Sett trivsel på planen

19.12.2016 (Oppdatert: 19.12.2016) Linn Thorud

Det å være bonde byr på en rekke utfordringer. Allikevel vil mange bønder karakterisere det å være bonde som en livsstil – ikke bare et yrke. Uavhengig av yrke, skjer det hendelser i menneskers liv som kan gjøre at hverdagen blir vanskelig.

Omtrent halvparten av befolkningen vil en eller annen gang i livet oppleve utfordringer knyttet til egen psykisk helse. Konsekvensene kan bli store i landbruket. ILLUSTRASJONSFOTO: Åsmund Langeland

Bondeyrket er svært travelt i perioder. Det er mye som foregår på en gård og ofte er det én person som skal ta seg av drifta alene. På de fleste gårdene i dag er den ene ektefellen ute i annet arbeid. Det kan også være langt mellom de som driver samme produksjon. Den som har arbeidet sitt på gården kan oppleve det som ensomt å ikke ha kollegaer å dele opplevelser, og ikke minst arbeidsbelastninger, med. En bonde i dag skal mestre veldig mange fagområder som tidligere ble fordelt på mange ansatte på gården. Høye krav til effektivitet kan gå på bekostning av sikkerhet og trivsel. 

 

Utfordringer

Omtrent halvparten av befolkningen vil en eller annen gang i livet oppleve utfordringer knyttet til egen psykisk helse. Dette er ikke spesielt for landbruket. Konsekvensene derimot, kan bli mer alvorlige. Her er noen faktorer som er spesielle for landbruket:

Aldri helt fri

En bonde bor på arbeidsplassen sin og får dermed aldri helt fri. Det er alltid noe som kan gjøres på en gård. Det kan være vanskelig å slippe tanken på det neste som skulle vært gjort. Mange må ut av tunet for å klare det. Flere forteller at de må en flyreise unna for å ta helt fri for da får de ikke gjort noe med det som skjer hjemme uansett.

Familieliv

På mange av gårdene bor det flere generasjoner. Dette kan være til stor glede og gjensidig nytte der kommunikasjonen er god. Det kan være fantastisk for barna å vokse opp med besteforeldrene på tunet. For at dette skal bli en realitet og ikke en drøm, krever det klare grenser og gjensidig respekt. Dersom dette ikke er tydelig fra starten av, kan denne boformen bli en stor kilde til frustrasjon. I noen tilfeller går det så langt at generasjonene ikke klarer å kommunisere lengre. Noen klarer til slutt å løse dette ved å skaffe profesjonell hjelp. Andre ganger ender det med at den ene generasjonen velger å flytte vekk fra gården. En slik konflikt i egen familie oppleves som svært belastende. I forhold til ektefelle/samboer kan de tette boforholdene og den store arbeidsbelastningen utjgøre en ekstra utfordring i samlivet.

Været

Det er mange faktorer som må være tilstede for at årets avlinger skal bli gode. Noen faktorer styrer man selv, mens andre er det været som styrer. Dette hører med til bondeyrket. I perioder oppleves dette likevel som et stressmoment for bonden. For noen i form av litt ekstra spenning i hverdagen, for andre en stor påkjenning. Frykten for at det skal bli et skikkelig uår som medfører store økonomiske konsekvenser kan bli stor. Arbeidsgleden forsvinner og det blir tungt å motivere seg for arbeidet.

Økonomi

Det kan være store svingninger i markedet som den enkelte bonden ikke styrer. Det går ut over økonomien uavhengig av innsatsfaktorene og arbeidstimene som fremdeles er like mange. Dette oppleves som uforutsigbart. For mange gir det store bekymringer. Gjelda er like stor, men det som kommer inn på kontoen blir stadig mindre. For å kunne drive en gård i dag må de fleste en eller annen gang investere i bygningsmasse, noe som medfører stor gjeld. En forutsigbar og stabil økonomi er noe de fleste higer etter. I landbruket er det mange som ikke opplever at de har det. Bekymringer rundt økonomi er nok den vanligste bekymringen i landbruket i dag. I noen tilfeller vil det kunne utløse en frykt for å miste både arbeidsplassen sin og familiehjemmet.

Omdømme og media

De fleste av oss liker følelsen av å bli likt og at den jobben vi gjør blir verdsatt. Det er heldigvis mye positiv omtale av norsk landbruk i media. Det har blitt en økt bevissthet blant folket rundt ønske om ren og sunn mat. Undersøkelser viser at Norge er gode på å levere nettopp det. Likevel har nyhetsbildet stadig vekk et negativt fokus på noen produksjoner. Dette oppleves som svært tøft for de som legger ned uendelig mange arbeidstimer hver dag i disse produksjonene. Noen opplever hets og hærverk på egen eiendom. Mye av det negative fokuset forsøker næringa sjøl å rette opp. Men media har stor makt og det er ikke lett å snu bildet. For de som driver disse produksjonene er det ekstra viktig at egne organisasjoner oppleves som støttende.

