Skal, skal ikke jordarbeide om høsten

28.08.2020 (Oppdatert: 14.09.2020) Morten Berntsen

PODCAST: Til tross for relativt gode tilskudd for utsatt jordarbeiding, er andelen høstpløyd areal svakt økende i flere korndistrikt. Tilskudda frister ikke nok til at gardbrukerne ser seg tjent med utsatt jordarbeiding. Det er mange årsaker til dette, og her skal vi prøve å belyse noen av dem.

Et av de store spørsmålene, er om man skal jordarbeide eller ikke på høsten. FOTO: Morten Livenengen

– Kanskje skal man tenke en større variasjon i jordarbeidinga, og ikke kjøre samme strategi på alle skifter, sier Kari Bysveen, rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Innlandet. 

Hun prater om temaet i denne podcasten:

 

 

Det finnes gode argumenter for, og nesten like mange i mot, jordarbeiding om høsten. «Til lags ått alt og alle kan ingen gjera».

 

Tidsklemma

Tidsklemma er vesentlig årsak til at mange fortsatt velger høstpløying. Gode kornavlinger krever lang vekstsesong. Det er de sene sortene som er mest yterike, og tidlig såing gir kornplanta god tid til busking. «Lange kalde vårer gir fulle låver», i alle fall full korntørke. Lagelighetsmodellen til Riely i Nibio, viser 5 % avlingstap allerede ved såing 5.mai, sammenligna med såing 24.april. Dette forutsetter selvfølgelig at jorda er lagelig for bearbeiding, men viser likevel at tidsklemme er høgst reell.

Registrering over år har vist følgende avlingsnedgang ved utsatt såing:

  • 5 % tap ved såing ca. 5. mai

  • 15 % tap ved såing ca. 15. mai

  • 30 % tap ved såing ca. 30. mai

  • Avlingssvikt ved såing senere enn 24. juni

 

Det forutsettes at jorda er lagelig, og det er den kanskje ikke alltid så tidlig. 

 

Nedbryting av halm

Mange korndyrkere erfarer at halmen ikke brytes godt nok ned ved vårpløying. Mye uomsatt halm i plogfåra, kan også hindre den kapillære ledningsevnen og plantene får for lite vatn. Samtidig som den uomdanna halmen er spirehemmende og har potensiell sjukdomssmitte.

Videre erfarer mange gardbrukere bedre kornavlinger ved høstpløying enn vårpløying. Dette bekreftes også i langvarige jordarbeidingsforsøk ved Øsaker i Østfold. Vi har antatt at dette kan skyldes at jorda som bearbeides ikke pakkes tilstrekkelig tilbake, og den kapillære vanntransporten forstyrres. Med dagens tunge maskiner reduseres denne faren. Sannsynligheten for at lageligheten ikke var god nok ved jordarbeiding er nok større, og det blir ei tett, tilklina såle.

 

Opptørking om våren

Mye halmrester, eller mye dødt plantemateriale fra veletablerte fangvekster, kan redusere opptørkinga om våren. Overvintrende fangvekster vil faktisk være bedre, ved at de starter vekst og forbruker vatn. Da må det pløyes, gjøre gjentakende harvinger, eller bruke glyfosat. Så gikk nå tida, men kan hende er det aktuelt på enkelte jorder? I sørhellinger ned mot bekk hvor avrenninga er størst.

 

Fangvekster

Bruk av fangvekster tilfører jorda organisk materiale. Roteksudatene fra fangvekstene, samt diverse etterlatenskaper fra jordlivet som stimuleres av fangvekstene, kitter sammen jordpartiklene til sterkere jordaggregater. Ofte har vi sett at halmrester brytes raskere ned i et godt etablert fangvekstbestand. Dette kan skyldes fuktigere mikroklima eller økt jordliv, som fører til raskere nedbryting. Fangvekster vil på sikt økte jordas moldinnhold, og dermed ha mange gode jordforbedrende tiltak på jorda, samt være et positivt trekk mht gardbrukerens klimatiltak.

