
Oppdatering per 30.november: Med analyser av nær 1450 prøver totalt fra de to første slåttene kan vi slå fast at gjennomsnittskvaliteten er litt bedre enn frykta. Vi er et lite knepp opp fra 2019 i begge slåttene og tilbake på normalt nivå både for energi og protein. Den høyst uoffisielle "kvalitetskampen" mellom regionene i Innlandet ledes av Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal i 1.slått og Lesja/Dovre i 2.slått. Et lite antall prøver av 3.slått viser at det er der vi finner "kruttfôret".
Årets prognoseprøver før 1.slått viste uvanlig raskt fall i både energi- og proteininnhold, og vi var spent på hvordan dette ville vise seg i ferdig høsta fôr. Normalt utgjør første slåtten over halvparten av årsavlinga, så det er viktig for mange at dette blir verdifullt produksjonsfôr. Med nedbørsunderskudd i lang tid etter 1.slått ble også en god del 2.slått høsta relativt seint, men her ser det ut til at nye bladskudd som kom seint har holdt kvaliteten bedre oppe enn venta utfra høge temperatursummer regna fra 1.slått.
Med oppdateringa av analysestatistikken 30.november har vi fått med oss nesten alt som blir analysert av grovfôr fra 2020-sesongen. Inntrykket fra tidligere sammendrag står ved lag: gjennomsnittskvaliteten fra 1.slått er tilbake på "normalen", etter at kvaliteten skuffet i 2019. For 2.slått er kvaliteten også et lite hakk bedre enn fra 2019, og i år veldig lik 1.slått - i gjennomsnitt, vel å merke. Vi har både sett og fått melding om store sprik i enkeltresultater mellom bønder, etter en sesong med veldig variabelt plantedekke fra våren, raskt kvalitetsfall i 1.slått og 2.slått høsta til svært ulik tid.
Gjennomsnittet er temmelig moderat, og på samme nivå som for 20 år siden. De som satser på høg grovfôrandel ved høg ytelse (mjølk eller kjøtt) må ha bedre kvalitet enn gjennomsnittet, og som vanlig er det store forskjeller når vi ser på maksimum- og minimumsverdier. Vi har ikke tilgang til enkeltresultatene, så det er vanskelig å si noe om forventa måloppnåelse til ulike produksjoner, men noen kunne med fordel bytte litt fôr så de kunne disponere både "krutt" og sinkufôr.
I statistikken kommer ikke FEm/kg tørrstoff med. Denne har vi derfor beregna sjøl fra NEL20-verdien, med standardfaktoren 7,075 MJ pr FEm.
1.slått | Antall | Tørrstoff, % | NEL20, Mj | FEm/kg t.st. | Råprotein, % | NDF, g/kg t.st. | iNDF, g/kg NDF | Sukker, g/kg t.s.t |
Innlandet 30.11. | 846 | 39.7 | 5.99 | 0.85 | 14.6 | 523 | 178 | 68 |
Hedmark 3.11.19 | 305 | 34.9 | 5.85 | 0.83 | 13.3 | 521 | 184 | 53 |
Oppland 3.11.19 | 404 | 38.1 | 5.85 | 0.83 | 14.1 | 517 | 186 | 56 |
Innlandet omfatter ikke nøyaktig de samme kommunene som "gamle" Hedmark og Oppland, men det påvirker ikke statistikken nevneverdig. Vi ser en liten økning i kvaliteten for de fleste verdier, og enda litt tørrere fôr blant de som har sendt inn. Gjennomsnittlig kvalitet har endra seg svært lite siden vi publiserte de første sammendragene, så vi tror på en generell bedring i år, sjøl om den er liten.
2.slått | Antall | Tørrstoff, % | NEL20, Mj | FEm/kg t.st. | Råprotein, % | NDF, g/kg t.st. | iNDF, g/kg NDF | Sukker, g/kg t.s.t |
Innlandet 30.11. | 600 | 36.7 | 5.99 | 0.85 | 14.5 | 498 | 176 | 73 |
Hedmark 3.11.19 | 129 | 37.5 | 5.91 | 0.84 | 14.3 | 489 | 187 | 62 |
Oppland 3.11.19 | 178 | 38.4 | 5.77 | 0.82 | 14.7 | 493 | 201 | 62 |
Vi ser høgere prøvetall fra 2.slått enn på tilsvarende tid de siste åra, og kvaliteten er et lite knepp bedre enn i fjor, med mindre ufordøyelig fiber og litt mer sukker. Som for 1.slått er gjennomsnittskvaliteten stabil siden oktobertallene. Per i dag viser gjennomsnittet nesten lik kvalitet i 1. og 2.slått, men det kan være helt anderledes hos den enkelte produsent.
Som nevnt dekker gjennomsnittet (som vanlig) stor variasjon i resultatene. I tillegg har vi i år sett tilfeller av uvanlig stor forskjell mellom våre prognoseprøver og surfôrprøver etter høsting tett etter vårt prøveuttak. Dessverre med vesentlig lågere kvalitet i surfôrprøvene, og det er ikke snakk om mislykka ensilering som kan forklare dette. Vi har så langt ikke sett noen klar årsak, men vet at kvaliteten kan være ganske ulik både innen og mellom teiger på samme gard.