Husdyrene må ha stell – uansett

Dyrene skal ha sitt stell uansett hva som måtte oppstå av hendelser på gården. Det spiller ingen rolle om bonden er frisk eller ei. Det finnes ordninger som landbruksvikar de fleste steder i landet dersom det oppstår sykdom. I noen tilfeller er det omstendigheter som gjør at evnen til å ta seg av dyrene blir så redusert at det går ut over dyrevelferden. Dersom bonden ikke får hjelp i tide, kan dette ende med verst tenkelig utfall for dyrene. For bonden er det en personlig tragedie.

 

Summen av belastninger

I mange tilfeller kan oppgaver som man vanligvis håndterer bli uoverkommelige dersom flere krevende hendelser inntreffer samtidig. Summen av belastningene kan bli for store. Da kan det være godt å vite at man kan få hjelp. Man kan ta kontakt selv eller be et familiemedlem, en venn eller kollega gjøre det. 

 

Forebygging

Det kan være litt ukjent for noen at man kan tenke forebyggende også i forhold til psykisk helse. Men det finnes en del tiltak man kan bli mer bevisst på å benytte seg av. Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse, kommer med anbefalinger for forebygging – se tekstboks nederst. Du finner også informasjon om dette på nettsiden www.godtbondevett.no

 

Hjelpe andre

I et så selvstendig yrke som bønder har, kan det å be om hjelp ofte være vanskelig. Man er opplært til å skulle klare seg selv og hverdagen består av å måtte ta mange selvstendige beslutninger. Dagens mekanisering gjør at mange løser de fleste oppgavene på gården på egenhånd. Man trenger derfor sjelden å be noen om hjelp. I tillegg er yrket mannsdominert, og tradisjonelt er det vanskeligere for menn å be om hjelp og sette ord på følelser.

Hva skal du se etter?

Noen ganger opplever man at en kollega forandrer seg på en sånn måte at man blir bekymret for at noe er galt. Det kan være at de ikke møter opp i sosiale sammenhenger lengre, er senere ute med onnearbeidet enn vanlig, har et ustabilt humør, ikke følger opp dagligdagse gjøremål på gården eller at gården er uvanlig rotete. 

Bry seg om – ikke bry seg med

Det kan være ubehagelig for mange å ta kontakt med en man er bekymret for fordi man føler at man blander seg opp i noe man ikke har noe med. I de fleste tilfeller viser det seg at de det gjelder er svært glade for at noen tok den kontakten. Spør hvordan det går og forklar hvorfor du bryr deg. Husk at du bryr deg om og ikke med. Ha tid til å lytte. Vis omtanke og omsorg for personen. Aksepter reaksjoner. Ved behov kan du tilby deg å formidle profesjonell hjelp. Det kan være å opprette en kontakt med lokalt kriseteam eller bedriftshelsetjenesten. HMS rådgiveren kan hjelpe deg med å formidle kontakt til riktig instans. Det beste er at bonden det gjelder er forespurt først, men ta uansett kontakt om du er bekymret. Videre vil bonden kunne få hjelp fra for eksempel psykolog, lege, bank, regnskapsfører, husdyrrådgiver, landbrukskontor eller andre som kan hjelpe bonden og  gårdsdrifta på beina igjen. Det finnes et nettverk som er der for bonden, men da må nettverket få vite om de som trenger hjelp. NLR har tilbud om krisebistand for alle bønder uavhengig om de er medlem eller ikke. For å finne en HMS rådgiver som kan hjelpe deg kan du gå inn på www.NLR.no.

Råd for å styrke din egen psykisk helse

Gjør noe sosialt

Sosialt samvær ruster oss til å mestre egen situasjon og har positiv effekt på vår psykiske helse. 

 

Ta deg en pause

Skap deg en god rutine. Ta deg tid til kaffekoppen. Gjerne til samme tid hver dag. Stopp opp og kjenn etter, vær nysgjerrig og bevisst på hva verden har å tilby. 

 

Ta initiativ

Spør hvordan en venn, et familiemedlem eller en kollega har det. Snakk også om andre ting enn dagligdagse gjøremål. Knytt bånd og vis oppmerksomhet for andre. 

 

Gjør noe du liker

Ikke glem å prioritere deg selv. Alle dager kan være en kilde til glede, bare du legger til rette for det. Gjør noe du liker, les en bok, se på TV, ta en joggetur. Når kroppen er i bevegelse, blir gjerne tankene det også. 

 

Søvn og nok mat

Nok søvn og et sunt kosthold gir deg bedre humør, mer energi, økt konsentrasjon og generelt bedre psykisk helse. Ta deg tid til å spise regelmessig. 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.