Slik disponerer du grovfôr til drøvtyggere

18.10.2018 , Stein Jørgensen

I et år med lite grovfôr er det nødvendig å ha en plan på hvilke dyregrupper som krever god grovfôrtilgang, og hvem som kan få restriktiv tildeling. Fôrrasjonering krever rundballeveiing og tørrstoffkontroll.

Du må ta fôrprøver og veie rundballer for å kunne si noe om hvor mye fôr du har disponibelt. Foto: Morten Berntsen

Artikkelen er første gang publisert i Grønt i fokus nr. 3 - 2018

Før vi begynner å disponere fôret må vi kjenne dets innhold. Dette er enda viktigere i år enn noen gang. De aller fleste har som kjent tatt veldig lave avlinger i årets sesong, grunnet tørken. Men næringsinnholdet i årets første slått er hos de fleste bra, da den ble tatt relativt tidlig. Få en god oversikt over fôrlagret ditt, både mengde og kvalitet.

Du må telle, veie og analysere. Da først kan du begynne å disponere fôret ditt. Hvis du mangler 50 prosent av normal fôrmengde, kan du til dels dekke opp dette med annen type grovfôr (for eksempel NH3-halm) eller kraftfôr- / grovfôrerstatter. Grovfôrerstatter inneholder mye fiber og kan erstatte 3-4 kg grovfôr på tørrstoffbasis.

Du må ta ut fôrprøver og bli kjent med innholdet i grovfôret ditt da kan du regne ut hvor stor andel av energibehovet du kan dekke med det grovfôret du har. I tillegg må du få veid buntene dine, så i år er ei rundballvekt kanskje den mest lønnsomme investeringa du kan gjøre. Dyra trenger ei viss mengde grovfôr per dag for å holde vomma i gang. Dette regnes i kg tørrstoff. For å vite hvor mye tørrstoff det er i rundballen må en vite tørrstoffprosenten og veie ballen.

Eksempel: En rundball veier 700 kg med tørrstoffprosent på 40%: 700 kg x 0,40 = 280 kg tørrstoff (TS). Med dette trengs 2,5 kg fôr per kg tørrstoff (700 kg fôr / 280 kg TS).

Finn ut hvor mange kilo tørrstoff grovfôr du trenger per dyr og multipliser med antall dyr, så kan du tildele kilo grovfôr deretter. Da først er du klar til å disponere fôret ditt.

 

LES MER: Året for grovfôrprøver

 

Småfe

Småfeprodusenter har også lite fôr tilgjengelig, og hvilke tiltak kan settes inn når grovfôret blir minimumsfaktorer? Før innefôring starter opp må vi ta ei vurdering på når lamminga skal starte opp på våren. Lang innefôring etter lamming kan fort gi større økning i kraftfôrkostnader enn i slakteinntekt.

Sauen trenger fôr med energi, protein, vitaminer og mineraler. Dette kan den få tilført gjennom flere fôrslag. Sauen har et enormt tyggebehov, tarmene dens må ha noe å jobbe med, spyttproduksjon fungerer som en buffer i vomma. Har vi for lite grovfôr kan fiberrike kraftfôrslag/ grovfôrerstatter fungere som en delvis erstatning. Før dette starter opp er det viktig å kartlegge hvor mye grovfôr du har tilgjengelig, brukes kraftfôr som erstatning er det viktig med mange tildelinger per dag, og maksimalt 300 gram per tildeling. Hold øye med avføringa, som er en god målestokk på tålt mengde. Viktig at grovfôrtildelingen foregår først for å få i gang spyttproduksjon, og husk det kan være individuelle forskjeller på dyra. Fôring fram mot lamming må være riktig. Du må sikre tilgang på energi og protein til fostervekst, vi ønsker ikke for store foster, sur vom og produksjonssykdommer.

Når innefôring starter opp, må dyra deles inn i minst tre fôringsgrupper: lam, åringer og voksne sauer. Viktig at de magre voksne får egne binger og bedre fôring enn de som er i godt hold. Viktig at holdet på dem ikke minker i paringstida og de tre til fire første ukene i fostertiden. Lamma trenger ei tilvenning til grovfôret, og på nyåret vil de ofte ta opp mer grovfôr, gi de gjerne god kvalitet.