 

Ugras og jordliv

Jordarbeiding om høsten har i eldre forsøk vist bedre effekt på rotugras. Nyere forsøk viser at jordarbeiding om våren er like bra. Åkerdylla, som er et økende prob- lem hos mange korndyrker, tynes definitivt best ved jord- arbeiding om vårene.

Jordlivet er en del av løsningen for å ha ei fruktbar og yterik jord. Døde og levende organsimer opprettholder jordas stabilitet. Tidlig høstpløying gir ekstra luft, og ny giv for økt nedbryting av planterester, slik at nitrogenavrenninga blir større. Sen høstpløying reduserer dette, men er skadelig for meitemarken som har gravd seg ned i dvale.

Gjøres tida mellom jordarbeiding og etablering av ny kultur kortest mulig, tar man bedre vare på jordlivet. Jordarbeiding om våren vil i såfall være et bra alternativ.

 

Tilskudda ikke motivasjon nok

Ulempene med utsatt jordarbeiding skal kompenseres gjennom tilskudd. Likevel gir ikke tilskudda god nok motivasjon. Jordbruket må redusere avrenninga av jord og næring til bekk og vassdrag, både av miljøhensyn og for å opprettholde ei yterik jord til neste generasjoner.

Regionale MiljøProgram (RMP) gir mange muligheter for ulike tilskudd og tiltak for å holde jorda på jordet og redusere avrenning av jord, næring og plantevernmidler til bekk og vassdrag. Tilskuddene for utsatt jordarbeiding skal kompensere for ulemper slik som avlingsreduksjon og merarbeid om våren. Tilskudd til fangvekster skal kompensere noe for frøkostnader og merarbeid på våren. Stor avrenning fører blant annet til oppblomstring av alger, noe som gjør vannet uegna som drikkevann og endring av livsforholda for planter og dyr i vassdraget. På noen lokaliteter kan algeoppblomstringa bli så stor, at vannet ikke en gang egner seg til vatningsvatn.

 

Redusert jordarbeiding

Med hensyn til erosjon og jordhelsa, er det store fordeler med å ikke pløye. Forskning viser rask bedring av aggregatstabiliteten når det ikke pløyes. Andre forsøk viser at man ikke skal satse alt på en hest. All redskap lager såle, så også ved direktesåing utvikles det såler. Pløying av og til er derfor fortsatt aktuelt, for at jorda 

skal bli løs nok. Variasjon er cluet, både med hensyn til vekster med ulike rotdybde, og maskiner med ulik arbeidsdjup.

Flere går over til redusert jordarbeiding og direktesåing. Verdifull tid kan spares. Til tider kan det stilles spørsmål hvor redusert jordarbeidinga egentlig er, når det kjøres med kraftige djupharver framfor pløying. Kraftige harver kan kjøres med stor hastighet, og det utvikles harvesåler som er minst like harde som plogsålen. Jordaggerater knuses også. Lagelighet er fortsatt et viktig stikkord, samt også en variasjon av arbeidsdjupet.

Dirketesåing i stubb, kan være et mer ideelt alternativ for jorda. Mange av jordparametrene bedres ved direktesåing, men det måles også mer kompakt jord. Avlingene blir dessuten oftere litt lågere. Grunnet diverse tilskudd via RMP-ordningen, er det imidlertid ikke sikkert det økonomisk utbyttet reduseres. I en verden hvor vi stadig vekk poengterer at produksjonen må øke, føles det litt rart for mange å satse på tilskudda. Tilskudd har dessuten en lei tendens til å endre seg.

