Nytt grønnfôr på ettersommeren

10.07.2018 , Oddbjørn Kval-Engstad

Etter fôrhøsting av tørkestressa kornåker kan det bli aktuelt å så ny vekst for å få ei ekstra avling. Men hva skal du så, og når må du ha gjort det?

Rekker bygg skyting med såing i juli? Foto: Oddbjørn Kval-Engstad

Framskynda høsting av kornåker til grønnfôr i juli åpner muligheten for å så en ny vekst for ei ekstra fôravling. Vekster som raigras, bygg og havre når gjerne begynnende skyting på ca 60 dager når de er vårsådd, og fôrraps og fôrredik kan gi rimelig avling i samme tidsrom og dyrkingsforhold. Med såing i juli er imidlertid temperaturkurva motsatt, og det er mer usikkert hvordan plantene utvikler seg og hva vi kan få av avling om et par måneders tid.

Sommeren 1992 var også tørr, og det ble satt i verk krisetiltak utover i juli. I Hedmark Forsøksring sådde vi et forsøk med flere grønnfôrvekster, blant anna raps og korn, på Mengshol 30.juli, men delvis pga for dårlig såbed og dels fortsatt tørre forhold ble dette aldri noe mer enn et ganske dårlig beite. Året etter, som var mer normalt, anla vi to nye forsøksfelt i siste halvdel av juli. Resultatene fra disse er vist i tabellen under.

Hos Sandberg i Furnes sådde vi 21.juli, og på Møystad i Vang sådde vi 28.juli. Sandberg driver en gard med mjølkeku og korn, mens Møystad var hovedsakelig korn, uten husdyr. Både sådato og omløp hadde nok betydning for avlingsresultat.

Avlingene er høsta med tohjuls slåmaskin med låg stubbehøgda, men her fikk vi ca en rundball pr dekar hos Sandberg der det var korn eller westerwoldsk raigras, eller halv avling av en vanlig 1.slått, etter drøyt to måneders vekst. Fôrraps ga større avling, men de korsblomstra vekstene er vassrike og bare egna for beite på dette stadiet.

Korn eller raigras

Bygg, havre eller raigras er de sikreste valg for såing mot slutten av juli. Insekter kan være problem ved så sein såing, både bladlus som overfører dvergsjukevirus og fritflue, begge på korn. Vi må forvente dårlige buskingsforhold og holde full såmengde. Etter midten av juli kan vi bare forvente éi avling, så det er liten grunn til å blande. Skal raigras bli tett bør det pusses ved ca 20 cm lengde (ikke gjort i forsøka i -93).

Fôrraps er mer krevende enn korn og raigras med tanke på jordforhold (bl.a. god pH) og såbed, men der det ligger til rette kan den gi fint høstbeite i september.

I meldingene fra departement og direktorat står bare raigras nevnt som vekst som ikke gir fratrekk i skadeoppgjør for korndyrkere. Vi regner med det er en "glipp" og at man ikke ser firkanta på dette, men vil søke avklaring på spørsmålet.

Nedbør først

Uten vanning er vannlagrene i jorda nå grundig tømt, og vi trenger minst et par rotbløyter før det blir fart i veksten. Det bør være utsikt til minst 30 mm nedbør før du legger frø i jorda nå.

Siste frist ?

Med tanke på at forsøksfeltene i 1993 lå i områder med gunstig vekstsesong, mener vi såing etter 25.juli innebærer at du først og fremst sår for beite i Hedmark og Oppland. Såing etter 1.august gir trolig også lite beite.

Lett jordarbeiding

Etter korndyrking er det ikke nødvendig med mye jordarbeiding, om det ikke har blitt skorpe eller leirinnholdet er høgt. Gjør akkurat så lite som skal til for at du får frøet ned i jorda - korn 3-5 cm, raigras 2 cm, og legg det der du finner spireråme. Tromle etterpå.

Gjødsling

Sjøl om korn-/grønnfôr-avlinga ikke har brukt opp gjødsla som ble gitt i år, mener vi det er lurt å gi den nye veksten litt "startgjødsel" ved såing. Mengde tilpasses anslått rest fra i vår og avlingspotensiale, i spennet 4-8 kg nitrogen. Kalium er bra for væskebalansen og saftspenninga i plantene, så bruk gjerne ei Fullgjødsel om du ikke har husdyrgjødsel.

Fôrenhetspris

Vi har tidligere publisert en artikkel om potensialet i ekstra avling, skrevet mens det enda var håp om to avlinger: Grovfôrkrise, skrevet av Rune Aas i TINE. Når det nå drar seg mot 20.-25.juli før såing, kan vi kutte litt i såvare- og gjødselkostnader i den kalkylen, men går også vesentlig ned i avlingspotensiale. Vi får kanskje en dyrkingskostnad på 300-350 kr/daa, som med 200 FEm/daa gir 1,50-1,75 kr/FEm. Pluss en høstekostnad på 1,30, så er vi på ca 3 kr/FEm. Regnestykket avhenger sjølsagt at vi får gunstig vær i august og september.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.