Fôrsukkerbeter i kombinasjon med grovfôr og kraftfôr blir satt sort pris på i fjøset til Hans Petter og Torunn Aurstad på Jessheim, Ullensaker. Ytelsen øker når betene kommer på fôrseddelen og tørrstoffet i melka holder seg på ønsket nivå selv om kuene melker i snitt 10 000 liter hver. Kuene blir ikke matleie og ketose er et ikkeeksisterende problem i fjøset. Det legges ned en solid arbeidsinnsats for å produsere betene, men antall kg med høsta tørrstoff gjenspeiler innsatsen. Både blader og knoller fra fôrsukkerbeten, Beta vulgaris ssp., (Amarantfamilien) kan fôres opp.
Hans Petter har ikke noe god maskinlinje for å ta være på bladene så hos han er det i hovedsak knollene som brukes. Dyrking av en annen fôrvekst gir flere «fôringsbein» å stå på.
– Takk og pris for at vi dyrket beter i 2018! På den tørkesterke og gode jorda fikk vi rekordavling 10 000 kg rå rot per dekar og det var godt å ha gjennom innefôringssesongen, sier Hans Petter.
Sortsforsøket i 2020 (se tabell neste side) viser at det kan høstes rundt 2000 kg TS/daa av knoller og rundt drøye 600 kg TS fra bladene. Når en eng med tre slåtter kan gi rundt 1000 kg TS/daa, vil betene gi over det dobbelte i avling.
Tidlig på'n
Noe av det første Hans Petter sår om våren er fôrsukkerbetene. De trenger lang veksttid for å bli så store som mulig fram til frosten kommer. Mot slutten av april sås frøene ned på 2 cm dybde og 50 cm radavstand, med en 6 meters enfrøsåmaskin kjøpt fra Danmark. Hans Petter har også kjøpt radrenseren og opptageren fra Danmark hvor utstyret har blitt for smått i forhold til produksjonsstørrelse. Fôrsukkerbeter trenger nokså lang veksttid, og det regnes med over 2400 døgngrader for å få en grei avling. Ved fremtidig høyere temperatur utover høsten, vil betene legge på seg mer i avling. Beter vil dermed være en god vekst å ha for å utnytte et varmere klima.
Hans Petter har merket at om det er lav jordtemperatur tar det veldig lang tid fra såing og fram mot spiring, gjerne opp mot 14 dager. Det gir ugraset fritt spillerom uten konkurranse fra betene. Ideelt sett bør jordtemperaturen være høy for rask spiring av betefrøene. Fra gammelt av gikk betene i stokkløping hvis de ble sådd for tidlig, dette har blitt avlet på i seinere tid og andelen med planter som går i stokk har blitt kraftig redusert. Før såing pløyes det ned fem tonn med kugjødsel. Det spres rundt 30 kg med Opti NS med sentrifugalspreder før harving og såing. I tillegg har Hans Petter på 35 kg Nitrabor når plantene busker seg ca. 8 uker etter såing.
På arealer hvor det ikke brukes husdyrgjødsel fast burde det brukes mineralgjødsel med høy innehold av fosfor og kalium, eventuell med startgjødsel i tillegg. Betene er næringskrevende og trenger 22 kg med nitrogen, 4,2 kg med fosfor, 18 kg med kalium pr dekar i løpet av sesongen ved anslått avling på 1000 kg tørrstoff. I tillegg er magnesium, bor og svovel viktig. Det dyrkes beter på ca. 35 daa i året. Behovet for beter i fôrrasjonen tilsier at det bør dyrkes beter på det dobbelte av areal, men Hans Petter har ikke nok egnet areal å rotere betene rundt på. Han kjører fire år med korn, før et år med beter. Beter bør ikke komme for tett i vekstrekkefølgen siden det kan bli oppformering av ulike sykdommer.