Direktesåing har større fordeler i områder med nedbørunderskudd, hvilket de nordiske landa sjeldent har. I teorien skal direktesåing gi mer porøs overflate, slik at infiltrasjon av vatn blir bedre. Forsøk i inn- og utland viser imidlertid at dette ikke alltid er tilfelle. Jorda blir ofte tett nedover, og vannet følger hellinga framfor å infiltrere nedover i jordprofilet. Overflatevatn inneholder mye mer løst fosfor enn vatn som har rent nedover i jordprofilet og kommer ut i grøftene. Overflatevatn inneholder fosfor uansett om det kommer dra direktesådd eller bearbeida jord. Moldinnholdet i øvre jordsjikt øker raskt ved direktesåing, men mye av i fosforet i det organiske materialet, kan føres vekk med overflatevannet. Fra bearbeidet jord, renner vesentlig flere jordpartikler vekk. Dette inneholder også en del fosfor, fordi fosforet er bundet til jordpartiklene, såkalt partikulært fosfor. Begge deler er skadelig for vassdraget og gardbrukernes langvarige kapital: Jorda.

 

Jordart

Jordarten har stor betydning for jorderosjon. Tabell 1 viser anbefalte jordarbeidsmetoder på ulike jordarter. Siltige jordarter, og jord med lågt moldinnhold er svært utsatt for erosjon. De store rengskylla som ofte kommer ved slutten av våronna, tilslemmer jord og lager skorpe. Ei jord som nylig er bearbeida og sådd, er sårbar for erosjon. Flere av tiltaka i RMP-ordningen er gode å ha, slik som grasdekte soner mot bekk og grasstriper på tvers av fall.

Tabell 1: Anbefalte jordarbeidingsmetoder* på ulike jordarter ved ulike dreneringsforhold (etter Riley, Bechmann m. fl. 2011).

Ut og sjå

Ta deg en tur på jordene nå i høst – ser du fortsatt små klumper og gryn i overflata ved endt vekstsesong? Er det lite struktur, altså at overflata tilslamma, kan det tyde på at jordarbeinga har vært litt for hard i forhold til hva jorda di tåler. Ser du fortsatt noen små kuler og porer, er det veldig positivt. Her snakker vi om jordoverflatas aggregatstabilitet, og dermed jorda sin evne til å tåle ytre påvirkning, slik som regn. God aggregatstabilitet betyr også mindre erosjon.

En kombinasjon av liten tilbakeføring av organisk materiale, og kraftig jordarbeiding knuser aggregatene. Hva kan du gjøre for å bedre dette? Mange av dagens nye såmaskiner, slodder, harver, sår og tromler i ett. Riktignok kjører man bare en gang, men siden jorda kastes veggimellom på samme kjøring, blir kanskje ikke jordarbeidnsintensiteten noe mindre likevel. Ikke gjør mer jordarbeiding enn nødvendig, og tilbakefør så mye organisk materiale som mulig. Kutting av halmen, bruk av fangvekster og husdyrgjødsel/biorest kan være gode tiltak.

 

Siste ord er ikke sagt

Siste ord i «skal - skal ikke jordarbeide om høsten» er ikke sagt. Vi går mot et varmere og våtere klima, som setter krav til tiltak, dersom jorda skal opprettholde sin produktivitet også i framtida. Vi vet mye om hvordan stoppe avrenninga. I flere land prøves metoder med ingen jordarbeiding (No-Till) og stripedyrking (Strip-Tilling), hvor man henter 50 % fordel fra direktesåing og 50 % fordel fra jordarbeiding. Mye er utvikla og tilpassa et tørrere klima enn vårt, og vi kan ikke uten videre overføre kunnskapen direkte til vårt forholdsvis fuktige klima. Noen råd kan vi imidlertid ta til oss.

 

Konklusjon

Så hva er konklusjonen? Skal du jordarbeide i høst, eller skal du ikke? Tidsklemma er et reelt argument, men framtidas generasjoner vil kunne bebreide oss for dårlig jordtilstand dersom vi ikke setter inn tiltak nå. Med hensyn til tap av jord og næring betyr din jordart, helling og nærhet til bekk mye. Sett deg inn i mulighetene for RMP-tiltak på din gard. Om mulig dyrk vekster med djup pålerot, og ta vare på meitemarken, slik at du får bioganger som faktisk bedrer vanninfiltrasjonen. Sats på bedring av organisk materiale i jorda, slik at den blir mer porøs og stabil. God agronomi består i å ta de gode valga så ofte som mulig. Men det går ikke å gjøre absolutt bare gode tiltak.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.