Store grovfôravlinger, men låg kvalitet

07.11.2019 (Oppdatert: 07.11.2019) Oddbjørn Kval-Engstad

Hovedinntrykket fra grovfôrsesongen i Innlandet er at fôrlagrene er fylt opp, men med en kvalitet som kan begrense tilvekst og mjølkeytelse. Kvaliteten varierer mye, men vi finner mye ufordøyelig fiber som gir redusert energiverdi, og protein- og sukkerinnhold er lågere enn i 2018.

Selv om grovfôravlingene i Innlandet er gode i år, er kvaliteten skuffende. FOTO: Morten Berntsen

Regn på ugunstige tidspunkt ga mye utsatt såing av gjenlegg, og sammen med utstrakt ugrassprøyting etter 1.slått ga regn en del sein 2.slått. I år er det ikke vomfyll, men «kruttfôr» som gjelder om du skal kjøpe fôr.

Det var lite vatn i jorda etter vinteren mange plasser og tørka dermed raskt opp. Flere enn vanlig prøvde seg med tidlig isåing med frøblanding i tynne gjenlegg og eng, og mange lykkes bra. Sein isåing ga ofte dårlig resultat fordi det ble for tørt. Isåinga blir som et vanlig gjenlegg, så bidraget til avling kommer ikke før i andre slått.

Noen tok sjansen på en tidlig slått, mens mange ville ha litt mengde i år. I de normalt tidlige områdene fikk vi regn da første slåtten skulle starte, slik at mange høsta 1-2 uker seinere enn planen. Slutten på regnværsperioden skulle passe bedre for de høgere og seinere bygdene, men noe overraskende finner vi i liten grad bedre kvalitet der.

Etter en periode med tørrvær og vatningsbehov etter 1.slått fikk vi en lang periode med ustabilt vær og vanskelige høsteforhold. Kombinert med at ugrasmidlene i varierende grad setter en brems på grasveksten, fikk vi dermed en langstrakt sesong for andre slått og kvalitetsanalysene tyder på at mye ble høsta seint.

 

FEm/kg tørrstoff beregna av oss

I statistikken kommer ikke FEm/kg tørrstoff med. Denne har vi derfor beregna sjøl fra NEL20-verdien, med standardfaktoren 7,075 MJ pr FEm.

Fôranalysestatistikken pr 3.november bekrefter i stor grad inntrykket fra tidligere i høst. Første slått har lågere fôrverdi i 2019 enn de siste åra, og andre slått er omtrent som i 2018. Vi er tilbake til mer normale tørrstoffnivå, så noen vil ha mindre fôr pr rundball i år enn i fjor. Svakere fortørking er trolig også årsaken til sterkere gjæring og mindre sukker i fôret, først og fremst i førsteslåtten (tall for gjæringskvalitet er ikke vist).

Lågere proteininnhold i 2019 enn 2018 skyldes delvis seinere slått med tanke på utviklingstrinn, men også en uttynningseffekt pga større avlinger som er mest tydelig i 2.slåtten. Høgt innhold av ufordøyelig fiber (iNDF) er noe vi tidligere har sett når det har vært varmt inn mot slåtten. I år har trolig tørre forhold, som gir dårligere busking, bidratt både tidlig i vår og etter 1.slått, med høg stråandel og mer fiber som resultat.

 

Stol ikke på statistikken - ta egne prøver

Gjennomsnittstall dekker stor variasjon, så det er all grunn til å få analysert eget fôr. Vi har sjøl blitt skuffa av resultat av prøver fra 2.slått med lite strå og mye blad, som har kommet tilbake med låge energiverdier.

 

Regionvise resultater

Som tidligere nevnt forventa vi bedre kvalitet i tidlige enn seine bygder, spesielt for 1.slått. Vi har derfor satt opp sammendrag for regioner innafor NLR Innlandet, til orientering og sammenligning. Som vi ser spriker tallgrunnlaget mye, så vi skal ikke dra skråsikre konklusjoner om regionforskjeller. Vi må nok ned på individnivå før vi finner noen som kan skryte av topp kvalitet, for i statistikken er gjennomsnittet praktisk talt likt i 1.slått. I 2.slått ligger Hedmarken litt foran, trolig pga større andel med tre-slått-system. Ottadalen bidrar med mye strukturfôr i 2.slått!

 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.