Halmberging

22.08.2019 (Oppdatert: 22.08.2019) Stein Jørgensen

For halm til fôr er anbefalt dosering av ammoniakk 2-3 prosent av totalvekten av ballen. Tørr halm betyr mye for mengden ammoniakk som brukes.

Høsten er tid for halmberging. FOTO: Morten Berntsen

Anbefalt dosering med ammoniakk for å få halmen lagringsdyktig og heve fôrverdien er 2-3 % av totalvekten på ballen. Det er selvsagt best at halmen er så tørr som mulig. Det går da mindre mengde ammoniakk og gassen spres lettere ut i halmen. Hvis halmen har en tørrstoffprosent under 70 % blir det dyrt å ammoniakk-behandle, og det blir vanskelig å lufte bort ammoniakken fra halmen. Derfor er det ikke anbefalt å ammoniakk-behandle halm som er råere enn 70 % tørrstoff.

Mange presser halmen rett etter tresking. Når kornet inneholder 15-20 % vatn, vil halmen ofte ha et vanninnhold på 40-50 %. Doseringen av ammoniakk er som sagt 2-3 % av vekten i rundballen. Mye vann i halmen gjør det vanskeligere å dosere riktig i tillegg til at forbruket av ammoniakk øker. Helst bør halmen ligge 1-2 dager til tørk i godt vær før pressing. Dersom det er halm med gjenlegg, bør tørketida være lenger. Det er spesielt viktig at en ikke presser for harde baller når halmen er rå. Ammoniakken vil da fordele seg dårligere, og en vil kunne få ujevn kvalitet på halmen. I rå halm vil den tilførte ammoniakken binde seg i vannet rundt injeksjonsstedet. Store deler av ballen kan i slike tilfeller være ubehandlet og det kan utvikles mugg.

 

Unngå ammoniakkbehandling av halm med høyt innhold av gras

Ved pressing av umoden halm, eller halm med mye gras (ugras og gjenlegg som har vokst gjennom - jeg har sett veldig mye av det i år), vil det produseres karbondioksid og varme i ballen (ånding). Ved tilsetting av ammoniakk vil karbondioksid binde en del av ammoniakken og danne hjortetakksalt. Dette kan ses som et hvitt belegg på halmen. Stoffet er ufarlig, men er tegn på at en ikke har fått full nytte av ammoniakken. 

 

4-metylimidazol

Adskillig mer bekymringsfullt enn hjortetakksalt er giftstoffet 4-metylimidazol. Stoffet kan utvikles når en bruker store ammoniakkmengder i rå halm med mye grønnmasse eller i frøhalm. Faren for dannelse av stoffet er størst ved behandling av frøhøy, men det er også sett høgere verdier i havrehalm enn bygg- eller hvetehalm. 

 

Konsentrasjonen av giftstoffet øker med: 

  • Økende sukkerinnhold i fôret (mye grønt). 
  • Økende vanninnhold
  • Økende temperatur
  • Økende ammoniakkmengder 

 

Dyr som fôres med slik halm kan få unormal oppførsel, kramper, og i verste fall kan dyret dø. Stoffene overføres til mjølk, så diende spedyr kan dø uten at symptomer vises på mordyret.

 

Frøhalm

Frøhalm inneholder nesten alltid tilstrekkelig med sukker til at giftstoffet kan dannes ved ammoniakk-behandling. Vi står derfor igjen med disse metodene som kan anbefales for å konservere frøhalm: tørking og rundballeensilering. Har du tilgang til finsnitter, så bruk denne og legg i en stakksilo. Det blir også et bra fôr til sinkyr, ammeku osv. Det er også fint å bruke i fullfôr når det er snittet.

 

Når kan du fôre med halmen 

Behandlingstiden vil være avhengig av temperaturen. Ved akutte behov kan halmen brukes etter 3-4 ukers lagring, forutsatt varmt vær. Normalt vil en anbefale 6-8 ukers behandlingstid for å sikre et godt resultat. Før halmen brukes må den luftes grundig for å fjerne overskytende ammoniakk. Dette må aldri gjøres innendørs. Ved varmt vær, kan velberget tørr halm kjøres inn etter 2-3 døgns utlufting. Rå halm er vanskeligere å lufte ut, og ved lave temperaturer vil rå rundballer kreve opptil flere ukers utlufting.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.