Vurderinger rundt sisteslått

31.08.2018 (Oppdatert: 31.08.2018) Stein Jørgensen

2018 har vært et spesielt år og veksten har variert ettersom nedbøren har kommet eller ikke. Jeg oppfordrer dere til å gå ut i enga og følge med på hvordan det ser ut med veksten og hvordan enga ser ut i bånn.

Artikkelforfatter oppfordrer alle til å vandre i egen eng før tidspunkt for sisteslått bestemmes. (Foto: Morten Berntsen)

I normale år når enga har stått 6-8 uker etter 2. slått er det innenfor et normalt høste-intervall på timoteibasert eng der du ønsker middels til høg fôrverdi. Med «normalt» vær heretter vil ikke plantene legge på seg noe særlig mer, kvaliteten blir ikke bedre, og enga blir egentlig bare eldre. Jeg har gått i del enger som har stått den overnevnte tiden, og noen begynner å gulne i bunn.

Nå er det viktig å utnytte godværet når det kommer og få den fortørken man kan forvente på denne tida av året. Du må sikre deg med bruk av ensileringsmidler, da fortørkinga er mer usikker med lågere temperatur og kortere lysdøgn enn tidligere på året.

Vurderer du å vente med slåtten, så kan det være at du kommer inn i innvintringa.  Dermed blir det snart oktober før du kan utpå enga igjen.  Da er været vanligvis (enda) mer ustabilt, og risikoen for trakk- og kjøreskader øker. Uansett når du velger å høste, ha ekstra oppmerksomhet på kjøreskader denne tida på året.

 

Hundegras og raigras

Hundegras- og raigrasengene i Mjøsområdet er stort sett høsta for tredje gang, og noen er til dels på god tur mot fjerde høsting.  Her vil nok en del oppleve at høsteintervall på ca. 5 uker kolliderer med frednings-perioden i siste halvdel av september og utover i oktober.  Vår erfaring er at hundegras er grasarten som gir størst avling på slutten av sesongen, men samtidig også kan bli plaget av hundegrasflekk. Prioriter eng som skal overvintre først, før innvintringa tar til.

 

Stubben

Enda viktigere enn før i år er det nå å få opp stubben på siste slåtten. La det være igjen en stubb på 10 – 12 cm. De fleste grasarter lagrer opplagsnæring i nederste del av stilken.

Dermed vil lav stubbehøgde fjerne denne nistepakken, som planta trenger for å klare en lang vinter, og oppstart av vekst til våren. Enda viktigere der du har gjenlegg som slås for første gang i høst. Pga av disse plantene har ikke så godt utviklet rotsystem og hente næring fra.

 

Herding/innvintring

Har fått en del spørsmål på om når starter egentlig innvintringa av plantene opp. Faktorer som fremmer herdinga er korte dager og lange netter. Nettene bør være kalde ned mot null grader, og dagene solrike og kjølige. Dette må skje når plantene har grønne blader. Viktig at dere ikke er ute på enga i denne perioden. Det vil kunne trigge plantene til å starte opp veksten igjen. Da trenger de ro for å kunne samle opplagsnæring til en lang vinter, og oppstart av vekst til våren.  Tar du en siste slått i slutten av oktober, se på værmeldingen og tenk kjøreskader. Blir det kulde om dagen gjør det at bruken av ensileringsmidler ikke er nødvendig, fordi gjæringa går så tregt. Fôret som høstes på siste slåtten kan gi fôrsmak, og bør / skal fôres til ungdyr, og eller brukes opp nå på senhøsten.

 

Hvordan foregår herdinga?