Voksen drektig sau har et lavt energibehov i lavdrektighet, og kan klare seg med en restriktiv grovfôrtildeling. Grovfôrkvaliteten er avgjørende for hvor mye grovfôrerstatter/ kraftfôr man må eller kan bruke i tillegg. Har du en restriktiv fôrtildeling, så må du ha eteplass til alle dyra, og du må fôre ofte. Med for lite grovfôr i rasjonen, blir belastningen stor på vomma, den blir sur og vi får matleie sauer med løs mage. De kan i tillegg begynne å ete ull, tygge på innredning og bli stygge med hverandre. Viktig å følge med på dyra og dele dem opp etter hold/fôrbehov og alder. Da er det mye lettere å fôre riktig og spare grovfôr.

Voksne søyer de siste seks ukene før lamming må fôringa være stabil. Det er da fostertilveksten er størst. Det er da fostertelling begynner og du grupperer dem og fôrer etter fostertallet. Som kjent er søyene sårbare i den siste delen av drektighetsperioden og må unngå stress. En annen suksessfaktor er høgt fôropptak. Prioriter fôr med høgt proteininnhold i denne perioden, siden fostrene trenger det til vekst. Dessuten trenger søyer protein til utvikling av jur og kvalitet på råmjølk.

Påsettlam tåler hard fôring i lavdrektighet, de er fortsatt i vekst og bør bli så store de bare kan før høydrektighet og lamming. De bør i denne perioden ha fri tilgang på godt grovfôr, samtidig kan du øke kraftfôret eller grovfôrerstatteren. De vil da automatisk redusere grovfôropptaket.

 

Storfe

Energiinnholdet i fôret sammen med proteinet er viktig, spesielt med tanke på produksjonsdyra. Mjølkekyr, kalver og de som nettopp har kalvet har stort behov for god kvalitet på fôret. I tillegg bør okser og ungdyr i god vekst ha grovfôr av bra kvalitet.

Mjølkeku med høy ytelse krever et grovfôr av god kvalitet, og de som yter mest spiser oftest mest. Disse bør få det beste fôret. En kan kompensere med mer kraftfôr, men de kan fort bli fete – fordi det også er andre faktorer som bestemmer fôropptaket, som dyrets vekt og evne til å ta opp og utnytte grovfôr. Ved store kraftfôrmengder er det viktig at kraftfôret blir fordelt på mange måltid, maks 2-3 kg pr tildeling. Er det restriktiv grovfôrtildeling bør grovfôret gis flere ganger daglig slik at vommiljøet skånes best mulig.

Kviger bør fôres etter alder. De yngste kvigene bør få det beste fôret. Kapasiteten til å ta opp grovfôr hos kviger øker med alderen, og da vil kravet til kvaliteten på grovfôret synke noe etter at de har passert en alder på 1 år. Kviger som har hatt god tilvekst og er med kalv, kan klare seg med grovfôr av dårligere kvalitet. Viktig å dekke opp proteinbehovet, vitaminer og mineraler.Drektige kviger og sinkyr er også en dyregruppe hvor det er mulig å spare en del grovfôr. Disse har relativt lavt energibehov og vil klare seg på restriktiv grovfôrtilgang og kraftfôr. Det er også aktuelt å bruke grovfôrerstattere. Drektige, ikke melkende dyr (sinkyr) er også den dyregruppa som bør få det grovfôret som er seinest slått.

Okser, som skal ha høy tilvekst, krever et grovfôr av mjølkekukvalitet. Er ikke kvaliteten på topp må det kompenseres med kraftfôr. Okser responderer godt på store kraftfôrmengder og de vil da vokse godt selv på restriktiv grovfôrtildeling. Hvor mye kraftfôr som kan gis vil være avhengig av grovfôrkvaliteten, men gi aldri mer enn 2 kg pr tildeling. I år vil nok mange bli fristet til å knipe på grovfôret, senke kravet til tilvekst og kanskje øke bruken av kraftfôr. På den måten vil oksen bruke enda lengre tid på å bli slaktemoden, og da vil du sitte igjen med mindre grovfôr. Når det gjelder spesialisert kjøttproduksjon er bilde det samme, ammekyr etter kalving, oksekalver som skal vokse og påsettkviger skal ha det beste fôret. Avendte kuer og drektige kviger kan gå på et mye dårligere grovfôr.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.