Dølene overtar teten i kvalitetskampen

Høstens sammendrag av prøveresultater ble oppdatert med nye tall 26.oktober. Siden 13.oktober er det kommet til nesten 200 prøver fra 1.slått og drøyt 150 prøver fra 2.slått. Samtidig finner vi enkeltkommuner med merkverdig få analyser så langt, så det er slett ikke alle som har kontroll på vinterfôret. Inntrykket fra tidligere sammendrag står ved lag: gjennomsnittskvaliteten fra 1.slått er tilbake på "normalen", etter at kvaliteten skuffet i 2019. For 2.slått er kvaliteten også et lite hakk bedre enn fra 2019, og i år veldig lik 1.slått - i gjennomsnitt, vel å merke. Vi har fått melding om store sprik i enkeltresultater mellom bønder, etter en sesong med raskt kvalitetsfall i 1.slått og 2.slått høsta til svært ulik tid.

Gjennomsnittet er temmelig moderat, og på samme nivå som for 20 år siden. De som satser på høg grovfôrandel ved høg ytelse (mjølk eller kjøtt) må ha bedre kvalitet enn gjennomsnittet, og som vanlig er det store forskjeller når vi ser på maksimum- og minimumsverdier. Vi har ikke tilgang til enkeltresultatene, så det er vanskelig å si noe om forventa måloppnåelse til ulike produksjoner.

FEm/kg tørrstoff beregna av oss

I statistikken kommer ikke FEm/kg tørrstoff med. Denne har vi derfor beregna sjøl fra NEL20-verdien, med standardfaktoren 7,075 MJ pr FEm.

Innlandet omfatter ikke nøyaktig de samme kommunene som "gamle" Hedmark og Oppland, men det påvirker ikke statistikken her.  Vi ser en liten økning i kvaliteten for de fleste verdier, og enda litt tørrere fôr blant de som har sendt inn. Gjennomsnittlig kvalitet har endra seg svært lite siden vi publiserte de første sammendragene, så vi håper på en generell bedring i år, sjøl om den er liten.

Prøvetallet fra 2.slått har nå passert tallet på tilsvarende tid i fjor, og kvaliteten er et lite knepp bedre, med mindre ufordøyelig fiber. Sjøl med nesten dobling av prøvetallet siden 13.oktober er gjennomsnittskvaliteten stabil. Per i dag viser gjennomsnittet nesten lik kvalitet i 1. og 2.slått, men det kan være helt anderledes hos den enkelte produsent.

Sprikende tall - ta egne prøver !

Som nevnt dekker gjennomsnittet (som vanlig) stor variasjon i resultatene.  I tillegg har vi i år sett tilfeller av uvanlig stor forskjell mellom våre prognoseprøver og surfôrprøver etter høsting tett etter vårt prøveuttak. Dessverre med vesentlig lågere kvalitet i surfôrprøvene, og det er ikke snakk om mislykka ensilering som kan forklare dette. Vi har så langt ikke sett noen klar årsak, men vet at kvaliteten kan være ganske ulik både innen og mellom teiger på samme gard.

> Bestill fôrprøver

Årets prognoseprøver viste også unormalt sterkt fall i energiverdi, og mer enn vi tidligere har sett i varmeperioder før slått. Ble du sein med slåtten er det derfor enda større grunn enn vanlig til å ta egne prøver. Det kan blant anna våre rådgivere hjelpe deg med.

Les mer, fra 2020: Følg graskvaliteten i Innlandet (medlemspålogging)

Les mer, fra 2017: Tid for fôrprøvetaking og balleveging

Dølene overtar teten i regionkampen i Innlandet

Til orientering og sammenligning har vi satt opp sammendrag for regioner innafor NLR Innlandet. Her er Jevnaker og Lunner fortsatt med i Vestoppland. Tallgrunnlaget spriker mye, men det er en tendens til lågere fôrverdi i Østerdalen og Ottadalen (mye fiber i Ottadalen). Sør-Gudbrandsdal har overtatt teten fra Vestoppland for 1.slåtten, med høgeste energiverdi i 2020 og den største forbedringen fra 2019 (se tabell nederst).

Fra 2.slått har vi få prøver fra flere regioner, så det er all grunn til å ta statistikken med ei god klype salt. Da Lesja/Dovre nå kom med i "kampen" tok de ledelsen med best energiverdi i 2.slått for 2020, mens Ottadalen har stått for størst forbedring fra 2019 så langt (tabell nederst). Utsatt og relativt sein slått er nok årsaken til relativt mye ufordøyelig fiber i 2.slått i 2020.

Kvalitetsendring fra 2019 til 2020

Tall uten fortegn betyr økning i 2020, dvs fôr fra Hedmarken har høgere innhold i 1.slått og lågere innhold i 2.slått i 2020 enn i 2019.

Les mer, fra 2019: Store grovfôravlinger, men låg kvalitet