Kalking av nydyrka jord i Fåvang

03.07.2014 (Oppdatert: 26.01.2016) Bjørn Lilleeng

Et forsøk på Goppollen hos Gunnar Horten, Fåvang i 1959 lærte oss mye om kalking. Her har du noen av resultatene.

Kalkmengde og kalktype bør gjøres ut fra hva jordprøvene sier. Et 50 gammelt forsøk på Goppollen i Fåvang viser svært mye interessant.

Forsøk med kalking til timoteieng

 

Ledd a:           Ubehandlet
Ledd b:           200 kg dolomitt/daa (12-13 % magnesium)
Ledd c:           200 kg kalksteinsmjøl
Ledd d:           Magnesiumsulfat tilsvarende magnesiummengda i ledd b
Ledd e:           Kalksteinsmjøl + magnesiumsulfat som i ledd d

Rein timotei ble sådd på et nydyrket felt i 1959. Feltet ble høstet i 1960-1964.
Avlingene er vist som kg høy/dekar og magnesiuminnholdet som % magnesium (Mg) i
tørt høy):

 

Ledd:
 

  a
  Ubehandlet
  Høy      Mg

  b
  Dolomitt
  Høy     Mg

  c
  Kalk
  Høy     Mg

 d
 Magn.sulfat
  Høy     Mg 

 e
 Kalk+Mgsulfat
  Høy     Mg 

  1960
  1961
  1962
  1963
  1964
 167       0,04
   59       0,05
     0
     0
     0
  694       0,07
  661       0,08
  562       0,08
  707       0,07
  720
  511     0,04
  413     0,05
  305     0,03
  297     0,04
  355
  748      0,07
  544      0,08
  159      0,04
    78      0,05
    96
  664       0,06
  644       0,11
  547       0,04
  586       0,05
  547
  Middel  45 669  376  325   598 

 


Feltet viser at uten kalk gikk timoteien fort ut og en fikk en fullstendig misvekst
allerede første året. Etter hvert kom det inn noe ugras. På ledd med
magnesiumsulfat fikk en ei brukbar avling første året, men så dabbet avlingene
av. Ledd med kalksteinsmjøl (uten magnesium) og kalk + magnesiumsulfat gikk
avlingene raskt ned utover i engperioden. På leddet med dolomitt har timoteien
holdt seg svært godt, og avlingsmengda har ikke gått ned etter 5 år!


Fram til 1964 besto graset av rein timotei. Fra 1965 endret den botaniske
sammensetninga seg betydelig. Bare på leddet med dolomitt og kalk + magnesiumsulfat
hadde nå fortsatt timotei. På de andre leddene vandret det inn forskjellige
grasarter og ugras, og høyavlingene steg. Dette skjedde også på ukalka ledd. Da
avlinga besto av ugras ble dette ikke tatt med ved høsting.


Forsøket viser at kalking med en magnesiumrik kalktype betyr mye for innholdet av
mineraler i graset og høyet. Dette kan være viktig for dyrehelse osv.



Ledd 

  1961

  1965

   a       b       c       d      e  a         b        c       d        e
  pH  4,9   5,2    5,6   4,9    5,2  4,5     5,1   4,9     4,9     4,8 
  Mg-Al i jorda  1,1   3,6    1,4    1,7   2,3  1,4     6,7   1,7     0,8    1,0


Jorda var veldig sur før kalking. Dolomitt er hard og har ofte ikke så rask virkning
på pH som kalksteinsmjøl. Langtidsvirkninga blir likevel ofte like god som på
kalksteinsmjøl. Forsøket viser at sjøl små mengder kalk hjelper godt på
planteveksten. I dag ville vi brukt vesentlig større kalkmengder.

Virkning på jordas innhold av magnesium er slående. 200 kg dolomitt har økt Mg-Al-tallet
fra rundt 1 til 4 etter 2 år og til 6 etter 6 år. Dette viser at de som har
låge magnesiumtall i jorda godt kan bruke kalka Fryaslam for å få opp pH, men
at de bør bruke 200 kg Gausdalskalk pr dekar eller en annen kalktype rik på
magnesium. Dette for å få opp Mg-tallet til minst 5.


Erfaringer om kalking:

1.     Kalking av sur jord er viktig for avling, innhold av ugras og mineralinnhold i fôret.
Ved å øke pH til rundt 6,0 vil jern, aluminium og mangan bli mindre
tilgjengelig noe som gjør at de ikke forgifter kulturplantene.

2.     Velg riktig kalktype. Bruk dolomitt eller kalkdolomitt (f.eks Gausdalskalk) der
Mg-tallet i jorda er lågere enn 5. Ved høyere Mg-tall kan en bruke
kalksteinsmjøl.

3.     Tilpass kalkmengde etter jordas pH. Nytt fra 2009 er at gras bør ha en pH på 6.0, korn
6,2 osv. Ved kalking av sandjord vil pH øke raskere enn på morene og
silt/leirholdig jord. Erfaringer fra morenejord i Gudbrandsdalen tilsier at pH
øker med om lag 0,1 pH-enheter pr 100 kg kalksteinsmjøl eller dolomitt en
bruker. Dette betyr at har du pH 5,5 og ønsker en pH på 6,0 bør du tilføre om
lag 500 kg kalk pr dekar. Rein myrjord kan gi god plantevekst med noe lågere pH
enn på mineraljord.

4.     Før kalking bør pløye, slodde og plukke stein. Spre kalken jevnt og bland den godt
inn i jorda med kryssharving.

5.     Kalking oppå grasmark bør bare gjøres der en har glemt å kalke før såing. Har du gammel eng som skal pløyes opp innen 1-2 år kan du like godt vente med kalkinga.

6.     For gardbrukere i Fron og Ringebu er Fryaslam et godt og rimelig alternativ.
Slammet gir en trippeleffekt ved at det øker pH, gir mye næring i form av
fosfor osv og et god jordforbedringsmiddel. Mange har erfart at det vokser godt
i flere år etter at har brukt slam. Slammet kjøres gratis til jordet og du kan
få låne ei god spredevogn for å spre slammet med. Slammet er så populært at det
ofte er ventelister for å få tak det. Bestill derfor slammet tidlig!


 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.