Les mer, fra 2020: Følg graskvaliteten i Innlandet (medlemspålogging)
Les mer, fra 2017: Tid for fôrprøvetaking og balleveging
Til orientering og sammenligning har vi satt opp sammendrag for regioner innafor NLR Innlandet. Her er Jevnaker og Lunner fortsatt med i Vestoppland. Tallgrunnlaget spriker mye, men det er en svak tendens til lågere fôrverdi i Østerdalen og Ottadalen (mye fiber i Ottadalen). Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal kniver om teten for 1.slåtten, og Sør-Gudbrandsdal har stått for den største forbedringen fra 2019 (se tabell nederst). Det er også verdt å merke seg at østerdølene, inkludert Trysil-Engerdal, har god forbedring i proteininnhold.
1.slått | |||||||
Region | Antall | Tørrstoff-% | NELp20 | FEm | Råprotein, % | NDF | iNDF |
Hedmarken | 105 | 41.4 | 6.00 | 0.85 | 14.2 | 519 | 172 |
Sør-Østerdal + Trysil-Engerdal | 42 | 39.1 | 5.98 | 0.84 | 14.8 | 535 | 184 |
Nord-Østerdal | 187 | 34.8 | 5.94 | 0.84 | 14.5 | 511 | 183 |
Vestoppland | 116 | 40.1 | 6.10 | 0.86 | 14.8 | 530 | 159 |
Valdres | 86 | 42.6 | 5.96 | 0.84 | 14.3 | 516 | 183 |
Sør-Gudbrandsdal | 60 | 39.1 | 6.05 | 0.86 | 15.4 | 507 | 173 |
Midt-Gudbrandsdal | 86 | 39.5 | 6.01 | 0.85 | 14.5 | 513 | 184 |
Ottadalen | 81 | 40.2 | 5.91 | 0.84 | 14.3 | 543 | 193 |
Lesja/Dovre | 68 | 44.7 | 6.02 | 0.85 | 15.4 | 554 | 175 |
Vi har færre prøver fra 2.slått fra flere regioner, men nå er det såpass mange at statistikken kan si noe om regionforskjeller. Lesja/Dovre leder "kampen" med best energi- og proteinverdi i 2.slått for 2020, mens Ottadalen har stått for størst forbedring av energiverdi fra 2019 så langt (tabell nederst) med Sør-Østerdal og Trysil-Engerdal tett etter og med størst økning i proteininnhold. I Sør-Gudbrandsdal og Valdres ser det ut til å være høsta mye godt utvokst 2.slått. Utsatt og relativt sein slått er nok årsaken til relativt mye ufordøyelig fiber i 2.slått i 2020.
2.slått | |||||||
Region | Antall | Tørrstoff-% | NELp20 | FEm | Råprotein, % | NDF | iNDF |
Hedmarken | 103 | 38.4 | 5.97 | 0.84 | 14.2 | 484 | 173 |
Sør-Østerdal + Trysil-Engerdal | 22 | 38.8 | 5.96 | 0.84 | 15.1 | 508 | 195 |
Nord-Østerdal | 121 | 30.7 | 6.00 | 0.85 | 14.4 | 487 | 175 |
Vestoppland | 79 | 38.4 | 6.07 | 0.86 | 14.5 | 504 | 163 |
Valdres | 53 | 37.0 | 5.86 | 0.83 | 14.4 | 491 | 191 |
Sør-Gudbrandsdal | 45 | 36.4 | 5.81 | 0.82 | 14.4 | 492 | 189 |
Midt-Gudbrandsdal | 53 | 38.7 | 5.99 | 0.85 | 15.2 | 503 | 185 |
Ottadalen | 56 | 38.0 | 6.00 | 0.85 | 14.5 | 517 | 181 |
Lesja/Dovre | 44 | 38.4 | 6.13 | 0.87 | 15.3 | 517 | 164 |
Det er analysert få prøver av 3.slått, og Hedmarken og Vestoppland står for storparten. Normalt utgjør dette en liten del av vinterfôret hos de fleste, men vi ser at her finner vi mjølkedrivende fôr. Det er overraskende tørt og sukkerrikt til å være 3.slått, men vi har ikke bakgrunnsdata til å vurdere årsakene til dette.
3.slått | Antall | Tørrstoff, % | NEL20, Mj | FEm/kg t.st. | Råprotein, % | NDF, g/kg t.st. | iNDF, g/kg NDF | Sukker, g/kg t.s.t |
Innlandet 30.11. | 55 | 36.5 | 6.29 | 0.89 | 15.9 | 445 | 143 | 85 |
Hedmarken | 20 | 38.5 | 6.24 | 0.88 | 15.4 | 442 | 151 | 84 |
Vestoppland | 14 | 40.1 | 6.43 | 0.91 | 15.8 | 465 | 120 | 111 |
Kvalitetsendring fra 2019 til 2020
1.slått | 2.slått | |||
Region | Energi | Råprotein | Energi | Råprotein |
Hedmarken | 3 % | 3 % | -1 % | -6 % |
Sør-Østerdal + Trysil-Engerdal | 2 % | 16 % | 7 % | 21 % |
Nord-Østerdal | 1 % | 10 % | 2 % | 3 % |
Vestoppland | 4 % | 1 % | 3 % | -2 % |
Valdres | 1 % | 5 % | 2 % | 4 % |
Sør-Gudbrandsdal | 6 % | 19 % | 0 % | -6 % |
Midt-Gudbrandsdal | 4 % | 8 % | 3 % | 5 % |
Ottadalen | 1 % | -2 % | 8 % | 0 % |
Lesja/Dovre | 1 % | 4 % | 7 % | -1 % |
Tall uten fortegn betyr økning i 2020, dvs fôr fra Hedmarken har høgere innhold i 1.slått og lågere innhold i 2.slått i 2020 enn i 2019.
Les mer, fra 2019: Store grovfôravlinger, men låg kvalitet