Bør helgrøde av hvete valses til NRF-kyr?

16.07.2019 (Oppdatert: 13.08.2019) Linda Rønning

Det er kjent at fullmodne, hele korn fordøyes dårligere av storfe enn valset eller malt korn. Hvorvidt dette også gjelder for korn høstet før fullmodning har vært usikkert. Dette ble undersøkt i et fôringsforsøk med hvete helgrødesurfôr til NRF-kyr.

Helgrøden bør høstes i perioden fra begynnende stivelsesinnmating i korna fram til planten begynner å bli gul. FOTO: Åshild Randby

Helgrøde av korn består av både korn og strådelen av kornplanten. Helgrøden høstes i perioden fra begynnende stivelseinnmating i korna fram til planten begynner å bli gul. Venter en for lenge med høstingen, til kornet er gulmodent, øker risikoen for korntap som gir redusert energiverdi i fôret. Hvis kornplanten høstes før stivelseinnmatning begynner, defineres avlingen som grønnfôr.

Helgrødens næringsverdi påvirkes av mange faktorer: Kornsort, gjød- sling, plantens utviklingstrinn, høsteteknikk og konservering- smetode. Fôrkvaliteten på helgrøden kan variere mye fra år til år, selv ved samme utviklingstrinn. Aksandelen på kornplanten vil variere, og høyt stivelseinnhold (godt kornår) vil øke energiverdien i sent høstet helgrøde. En bør derfor ta analyse av fôret for å kunne fôre kyrne optimalt. Fôrverdien til helgrøden ligger først og fremst i fiber- og stivelsesfraksjonen. Fiber i fôret er nødvendig for opprettholdelse av normal vomfunksjon. 

 

Fôringsforsøk med hvete helgrødesurfôr

Forsøksfôret ble høstet ved to ulike høstetider, tid- lig og sen deigmodning. For å dekke kyrnes energi og proteinbehov fikk de kraftfôr og proteintilskudd under forsøket. Forsøksfôret ble konservert i rund- baller uten bruk av ensileringsmidler, og avlingen ble ikke fortørket. Helgrøden ble grovhakket i full- fôrblander til partikkellengde 2-3 cm. Deretter ble halvparten av helgrøden valset.

 

Endringer i kjemisk sammensetning

Som vist i figur 1 økte helgrødesurfôrets innhold av tørrstoff, stivelse og iNDF med utsatt høsting fra tidlig til sen deigmodning, mens NDF-innholdet i fôret ble redusert.

Fordøyeligheten av NDF i forsøksfôret ble redusert fra 47 % ved tidlig deigmodning til 40% ved sen deigmodning. Det var liten forskjell i fordøyeligheten ved utsatt høsting for de andre fôrfraksjonene (figur 2).

Mengden hele, ufordøyde korn som ble funnet i møkka var svært liten, og stivelsen i helgrøden fra begge høstetidene var nesten 100 % fordøyelig.

Hvilken høstetid som er best avhenger klima, hvilken fôrkvalitet en ønsker og hvordan dyrkingsarealet skal brukes. Når kornet er sådd som dekkvekst i gjenlegg, bør man ikke vente for lenge med å høste da det kan gå ut over kvaliteten på gjenlegget.

Figur 1: Helgrødens innhold i tørrstoff, NDF, iNDF og stivelse ved tidlig og sen deigmodning. 

 

Figur 2: Forskjell i fordøyelighet mellom helgrødesurfôr høstet ved tidlig og sen deigmodning. 

 

Bør helgrøden valses?

Resultatene fra forsøket viste at valsingen ikke påvirket fordøyeligheten av noen av fôrfraksjonene i helgrøden. Dette betyr at det ikke er nødvendig å valse helgrøde- surfôr høstet ved verken tidlig eller sen deigmodning når tørrstoffprosenten på surfôret er under 42 %. Dette stemmer overens med anbefalinger fra Storbritannia og Tyskland. 

Mastergradsoppgave

Teksten er basert på artikkelforfatterens masteroppgave i husdyrernæring ved NMBU, «Effekt av høstetid og valsing på fordøyelighet av hvete helgrødesurfôr» med Åshild Randby som hovedveileder og Astrid Johansen som biveileder. Fordøyelsesforsøket ble ledet av Åshild Randby (NMBU). Forsøket var en del av prosjektet Whole Crop Wheat and Barley Silage med Astrid Johansen (tidl. NIBIO, nå NLR) som prosjektleder.

 

Vil du lese mer om temaet, finner du en artikkel i Buskap nr. 5 2019 (vi tar ikke ansvar for innhold på eksterne sider). 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.