«Nøkkelen til å redusere klimagassutslippene på kornbruk er å få mest mulig avling ut av tilførte innsatsfaktorer», poengterer Inga Holt fra NLR Øst, en av rådgiverne som har vært med å prøve ut klimakalkulatoren på kornbruk. Det handler om den gode agronomien og tiltak som gir bedre vekstforhold for kornplanten, og dermed også større avling. Tiltakene er vi godt kjent med fra før: det er alt fra kalking og drenering, til presisjonsbruk med GPS og seksjonsavstenging.
Klimatiltak i kornproduksjonen:
«Gjødsle smartere, ikke hardere»
Klimagassutslippene i kornproduksjon varierer, fra 0,5 til 0,9 kg CO2 ekvivalenter per kg tørrstoff. Under utprøving av klimakalkulatoren på Østlandet var erfaringa at det største utslippet i kornproduksjon kom fra jord, i form av lysgassutslipp. Det er mange forhold som påvirker lystgassutslippene, deriblant jordas pH, vanntilstand og næringsforsyning. Særlig viktig er nitrogengjødslinga. Balansert nitrogengjødsling til rett tid ut fra de avlingene som er realistiske på det enkelte skifte - altså å unngå å gjødsle til ei større avling enn det en faktisk kan oppnå - har derfor stor betydning for det totale klimagassutslippet. Ei utfordring Inga Holt påpeker i forhold til dette er proteinkravet til hvete. Gjødsling rundt aksskyting gir lite igjen i avling, men gir økt proteininnhold. Sett i klimaperspektiv kunne ei senking av proteinkravet til mathvete vært et konkret klimatiltak i kornproduksjonen, men det er viktig å understreke at et slikt tiltak ikke uten videre er den riktige løsninga i et helhetlig perspektiv og her vil det også kunne være forskjeller mellom Trøndelag og Østlandet.
Dieselreduksjon - en lavt hengende frukt?
Fossilt brensel utgjør ikke det største tapet i klimaregnskapet i kornbruk, men det er i stor grad mulig å påvirke utslippet fra denne delen. Dette gjelder tiltak som enkle maskininnstillinger og smartere kjøreteknikk. Her åpner presisjonsutstyr opp for en rekke muligheter for redusert kjøring med mindre overlapp. Rådgiverne på Østlandet fremhever redusert jordarbeiding som et viktig tiltak for å redusere utslippene. For eksempel vil redusert pløyedybde ha stor effekt på dieselforbruk, men på en annen side gi mer behov på kjemiske plantevernmidler. Nærhet til jord har også mye å si for kornprodusenter, selv om det er mindre kjøring enn til grovfôrprodusenter i løpet av en sesong.
Karbonbinding kan redusere utslipp
Ved ensidig kornproduksjon uten tilførsel av husdyrgjødsel tapes karbon fra jorda hvert år. Dette tapet kan reduseres ved å dyrke flerårige vekster, bruke fangvekster eller ved redusert jordarbeiding. Ettårige kornplanter med små rotsystem tilfører lite organisk materiale til jorda, mens flerårig vekster og eng gjerne bygger opp mer karbon i jorda enn de frigir. Et vekstskiftesamarbeid med eng kan derfor bidra til karbonfangst ved at organisk materiale bygges opp i jorda. For de som ikke har mulighet til å ha vekstskifte med eng, er forslaget fra rådgiverne i NLR Øst å bruke fangvekster. Fangvekstene gir plantedekke hele året og mer biomasse i løpet av vekstsesongen. Desto mer biomasse, desto mer potensiell karbonlagring. Økt organisk materiale i jorda vil dessuten videre ha en rekke positive virkninger på jordstruktur og jordkvalitet sier Inga. NLR Trøndelag jobber med å finne ut hvilke fangvekster som kan være aktuelle nordafjells.
Sammenlign med deg selv
Klimakalkulatorens sammenligningsmodul gjør det mulig å sammenligne produksjonen sin med andres produksjon etter størrelse på drifta og/eller geografi. Det er mye lærdom i å sammenligne seg med andre gårder, men rådgiverne på Østlandet er enige om at det er like viktig å sammenligne produksjonen sin med sin egen for å se effekten av klimatiltakene over tid. Ressursgrunnlaget og vekstforholdene på gårdene er ulike, og det er per i dag et begrenset antall gårder som har fått ei klimaberegning på sin gård. Det fornuftige er uansett å gjøre det beste ut av det en har.
Klimakalkulatoren blir bedre og bedre
Rådgiverne i NLR Øst vil anbefale kornprodusenter som kjører klimakalkulatoren å bruke skjønn. Er det tall som du synes ser fullstendig feil ut i kalkulatoren, så er de antagelig det. Alfa og omega for å få pålitelige tall fra beregningen er korrekt datagrunnlag. Sørg for at arealene i kartene stemmer og at innkjøpene i regnskapet har kommet på riktig år. Sett opp ei realistisk avling og gjødsling i Skifteplan. Det aller beste er å oppdatere gjødselplana med faktiske tall. Ha i bakhodet at kalkulatoren stadig er i utvikling, og at den har sine barnesykdommer. Enn så lenge er klimakalkulatoren det viktigste verktøyet jordbruksnæringa har til å nå målet å redusere klimaavtrykket med 5 millioner tonn CO2. Inga oppfordrer alle til å gå inn å prøve kalkulatoren. Bred omslutning om klimakalkulatoren sender et tydelig signal ut til forbrukerne om at landbruket tar klima seriøst.
Ønsker du hjelp til å komme i gang med med klimakalkulatoren og/eller hjelp til å vurdere resultatene på eget bruk, ta kontakt med Maren Kjøren Leraand, NLR Trøndelag, tlf 90700965 eller e-post maren.leraand@nlr.no.
Kilder:
- Inga Holt, NLR Øst
- Michael Aamold, NLR Øst
- Svein Skøyen
