Smartere kjøring sparer både lommeboka og miljøet

29.11.2016 (Oppdatert: 29.11.2016) Åsmund Langeland

Den klimasmarte bonden har fokus på å redusere forbruket av drivstoff og olje fra produksjonen. Det betyr ikke å kjøre kortere eller jordarbeide mindre, men å kjøre smartere. Enkle kjøreteknikker kan redusere drivstofforbruket med ti prosent.

Ved å gjennomføre et kurs i drivstofføkonomisk kjøring, kan du redusere drivstofforbruket med ti prosent. FOTO: Åsmund Langeland

Det reduserte drivsto orbruket går ikke utover e ektivitet og mengden arbeid utført. Generelt vil det å kjø- re på et høyere gir med litt lavere turtall redusere forbruket betydelig. Andre klimasmarte tiltak vil være fornuftig tilpasning mellom traktor og redskap, redusert dekktrykk når en kjører på jord, ikke jordarbeide dypere enn det som er nødvendig, og rett innstilling av maskiner og jordarbeidingsredskap. Kjøre minst mulig og ikke mer enn nødvendig.
Kursdeltakere i drivstofføkonomisk kjøring får seg ofte en overraskelse over hvor stor effekt det har å endre sin kjørestil.
Summen av de små tiltakene i gårdsdrifta, gir til sammen en stor gevinst for både bonden og miljøet.

Produksjon av mat

Den klimasmarte bonden er fremoverlent. Ser muligheter når klimaet endrer seg, og er forberedt på å gjøre tilpasninger i eget driftsopplegg for å takle utfordringene. Den klimasmarte bonden har fokus på å produsere mat, men legger vekt på å redusere utslipp av klimagasser fra egen driftsenhet. 
Landbruket står for cirka 9 prosent av de norske klimautslippene. I all hovedsak i form av lystgass fra dyrking av myr, og fra metan knyttet til drøvtyggere og husdyrgjødsel. Andre vesentlige utslippskilder er produksjon av innsatsfaktorer (plast, gjødsel, plantevernmidler m.m.), forbrenning av drivstoff og olje, og dårlig utnytting av innsatsfaktorene. Hvor vidt utslippene fra husdyr er naturlige og hva effekten av å stanse dyrking av myr ville være får vi la være politikk, men det fjerner ikke landbrukets mulighet til å ta klimaansvar.

God agronomi

Den klimasmarte bonden er først og fremst en god agronom. Alle tiltak som forbedrer plantevekst vil redusere utslippene, enten i form av bedre effektivitet av de brukte innsatsfaktorer, eller at tap forhindres. Riktig tiltak på rett sted og til rett tid er viktigste forutsetning for god avling, god økonomi og reduserte utslipp av klimagasser. Et godt slikt eksempel er grøfting. Bedre dreneringsforhold øker rotveksten og kan øke avlingspotensialet i åkeren. Kortere periode med vannmetting i jorda fører til at mindre av nitrogenet forsvinner som lystgass og reduserer behovet for tilleggsgjødsling. Jorda blir også sterkere mot skadelig jordpakking som igjen vil redusere faren for tap av lystgass. Nitrogen som ikke forsvinner i form av lystgass blir tilgjengelig for vekst. Resultatet blir økte avlinger med reduserte klimautslipp. Andre klimasmarte tiltak er å øke innholdet av organisk materiale i jorden, bruke nitrogengjødsel med minst mulig klimaavtrykk, forbedre utnyttelsen av tildelt gjødsel og redusere jordpakking.

 

 

 

Tilpasninger til endret klima

Den klimasmarte bonden ser at de forventede e ektene av klimaendringer må håndteres annerledes enn tidligere. Det er ikke sikkert at arvet kunnskap gir svar på fremtidens problemer. Risikoen ved dyrkinga blir større, og risiko må spres utover for at uforutsette hendelser gjør for stor skade. Det er mulig å komme tidligere i gang, men våronna kan strekke ut i tid. Det blir mindre aktuelt å høstpløye på grunn av den økte faren for erosjon, men forholdene for overvintring av høstsådde vekster blir bedre og noe risiko kan spres ved å dyrke mer høstsådde grøder. Av nye vekster som kan være aktuelle å dyrke er fôrmais, større utbredelse av høstbygg, åkerbønner og høstoljevekster.
Investeringer på gården som vil påvirke driftsforutsetningene de neste årene må også være klimasmarte og framtidsrettet.
Klimasmart landbruk handler om å optimalisere produksjonsfaktorene for å øke avlinger og redusere utslipp.

Rådgiving om klimasmart landbruk

I et samarbeid med Norges Bon- delag vil Norsk Landbruksrådgi- ving utvikle et «Klimarådgiving på gården». Prosjektet skal bidra til at norske bønder reduserer utslipp av klimagasser, gjennom økt kunnskap om klima og landbruk generelt, om klima- og miljøpåvirkning fra egen gård, om muligheter for tiltak som kan utvikle gården i en mer kli- ma- og miljøvennlig retning, og om sammenheng mellom klimasmart landbruk og økonomisk gevinst. I startfasen vil tre regionale enheter være involverte, NLR Hordaland, NLR Innlandet og NLR Øst. Målet er at 10.000 bønder skal få klimarådgi- ving innen 2025.

Endringer i dyrkingsbetingelse

Klimaet endrer seg og de neste 30 årene kan vi forvente at forutsetningene for planteproduskjon endrer seg fra slik vi kjenner dem i dag. Framskriving av klima fram mot 2100 tilsier at vi må forvente mer nedbør, mest om vinteren, men også på vår og høst. Kortere perioder med snødekke. Vi vil se hyppigere episoder med mye nedbør over kort tid. Somrene vil bli tørrere. 

Temperaturen vil stige, mest om vinteren, men vi vil få flere dager med høy temperatur om sommeren. 

Konsekvensene er tidligere vekststart om våren, men under våtere forhold. Vi kan forvente flere generasjoner av enkelte skadedyr og endrete betingelser for sjukdommer. Økende behov for vanning og vanskeligere innhøstingforhold. Mer erosjon om vinteren og våren. 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.