Store usynlig ensileringstap

15.09.2020 (Oppdatert: 15.09.2020) Oddbjørn Kval-Engstad

Usynlige tap av tørrstoff, energi og protein er som regel større enn de vi ser og kasserer. En femtedel av innlagt grønnmasse kan være tapt før utfôring. Riktig handtert rundball kommer godt ut i alle undersøkelser.

I 2015 gjennomførte svenske forskere gardsstudier for å registrere tap ved ulike siloløsninger. FOTO: Siri Josefine Mo

Saken er første gang publisert i Grønt i fokus nr. 3 2020.

 

I Danmark og Sverige har de mer erfaring med plansilo enn vi i Norge, og har i mange år vært opptatt av å
redusere spill i form av kassert fôr. Med fokus på å utnytte siloplassen har de også lagt vekt på best mulig komprimering ved hjelp av tynne sjikt, tung pakkeredskap og kontinuerlig pakking. De seinere åra har de i Sverige også dokumentert hvor viktig godt ensileringsarbeid er for å redusere usynlige tap, altså tap som gir redusert fôrverdi ut fra enn inn på lager uten at det er snakk om kassering. Det er særlig ugunstige forhold rundt innlegging og til dels utfôring som gir tap av tørrstoff, energi og protein. Varmgang, etanol- og smørsyregjæring er langt mindre effektivt enn mjølkesyregjæring og gir tapt verdi i tillegg til redusert fôrkvalitet og appetitt og problemer med mjølkekvalitet.

Rundt 2015 utførte forskere ved Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) gardsstudier for å registrere tap ved ulike siloløsninger. På 12 garder ble fôr veid inn og ut, med totalt 950 tørrstoffanalyser, fra 12 plansiloer, 6 slangesiloer («pølsepakking»), 3 tårnsiloer og 2 partier á 60 rundballer. Det ble også målt temperatur i siloene og tatt kvalitetsanalyser.

 

Kassert fôr utgjør lite av tapet

Vi ser her at kassert fôr utgjør relativt liten andel av tapet, men mest med plansilo. Med plansilo blir det stor overflate, og det kan være en av årsakene. Tårnsilo har svært høge tap i denne undersøkelsen, men det er få siloer. Det må også bemerkes at to av disse er på en gard som bruker alle fire systemer og har blant de høyeste tap på alle unntatt rundballer. Tidligere undersøkelser viser stort sett større tap med plansilo enn tårnsilo. Med unntak av rundballer er det store forskjeller i tap, først og fremst mellom garder. Det viser at gjennomføring av ensileringa kan utføres bedre hos mange, inkludert de som tror de har god silo fordi de kasserer lite. Liten tid med lufttilgang ved innlegging og fôring er årsaken til små tap med rundballeensilering.
Et tankekors er at mange legger på vekt på stor innleggingskapasitet (gitt tilstrekkelig mannskap) med legging i plansilo.  I de svenske gardsstudiene var det en tydelig sammenheng med økende tap ved økende innleggingskapasitet, og det er en kjent utfordring også her til lands at pakkekapasiteten blir for låg.

 

Tabell 1: Gjennomsnittelig tap fra ulike silosystem

Slik unngår du tap ved ensilering i plansilo

Rolf Spörndly, nå pensjonert forsker ved SLU, har presentert nevnte resultater i Norge, og har følgende råd for redusert tap ved ensilering i plansilo:

 

Pakk bedre:

  • legg inn saktere (to siloer samtidig)
  • pakk et par timer dagen etter, før tildekking

Dekk bedre:

  • tynn folie nærmest graset
  • dekk med sand
  • bedre avslutning for drenering av regnvann. Tak

Bruk tilsetningsmiddel:

  • bakteriepreparat, gjerne med Lactobacillus buchneri eller lignende
  • kjemisk preparat, gjerne med bensoat eller sorbat, eller propionsyre

Høy uttakshastighet:

  • tilpass silobredde til dyretall (åpne ikke når dyr fortsatt er på beite)
  • rundballer


Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.