Mer grovfôr til mindre mjølk

06.12.2019 (Oppdatert: 06.12.2019) Oddbjørn Kval-Engstad

Bedre grovfôr og kutt i proteinkraftfôr gir mulighet for å kutte fôrkostnader og holde netto mjølkeinntekt brukbart oppe. Endringene innen mjølkeproduksjon kan være rettesnor for mer klimasmart produksjon av storfekjøtt.

Illustrasjonsfoto: Morten Berntsen

Mjølkekvotene skal nedjusteres, og dermed inntekta fra mjølkeproduksjon. For å opprettholde mest mulig av netto produksjonsinntekt kan du enten senke kostnadene i mjølkeproduksjon eller øke inntekt fra kjøttproduksjon. Utsiktene for drøvtyggerbasert kjøttproduksjon er heller ikke av de beste, og enkelte av kostnadsgrepene i mjølkeproduksjon kan også brukes der.

Redusert ytelse via redusert kraftfôr

I mange år nå har vi hatt jevn og ganske sterk økning i ytelse, der svært mye er basert på økt kraftfôrandel. Noe skyldes endra fôringsregime med jevnere tilgang og dermed høgere opptak av både kraftfôr og grovfôr med stadig flere dyr i lausdrift, og noe skyldes økt mjølkingsfrekvens i «robotfjøs». Disse faktorene ønsker trolig ingen å kvitte seg med, så da gjenstår å innføre eller senke taket på kraftfôrtildeling sjøl om det ikke er like effektivt på alle dyr. Kostnadsmessig er kraftfôrkutt effektivt, da du tar vekk en kostnad med liten andel egne faste kostnader. Forutsetningen er sjølsagt at eget grovfôr har lågere fôrenhetspris.

Økt grovfôrandel

I tillegg til det direkte kuttet i kraftfôr kan ganske mange redusere kraftfôrforbruk gjennom bedre grovfôrkvalitet som gir høgere grovfôropptak. Med mer fordøyelig og energirikt grovfôr kan du bruke rimeligere kraftfôr med mindre utenlandsk protein, og om eller når du får litt redusert mjølkeytelse kan dette nå være en vinn-vinn-situasjon. I et svensk forsøk, presentert av Rolf Spörndly fra SLU for mange produsenter i vår region, ble mjølkeytelsen redusert 7-9 % ved å kutte helt ut proteinkonsentrat og fôre med bare grovfôr og korn i økologisk produksjon. På grunn av høge priser på proteinkonsentrat kunne det gi bedre netto i økologisk produksjon, men ville ikke gitt det med konvensjonell drift.

Økt fordøyelighet av grovfôret gir økt fôropptak, og oppnås ved å høste tidligere i plantenes utvikling. Samtidig med høgere energiverdi får vi høgere proteininnhold, og gransking av fôringsforsøk tyder på at bedre AAT-forsyning fra tidligere høsta grovfôr i minst like stor grad skyldes energi- som proteininnholdet i fôret. I samme retning går kvalitetsforbedrende tiltak som fortørking og bruk av ensileringsmidler. Belgvekster øker også grovfôropptaket og proteinforsyninga, så det finnes potensiale for utnytting av mer egne fôrressurser både til mjølk- og kjøttproduksjon.

Tidligere slått vil bety litt redusert avling for flere som har begrensa mulighet til å hente ut gjenveksten etter andre eller tredje slått. Samtidig vil grovfôrbehovet øke takka være høgere fôropptak, så for noen vil tilgang på areal være en begrensning. På den andre sida har mange mye å gå på med tanke på potensielt avlingsnivå!  Én fordel ved tidligere høsting er at det blir litt mindre avling pr slått, så du får raskere fortørking (som er gunstig for energi-/proteinbalansen) og trenger færre timer godt slåttevær pr slått. Tidligere og flere slåtter innebærer større press på plantene, så framover må vi legge mer innsats i vedlikehold og fornying av plantedekket, samt skifte til arter som tåler driftspresset der vi har alternativer, som raigras, strandsvingel og hundegras.

