Isbrann i enga

17.03.2020 (Oppdatert: 17.03.2020) Stein Jørgensen

Isbrann kan fort bli et ”hett” tema om dagen, og det er ikke uten grunn. Får vi gode dager med sol og kuldegrader utover, kan problemet øke. Det som er problemet / utfordringene at slike dager er ideelle for isbrann.

Is på enga kan føre til isbrann. Ta en tur i egen eng og skaff deg oversikt. FOTO: Morten Livenengen

Vær på vakt 

For en del er det viktig å være klar over faren for isbrann i enga. Der det er kalde og skyggefulle områder er det ekstra grunn til å være på vakt. Sola begynner å stå høyt på himmelen, og vi har kuldegrader om natta til langt uotver dagen. Dette er kjempegode forhold for isbrann, dersom det ligger ei iskappe på enga. Begynner snøen å bli slush-aktig kan det være en fordel å kjøre på spor med traktoren, for å lede vannet ut av jordet. 

 

Is fungerer som drivhus

Sola varmer såpass mye at vi må gå ut fra at der det er telefritt, vil plantene sette i gang noe aktivitet under isen. Den fungerer da som et lite drivhus.  Oksygenet forbrukes og blir  erstattet av CO2, og planten vil etter hvert kveles og dø. Ideelt vær er bløt snø og eller regn på isen, da mjukner den opp. Det tar lengre tid med fersk vår – is, enn med ”eldre” is. Vi har sett at areal med  gjenlegg i stubbåker eller med dekkvekst har klart seg ganske bra, da fungerer halmstubben som luftrør og leder samtidig varme ut, i tillegg til da å smelte is så øker dimensjonen på lufterøret. 

Erfaringsmessig er det den isen som dannes  utover våren som kan gi størst skade. Der det blir liggende is bør vi sette inn tiltak ganske kjapt. Vi kan for eksempel bruke kalk, aske eller sand. Det er en fordel om materialet vi kjører på har en blandet struktur, dvs noe grovt som trekker seg ned i isen og lager huller og dermed skaper luft for planta, i tillegg noe fint materiale som legger seg oppå og innkapsles mer i isen. Mørkt materiale trekker til seg mer lys og varme, det er selvsagt en fordel. For at vi skal få glede av denne jobben bør vannet dreneres unna med kanaler i isen.

 

Kalking kan være redningen

Kalde dager er ideelt å få kjørt på, nå bærer isen langt utover dagen. Kalking er eneste realistiske aktivitet vi kan bidra med for å få fortgang i tininga. 50 kg kalk / dekar er tilstrekkelig til smeltinga, men 200 kg kalk, jevnt spredd vil være tilfredsstillende som vedlikeholdskalking. Dersom jorda har en pH på < 6,0 vil denne kalkinga være positivt for planteproduksjonen, selv om en ikke skulle lykkes med å redde enga fra isbrann. Grovkalk vil være lettere å spre jevnt på vindfulle dager, men kalksteinsmjøl gjør også god nytte for seg, jo mørkere farge på kalken eller grusen, jo bedre effekt vil den ha. Det er viktig å spre kalken på godværsdager slik at den får festet seg godt og evt. trengt ned i isen før  regnvær vasker den bort. Dersom  det  snør opp på kalken, vil den miste  noe av effekten, men det er ikke bortkastet. Med relativt små engarealer som er utsatt vil det være best økonomi i å gjøre kalkingsjobben sjøl.

Tiltak for å redusere faren for isbrann

  • Stubbhøgde på høsten, høye strå punkterer isen på våren.
  • Overflatevann dreneres bort.
  • Profilering av flat mark. 
  • Unngå kjøring på enga etter at snøen har kommet. 
  • Sørge for at enga får ei fredningstid på høsten. 


Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.