Sjøl de beste kan spare mye

Saken er første gang publisert i Grønt i fokus nr. 1-2020

En stor del av aktiviteten i prosjektet Grovfôr 2020 ble knytta til registering av kostnader og andre faktorer hos hovedsaklig mjølkeprodusenter, som har endt opp i en database basert på 2016-tall fra ca 200 driftsenheter. Tross store datamengder er det begrensninger i hva vi kan hente ut. For eksempel må vi forholde oss til gjennomsnittlig fôrkvalitet og transportavstand for hver driftsenhet, så vi kan ikke si noe generelt om hva som er optimalt med tanke på bevisst differensiering av kvalitets- og høstesystem innen en driftsenhet. Vi har imidlertid fått bedre grunnlag for å ta en slik diskusjon i konkrete tilfeller.

Økt interesse for kostnader

Generelt har inntrykket vært at grovfôrdyrkere ikke har vært helt bevisst sine kostnader, mens deltakerne i Grovfôr 2020 har vist at de gjerne diskuterer og utveksler driftsopplegg. Sjøl de med lågest kostnader har funnet forbedringspunkter, ofte med utgangspunkt i en kollegas løsning og erfaringer. Mange vil ha videre oppfølging fra rådgivere og fortsette å utveksle erfaringer med kolleger. Samarbeid mellom rådgivere fra ulike organisasjoner oppleves svært positivt, men er også forventa. Registrering av kostnader og arbeidsforbruk har vært tidkrevende og ønskes forenkla, gjennom færre data eller via teknologiske løsninger. Når de har gått gjennom grunnleggende registrering, vil de ha kalkyler på delløsninger for bedring av drifta.

Slik får du høg grovfôrpris

Dyrkere og rådgivere har på mange punkter hatt en felles forståelse av hva som gir god og dårlig avling og kvalitet. Gjennom registreringer og erfaringer fra deltakerne er det nå bedre dokumentert at dyrt grovfôr skyldes:

• Låg avling
• Dårlig stell og gjødsling langs kantene
• Lite/ikke kalk og plantevern
• Dårlig kapasitet
• Dårlig fortørking/lågt tørrstoff
• Utsatt slått, for mer volum/flere kg avling
• Doble gjødsellinjer og høstelinjer
• Dyrt utstyr som brukes lite
• For mye kjøring på jordet
• Mye og lang transport av møkk og fôr
• For dårlig oversikt og planlegging

Grovfôr rimeligere enn kraftfôr

Med alle kostnader fram til fjøsveggen var grovfôrprisen hos deltakerne i middel ca 2,70 kr/FEm, mens vanlig kraftfôrpris til drøvtyggere ligger i underkant av 4 kr/FEm. Som vist i figur 1 (Grovfôrpris) variererte prisen mye (hver prikk er en driftsenhet), med tydelig synkende pris med økende avlingsnivå. Den store spredningen viser at mange har  forbedringspotensiale i drifta, og for de fleste er økt avling gjennom bedre agronomi et vesentlig moment.

Deltakerne ble tilbudt regionale samlinger, og to av disse hadde deltakere hovedsaklig fra Østlandet, med overvekt av dal- og fjellbygder på én og fra flatbygdene på den andre. Blant disse lå prisen på ca 2,60 for dal- og fjellbygder og ca 2,40 for flatbygder. Avlingsnivået var imidertid likt; ca 510 FEm/daa (netto avling). Sjøl om vi underveis trodde at vi fikk deltakere som var litt bedre enn gjennomsnittet som grovfôrprodusenter viser dette at mange har en del å gå på, ikke minst om vi sammenligner med resultater fra Grovfôrkampen opp gjennom åra.

Figur 1: Total produksjonskostnad for grovfôr, beregna som kr/FEm, ved ulike avlingsnivå hos 200 driftsenheter registrert i Grovfôr 2020. Hver prikk reprensenterer en driftsenhet og linja viser hvordan prisen i gjennomsnitt endrer seg.

Gjødsling tyngste dyrkingskostnad

Av en middel dyrkingskostnad på drøyt 1,20 kr/FEm sto husdyr- og handelsgjødsel for om lag to tredjedeler, med like mye hver. Typiske fornyingskostnader utgjør en liten andel, litt i strid med det som ofte blir hevda av dyrkere. Middel omløpstid (gjenlegg + engår) var drøyt 5 år, og vi fant bare et halvt år lengre omløp i dal- og fjellbygdene enn på flatbygdene for Østlandets del. For omløpstid vet vi imidlertid at registreringene i seg sjøl kan være en feilkilde.

Husdyrgjødselkostnaden er beregna på bakgrunn av egne og innleide maskin- og arbeidskostnader fra røring til ferdig spredning. Lagerkostnader er ikke tatt med. Blant deltakerne baserte noen seg på tankvogn, andre på slangespredning og noen benyttet begge metoder. Slangespredning kom ut som en klar vinner, regna i kr/tonn gjødsel, med ca 22 kr/tonn mot ca 52 kr/tonn med tankvogn. Sjøl om det er rimelig å anta at gjødsla til grovfôr / oppsummering av grovfôr 2020 slangespredning inneholder minst 50 % mer vatn enn til tankspredning, blir prisen pr dekar om lag 60 % av spredning med tank. I undersøkelsen er typiske kjennetegn for slangespredning kort kjøreavstand, mange tonn og stor grad av sameige. Generelt var de viktigste faktorene for husdyrgjødselkostnad:

• Transportkostnad: 1 km økning = +6 kr/tonn
• Kapasitet: 10 tonn økning = -4,50 kr/tonn
• Tonn gjødsel på enheten – stordriftsfordel

Rundballeundersøkelse

Nesten alle deltakerne brukte rundball, og relativt mange bare rundball. Kjennetegn for reine rundballebruk var større areal og total høsta avling, lengre kjøreavstand og litt lågere kostnad. Den viktigste faktoren for høstekostnaden, alle høsteopplegg medregna, var høstekapasitet, altså lågere pris med høgere kapasitet. God agronomi, med stor avling og bra fortørking, ga også redusert høstekostnad, sammen med større total avling og areal (mer å fordele kostnaden på).

I gjennomsnitt kosta en ferdig rundball om lag 500 kr og inneholdt ca 200 FEm i denne undersøkelsen, med stor spredning på begge punkt. Høstinga sto for 280 kr pr ball, med ca 20 % variable kostnader; ensileringsmiddel, nett og plast, drøyt 20 % knytta til slått, spredning og raking, 35 % pressing og snaut 25 % samling, lessing og transport. Andelene er  gjennomsnittstall, og her vet vi at praktisk gjennomføring varierer mye. Mange har mye å tjene på bedre planlegging og gjennomføring av høstinga, og her må vi ned på enkeltbruk for å se på flaskehalser. Innhenta erfaringer fra prosjektdeltakerne og andre peker i retning to fellesnevnere: slåmaskinkapasitet slik at du blir ferdig i tide og kommer i gang med pressinga til rett tid, og mer effektiv transportfase (samle, lesse, flytte). Alt for mange svir av mange traktortimer på å flytte få rundballer i vendinga.

Kostnader og klima følges ad

CO2-utslipp i form av dieselforbruk er beregna hos deltakerne, og utslipp følger samme kurve som kostnadene: god agronomi, med gode avlinger og kvalitet som resultat, gir reduserte utslipp.