Mer grovfôr senker fôrkostnadene

Gjennom prosjektet Grovfôr 2020 har om lag 200 garder, hovedsaklig mjølkebruk, fått gjennomgått sine kostnader med grovfôrproduksjon i 2016-17, og kommet ut med en pris på ca 2,50 kr/FEm, med variasjon fra 1,50 til 4,40 pr FEm, inkludert arbeid til fast pris 200 kr/time. Da er fôret ferdig produsert og «levert fjøsvegg», så lager- og utfôringskostnader kommer i tillegg. De fleste har likevel en god margin til normal kraftfôrkostnad, og kan øke inntjeninga med økt andel grovfôr i fôringa. Bakgrunnsmaterialet viser også at mange kan øke avlingsnivået og slik senke prisen pr enhet grovfôr.

I grovfôrproduksjon er en stor andel av kostnadene faste eller lite avhengig av produsert mengde, mens de vi tradisjonelt kaller variable (kalk, gjødsel, frø, ensileringsmidler osv) utgjør om lag 25 % i gjennomsnitt. Dyrkinga har riktig nok endra seg de siste 30 år, så med høg andel innleid maskinarbeid vil en større andel av kosntnadene ha sammenheng med høsta avlingsmengde. Derfor vil kostnadene og lønnsomheten ved å produsere mer grovfôr variere voldsomt – hos noen er det bare snakk om å utnytte ubrukt tilgjengelig kapasitet (+ arbeid), hos andre er det billigere å kjøpe ferdig kraftfôr eller grovfôr. Transportkostnader utgjør en stor del av grovfôrprisen for mange, så det er i alle fall grunn til å sette inn tiltak for å begrense disse, f.eks. ved å øke avlingene på nærliggende areal og kutte ut leiejord som ligger langt unna driftsbygningen. I områdene der du får null eller lite arealtilskudd for grovfôrdyrking blir lønnsomheten med ekstra areal enda dårligere, når du får lite å «subsidiere» transporten med.

Grovfôr til mjølk eller kjøtt

Noen vil holde oppe mjølkeytelsen med samme fôring som før og heller bruke ledig plass til å øke kjøttproduksjon ved å fôre fram flere egne dyr til slakt eller sette inn ammeku, så sant fjøs og fôringsopplegg er slik innretta at det lar seg gjøre. Det er viktig å utnytte kostbare bygninger og i-mek best mulig, altså «fylle fjøset». Valget har blant anna sammenheng med hvordan husdyrtilskudd slår ut i forhold til besetningsstørrelse, spesielt om du tenker ammeku, pga ulike tilskudd ved ulike dyretall. Med tanke på grovfôrbehov vil flere dyr bety at en større del av fôret går til vedlikehold, i stedet for mjølkeproduksjon eller tilvekst. Desto større dyr, desto større andel fôr til livberging. Til framfôring kan «mjølkekufôr» fungere godt, og flere med god grovfôrtilgang bør basere mer av tilveksten på godt grovfôr i stedet for kraftfôr. Til ammeku bør en større andel grovfôr være relativt seint høsta, og slik areal og fôr er ofte lett å finne.

Bedre beitebruk

Godt beite gir høgt grovfôropptak og mulighet for låge kraftfôrkostnader samtidig med god mjølkeytelse. Isolert sett er produksjonskostnadene låge, og her ligger også muligheter for høgere mjølkepris, slik at netto inntekt for denne delen av produksjonen kan bli høg. God beitedrift krever god oppfølging, men det finnes eksempler på fine resultater også med robotfjøs.

Les mer:

Denne artikkelen ble først publisert i Grønt i Fokus nr. 4-2019, som du kan lese eller hente fra nettsida.  Temaet ble også tatt opp i foredrag, med illustrasjoner og eksempler, under Faguka på Blæstad, og her finner du plansjene til foredraget.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.