halmrik talle.

Mange sauebønder kan derfor utnytte møkka si mye bedre ved å bruke den på større areal, dvs oppå eng og da aller helst tidlig på våren når det er stort behov for fosfor og kalium. Førsteslåtten er oftest størst og krever derfor mest gjødsel. Møkka kan da erstatte dyr fosfor – og kaliumrik mineralgjødsel.

Strekkmetallmøkk og talle kan som sagt spres oppå eng som den er med godt spredeutstyr. Talle kan være veldig forskjellig med hensyn til både strømengde og strøtype og forbruker nitrogen i nedbrytninga av strøet.

Bedre resultat får man gjerne med å lage blautmøkk av fastmøkka, det gir noe mindre fare for å plukke møkk opp att i fôret og man får bedre utnyttelse av næringa. Blautmøkk kan lett spres oppå eng- det er det mjølkebønder har gjort det i åresvis.

Husdyrgjødselverdi ved ulik bruk

Under ser vi på husdyrgjødselverdien av saumøkka gjennom eksempler på ulik bruk oppå eng. Vi tar for oss et næringsfattig areal. Kostnader til ombygging og kjøp av anna spredeutstyr tas ikke inn her. Spredekostnad er heller ikke inne her, men møkka må jo ut uansett på en eller annen måte.

Vi prøver å dekke engas næringsbehov best mulig på ulike måter og priser er novemberpriser på innkjøpt gjødsel;

Alternativ 1 – helt uten møkk, bare mineralgjødsel

Nydyrkinga P-AL 3, K-AL 5, K-HNO3 30 Behov

N

P

KKostnad

Eng, 2 sl., 0 kløver

650 kg ts/daa

20,5

3,614,7

Dekkes av

Vår Fullgj. 17-5-13

65,5 kg

11,3

3,08,5

Etter 1.sl Fullgj. 22-2-12

42,5 kg

9,2

0,74,9Kr 1141

Rein gjødselkostnad er i dette alternativet på kr 1141 pr dekar

Alternativ 2 – bruk av sauemøkk 8 % tørrstoff etter 1.slått

Nydyrkinga P-AL 3, K-AL 5, K-HNO3 30 Behov

N

P

K

Kostnad

Eng, 2 sl., 0 kløver

650 kg ts/daa

20,5

3,6

14,7

Dekkes av

Vår Fullgj. 17-5-13

65,5 kg

11,3

3,0

8,5

Etter 1.sl Saumøkk 8%

1,5 tonn/daa

1,8

1,2

4,6

Etter 1.sl NPK 27-2-4

27,3 kg

7,4

0,6

1,1

Kr 939

Rein gjødselkostnad er her 939 kroner pr dekar. Det er 202 kroner mindre enn alternativ 1 og gir en husdyrgjødselverdi på ca 135 kroner pr tonn.

Alternativ 3 – bruk av sauemøkk bare på våren

Nydyrkinga P-AL 3, K-AL 5, K-HNO3 30 Behov

N

P

K

Kostnad

Eng, 2 sl., 0 kløver

650 kg ts/daa

20,5

3,6

14,7

Dekkes av

Vår Saumøkk 8%

2,7 t/daa

3,3

2,2

8,3

Vår NPK 27-2-4

29,5 kg

8,0

0,6

1,2

Etter.1.sl. Fullgj. 22-2-12

42,6 kg

9,2

0,7

4,9

Kr 734

Rein gjødselkostnad er her 734 kroner, dvs 404 kroner mindre pr dekar sammenligna med alternativ 1 og en husdyrgjødselverdi på ca kr 150 pr tonn møkk.

Har du enda mer møkk tilgjengelig utover dette kan du også sette inn litt sauemøkk etter 1.slått og erstatte 22-2-12 med rein OPTI-NS. Den er nå ikke tilgjengelig.

For deg som ikke pr nå har blautgjødsel så går sparte kostnader på innkjøpt mineralgjødsel de første åra til dekning av investeringer i anna gjødsellager og spredeutstyr. Mengden møkk er med på å avgjøre hvor fort du har tjent inn igjen dette.

Du som allerede har blautmøkk kan altså spare mer med å bruke blautmøkka tidlig på våren i stedet for å kjøre den ut seinere i sesongen. Eller du kan om mulig fordele den møkka du har over et enda større areal enn du har gjort tidligere.

Kontakt vår rådgiver Aslak Botten for gjennomgang og vurdering av økonomien i husdyrgjødselhåndteringa di- aslak.botten@nlr.no