Vi prater mye om den innvintringa og herdinga av planter i enga, men hva skjer egentlig? Vekst og celledelinga stopper opp eller hemmes i plantecella (til høyre) når kulde kommer, i stedet blir mer av sukret som produseres lagret. Dette er viktig for at planta skal ha opplagsnæring til å opprettholde livsprosesser gjennom en uproduktiv vintersesong. Etter hvert skjer det kjemiske og fysiske forandringer i cellemembranene som gjør den mer smidige og mer stabile for temperatur svingninger. Membranene blir også mer åpne slik at vatn slipper ut av cellene. Dermed blir innholdet i cellen mer konsentrert og tåler mer frost. Ved langvarig frost trekkes mye av vatn ut av cellene og planta har oppnådd maksimal herding. 

 

Sprøyting etter siste slåtten

Noen hadde dårlig overvintring forrige vinter, men valgte å dra med seg enga denne sommeren, og bra var nok det med tanke på sesongen vi har bak oss. Mens andre står foran normal ompløying av ei eng som etter hvert har blitt noe glissen. Tynn eng gir plass til diverse ugras, og en kan regne med at en har kveke i slik eng.  Kombinasjon av en 2 - 3. slått, og en sikker virkning av glyfosat sprøyting kan være vanskelig å kombinere. Det kommer helt an på tidspunkt for 2 - 3. slått og vekstforholdene utover høsten.

 

Glyfosatsprøyting

Glyfosatsprøyting ved ompløying av eng gir erfaringsmessig god bekjemping av kveka. Som ellers er det viktig å legge forholda til rette for å få god virkning, ikke minst med å ha tålmodighet. For det første skal kveka ha minst 3 - 4 blad, og det tilsier minst 4 uker etter siste slått.  Gras som skal sprøytes, må være 15-20 cm.  Etter sprøyting må du vente 10-14 dager før jordarbeiding. Gammel eng og beite kan med fordel ligge over til våren, da en får ei mer omdanna og pløyevennlig torv. Til kveke og gras trengs 300-400ml glyfosat / daa, har du planer om å ta kløveren også? Da kan du nesten doble dosen i forhold til gras/kveke. Vil en ta tofrøblada ugras som høymole, må man også regne minst dobbel dose. Er sprøyteforholdene gode tåles ei frostnatt eller to før sprøyting, slik at vi kan sprøyte ganske langt ut i september med godt resultat. Er høsten god kan det sprøytes ut i første kanskje andre uka i oktober. Sent på høsten er det ofte mest aktivitet i plantene midt på dagen, og det er da man skal ut på å sprøyte. Da er det best opptak av midlet i planta. Blir det sein sprøyting i høst må en vurdere å la enga ligge til neste år for å sikre virkningen av glyfosat.

 

Kalking

De fleste treng oppkalking etter flere år med eng, og vil heller ta kalkinga på svart jord enn på grasmarka. Helst skal du ha noenlunde ferske jordanalyser for å bestemme mengden, men alt etter jord og gjødsling de siste åra kan du, regne deg fram til omtrentlig pH fra ei 4-5 år gammel prøve. God pH er viktig for kulturvekstene, og at du skal få igjen for gjødsla du bruker.  Særlig eldre eng og beite kan ha stort kalkingsbehov. Sjøl om en har kalket noe på overflata i eng-perioden, sig kalken ganske sent nedover i jordprofilet spesielt i tørre år som i år. Det som blir snudd opp fra 20 cm djup med plogen kan derfor være ganske surt. Da kan det være snakk om å dele kalkinga, før og etter pløying. Vårt generelle råd er å få blanda kalken med mest mulig jord, dvs med plog der det går an, dernest er det ei djupt arbeidende harv. Røttene treng etter hvert heile matjordlaget og vel så det. Treng du raskest mulig kalkvirkning er inn-harving mest aktuelt, ikke minst til de grunne røtene i et gjenlegg. Men et slikt krav skyldes stort kalkbehov, og vi tilrår ikke bare harving ved store kalkmengder – det kan «svi» røttene. Ved å kalke før pløying er du ferdig med «tungtrafikken» før plogen kjem til med jordløysing. Kjørespor etter tunge traktorer og kalkvogner på sloddinga får du ikke løst opp med ei harv.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.