Grovfôrkrise

03.07.2018 (Oppdatert: 04.07.2018)

Etter langvarig forsommertørke opplever svært mange sterkt reduserte avlinger på førsteslåtten. I tillegg vedvarer tørken, slik at gjenveksten også blir rammet. For mange er det aktuelt å høste kornareal til fôr.

Dårlige vekstforhold gjør grovfôrprodusenter bekymret. FOTO: Morten Berntsen

Skrevet av: Rune Aas, rådgiver i Tine. 

 

Kornarealer har mange steder blitt svært tørkestresset og ettårige grovfôrvekster har kommet meget dårlig i gang. Vi har også lagt bak oss et år med tæring av grovfôrlageret slik at det er lite å gå på for mange.

 

Tiltak må iverksettes tidlig

Ved grovfôrmangel er det viktig å iverksette tiltak tidlig. Nedslakting og reduksjon av besetningen er et sistevalg dersom andre tiltak ikke er tilstrekkelige. Det er mulig å sette sammen fôrrasjoner som gir både god melkemengde og god kjøttilvekst md lavt innhold av grovfôr. Fiberrikt kraftfôr brukes da som grovfôrerstatning. En slik strategi må planlegges i god tid. Bruk derfor din fôringsrådgiver som diskusjonspartner. 

Noen kornåkre har lavt avlingspotensial, og disse kan være aktuelle å høste til fôr, og blant annet så om igjen til grovfôrvekster. Vi ser her nærmere på hva det vil innebære om en velger å omgjøre kornareal til fôr. 

 

Korn til grønnfôr

Flere kornprodusenten opplever areal med lavt avlingspotensial. Spørsmålet er om dette kan brukes til fôr. Vi har valgt å ta utgangspunkt i at en slår dette til fôr før månedsskifte juni/juli eller at det er så tørkeskadd at det ikke gir noen grovfôravling i det hele tatt. Arealet harves og sås, eller direkte-sås opp igjen med grovfôrvekster, eksempelvis 12 kg korn og 3,5 kg westervoldsk raigras. Hvis det blir gode vekstforhold resten av sommeren og høsten så kan en forvente to slåtter av korn og raigras med til sammen så mye som kanskje 400-500 FEm brutto høstet. Dette forutsetter god etablering og en god vekstsesong utover sommeren. Allerede i skrivende stund, er det økt risiko forbundet med denne strategien også. Dette fordi det kan se ut til at det varme og tørre været vedvarer, slik at en vil få en sen/ mangelfull etablering. 

 

Hva innebærer dette av kostnader?

Eksisterende kornareal vil som regel gi noe avling på tross av situasjonen, slik at en vil tape korninntekten. Forutsatt en kornpris på 2,45 kr/kg levert kornmottaket etter tillegg og trekk (tørketrekk). Frem til nå nylig ville en også fått redusert arealtilskudd på grunn av at en ikke fikk tilskudd som kornareal, men som grovfôrareal. Dette slo mest ut i sone 1 hvor arealtilskuddet for korn er 198 kr/daa og null for grovfôr. For sone 3 er forskjellen 173 kr/daa og 21 kr/daa i sone 5 i disfavør grovfôr. En vil nå kunne få produksjonstilskudd for korn om arealet omgjøres til grovfôrareal blant annet i tilfelle med tørke slik som nå.

En vil spare kostnader i forbindelse med høsting av korn (tresking, korntransport etc.) og eventuelt noe plantevern/overgjødsling. Tresking og korntransport er i kalkylen satt til 225 kr/daa. For å etablere grovfôrvekster er det forutsatt såfrø og såkorn til 170 kr/daa, mineralgjødsel til 2 slåtter kr 250 per daa, og såing og tromling som arbeidsoperasjoner henholdsvis 70 kr og 10 kr/daa.

Høstekostnad er satt opp med utgangspunkt i funn fra Grovfôrøkonomi i forbindelse med prosjektet «Grovfôr 2020». 

Om kornprodusenten skal ha noen kompensasjon som for eksempel jordleie, kommer dette i tillegg. 

 

Avlingsskadeerstatning

Med dagens regelverk er det slik at det er den veksten en søker produksjonstilskudd for, som en kan søke avlingsskadeerstatning for. Med den siste presiseringen fra Landbruksdirektoratet vil det bety at hvis en søker produksjonstilskudd for korn vil en også kunne søke avlingserstatning for korn. Det som eventuelt er blitt høstet som grovfôr, vil bli omregnet til kornavling. Det er viktig med god dokumentasjon når det gjelder avlingsskadeerstatning. Harver og/eller sår om igjen arealet har en fjernet bevisene, så viktig med mange bilder. Oppfordrer likevel til kontakt med Landbrukskontoret i forkant. Dette eksempelet forutsetter likevel at avlingen totalt på gårdsbruket/enheten ikke er så lav at det vil bli gitt avlingsskadeerstatning.

Det må ligge en lav forventning til kornavling på det aktuelle arealet, men arealet må i utgangspunktet ha et rimelig godt avlingspotensiale slik at grovfôravlingen resten av vekstsesongen kan bli rimelig god. I tillegg må vær/klimatiske forhold være vesentlig mer optimale for resterende del av vekstsesongen enn så langt. Dersom en ved et slikt tiltak kunne fått tildelt produksjonstilskudd som for korn, som var den opprinnelige grøden, ville dette virket positivt inn med 40-50 øre per FEm. Da vil også en forventet kornavling på opp mot 400 kg også forsvare seg, men selvfølgelig med en vesentlig risiko i forhold til om grovfôravlingen vil bli god nok. Omsåing fra korn til grovfôr er forbundet med marginal økonomi, men kan ved gitte forutsetninger være et alternativ. Det er da viktig at det skjer snarlig, slik at en får mulighet for en god og lang vekstsesong utover sommeren og høsten.  

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.