Vekstskifte i engdyrkinga

06.04.2020 (Oppdatert: 06.04.2020) Petter Fredriksen

Gras har ingen spesielle krav til vekstskifte, men det er flere gode grunner til å legge inn ett til to år med andre vekster mellom engårene. For mange er vekstskifte i eng et nødvendig onde, mens for andre derimot er det et hav av muligheter. Hvordan lykkes man med et godt vekstskifte i engdyrkinga der vekstsesongen ikke er til- strekkelig lang for korn til modning?

Ei god pløgsle legger et godt grunnlag for vekstskifte i grovfôrdyrkinga. FOTO: Morten Livenengen

Mange ønsker å bevare enga så lenge som mulig, men en runde med plogen gir gode muligheter for fylle opp batteriet i jorda i form av næringstilstand og pH. Samtidig kan man ta tilbake kontroll over problemugras som tunrapp og løvetann enten mekanisk eller kjemisk. I et rent gjenlegg vil man i gjenleggsåret få en relativt lav avling, påfølgende vil dette påvirke totalavlingen for eng negativt. Det må imidlertid legges til at det i mange forsøk er påvist noe redusert avling 1.engår ved gjenlegg med dekkvekst, men ikke så stor forskjell at totalavlingen har blitt redusert.

 

Korn eller grønnfôr?

I de områdene hvor vekstsesongen er lang nok, kan man dyrke korn med gjenlegg for deretter å «bokføre» dette året på korn-kontoen. For grovfôrområdene derimot, kan det være ønskelig å ta store avlinger i gjenleggsåret for å opprettholde produksjonen og utnyttelsen av grovfôrarealet. Erfaringene fra Grovfôr 2020 viser at avlingspotensialet avtar med økende alder på enga, men for å holde alderen på enga nede må det nødvendigvis fornyes. Fornying gir mulighet for vekstskifte, hvorfor ikke utnytte muligheten fullt ut?

 

Grønnfôr

En av de mest aktuelle vekstene for vekstskifte er grønnfôr. Dersom målet er størst mulig grovfôrproduksjon på det eksisterende arealet vil det være nærliggende å dyrke grønnfôr av ulike blandinger korn, belgvekster eller andre ettårige vekster. Disse kan dyrkes i reinbestand eller i blandinger. Grønnfôret vil først og fremst gi en ekstra avling i gjenleggsåret, men har andre positive effekter. Grønnfôret utnytter husdyrgjødsla godt ettersom nedmoldet husdyrgjødsel (helst innen 2 timer) gir bedre utnyttelse enn overflatespredd husdyrgjødsel.

Høstetidspunktet avhenger av såtidspunktet, men ved såtid i første halvdel av mai, kan man forvente høsting i slutten av juli/første del av august. Gjenlegget vil da få god mulighet til å vokse seg frodig utover høsten. Ved dyrke grønnfôr med gjenlegg kan man opprettholde avlingsnivået i større grad enn om man sår reint gjenlegg, men det er imidlertid større usikkerhet knyttet til etableringen. Tilgang på lys er, på lik linje som for korn med gjenlegg, en viktig faktor for god etablering, følgelig vil legde i grønnfôret øke risikoen for dårlig etablering.

 

Bygg eller havre i grønnfôret? 

Bygg, hvete og havre er alle godt egnet som grønnfôr, men skilles av dyrkningspraktiske forskjeller. Rent fysisk kommer bygget dårligst ut ved at den har snerpet, dette kan gi problemer på fôrbrettet, og særlig ved utsatt høstetidspunkt. Havre er positivt ved at den etableres rask om våren og dekker ugraset godt. Havre er også den mest «hardføre» av de tre, og tåler både skrinnere jord og lavere pH enn bygg. Dyrking av havre bør imidlertid ikke være et dårlig alibi for lav pH, men snarer tvert imot en motivasjon for å sørge for pH er tilstrekkelig god i 1. engår.

 

LES MER: Tidspunkt for attlegg

 

Grønnfôrraigras

Grønnfôr i form av raigras viser seg å være en god mulighet får å få til vekstskifte i grovfôrområdene. Raigras kan såes som både ettårig (Westerwoldsk), toårig (italiensk) og flerårig (Engelsk), selv om det for sistnevnte er stor risiko knyttet til overvintring på Østlandet. Ettårig raigras inneholder mere strå og egner seg bedre til slått enn toårig. «Grønnfôrraigras» kan gi like stor, eller større avling avling som ei god eng, men må såes på nytt hvert år for sikker etablering. Har du problemer med kveke eller andre rotugras, vil ei tett raigraseng redusere dette. Grønnfôrraigras egner seg ikke som dekkvekst.

 

LES MER: Tidlig vårgjødsling til eng

 

Helgrøde 

Vi har de siste årene fått økt fokus på helgrøde. Alle typer korn kan dyrkes til helgrøde, men noen er mer egnet enn andre. Motivasjonen for helgrøde er ofte stivelse, og da bør høstetidspunket velges deretter. Høster man for tidlig er stivelseinnholdet lavt og høster man for seint øker andelen ufordøyelig fôr. Helgrøde av hvete eller bygg kan gi avlinger opp mot 900 kg tørrstoff per dekar ved høsting på deigmodningsstadiet. Hvete er mest brukt og sorten Bjarne er den sorten med kortest veksttid. Bygg er også aktuelt og enda litt kortere veksttid.

LES MER: Høstsåing av gjenlegg

Helgrøden kan gjerne kombineres med erter, dette vil gi en tett og fin åker og resultatet kan fort bli ei stor avling med protein og stivelsesrikt fôr. Ertene bør såes noe djupere for å sikre spireråme, men ikke minst for å unngå at dua tar dem. Har man tilgang på kombimaskin kan ertene med fordel såes ut i gjødselabben.

 

Rug og raigras

Rug og raigras er også et godt alternativ til vekstskifte. En god dose møkk, rask etablering og hyppig pussing er viktige stikkord i denne sammenheng. Beite med pussing vil utarme mye ugras, og raigraset vil vokse langt utover høsten. Dette vil være godt alternativ til å tråkke sunn og utarme varige beiter på sein-høsten. Sannsynligvis vil også nattesøvnen bavares, ettersom det «uansett skal pløyes opp til våren».



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.