Utfordringer
Ugras er helt klart den største utforingen når det kommer til å dyrke fôrsukkerbeter. Siden de dyrkes på 50 cm radavstand blir det mye plass for ugraset å vokse i fram til betene dekker radene bra nok. I kampen mot ugras benyttes både kjemisk og mekaniske tiltak. Betanal er det midler som er godkjent i fôrsukkerbeter mot frøugras og midlet har ikke effekt når ugraset har fått to varige
blad. Midlet kan brukes maks tre ganger og det må gå syv dager mellom hver gang det brukes.
– Den kalde våren i 2020 lurte meg veldig. Jeg var ikke flink nok til å gå ut og sjekke utviklinga på ugraset. Ugrasmidlet ble kjørt ut for tidlig, slik at når ugraset virkelig kom i gang mot slutten av mai hadde jeg brukt opp to av sjansene mine til å sprøyte vekk ugraset, forteller Hans Petter. Etter at Betanal er brukt tre ganger går Hans Petter over til å radrense. Radrensing gjøres ca. tre ganger, i 4-5 km/t, fram til bladverket på betene blir for stort. Betanal har dårlig virkning på balderbrå, meldestokk, klememaure og vindeslirekne. Siden midlet bare kan brukes fram mot to-bladstadiet vil heller ikke radrensing være effektiv nok mot disse fire plantene siden de har blitt for store ved radrensing. Å ha et annet og litt mer bredspektret middel hadde gjort dyrking av fôrbeter litt enklere, mener Hans Petter.
Hans Petter har prøvd å bruke glyfosat seks dager etter såing. Det hadde god effekt mot ugraset og kan være en strategi han vil benytte seg av om forholdene tilsier det. Etter at Betanal er brukt tre ganger går Hans Petter over til å radrense. Radrensing gjøres ca. tre ganger, i 4-5 km/t, fram til bladverket på betene blir for stort. Betanal har dårlig virkning på balderbrå, meldestokk, klengemaure og vindeslirekne. Siden midlet bare kan brukes fram mot to-bladstadiet vil heller ikke radrensing være effektiv nok mot disse fire plantene siden de har blitt for store ved radrensing. Å ha et annet og litt mer bred spektret middel hadde gjort dyrking av fôrbeter litt enklere, mener Hans Petter. Hans Petter har prøvd å bruke glyfosat seks dager etter såing. Det hadde god effekt mot ugraset og kan være en strategi han vil benytte seg av om forholdene tilsier det.
– Å dyrke beter tar mye tid og det enklere (og billig ere, journ. anm.) å bestille kraftfôr, men jeg får igjen arbeidsinnsatsen på melketanken, sier Hans Petter.
Solelskere
Det er på høsten betene virkelig legger på seg så opptak bør skje så seint som mulig. Hans Petter venter med opptak helt til det er meldt flere dager med frost, som oftest i siste halvdel av oktober. Opptakinga er ikke så rask, det tas opp to rader av gagen, men det blir tatt opp mange kg fôr på kort tid. Bladene på betene blir høstet av en fôrhøster, før opptakeren tar opp knollene. Hans Petter ønsker seg en bedre løsning for å kunne ta bedre vare på bladene. Fôrhøsteren slår bladene for mye i stykker slik at safta renner ut. Ideelt burde bladene vært lagt på toppen av en plansilo, men siden det ikke er ønskelig å åpne plansiloen i midten av oktober blir bladene lagt i en markstakk med tørr halm i bunn.
Etter opptak legges rota i stabel med firkantbunter av halm som vegger. Fram mot stabil frost legges det en plastfolie over haugen for å beskytte mot nedbør. Det er viktig å ha lufting under plastikken slik at det ikke går varmgang i betene. Når vinteren endelig kommer blir plastikken tatt vekk og betene blir dekket med halm og plastfolien lagt utenpå halmen. Ventilasjonspiper blir lagt langs hele toppen under halmen for lufting. Dette er den samme måten en lagret kålrot i gode gamledager. Betene holder seg tint gjennom vinteren etter innpakking. Mot mars/april bør haugen åpnes igjen for at det ikke skal gå varmgang i det.
Beter
