Mer, bedre og billigere grovfôr

19.12.2016 (Oppdatert: 20.12.2016) ,  Oddbjørn Kval-Engstad | Nyhet

Prosjektet Grovfôr 2020 skal bidra til bedre lønnsomhet i norsk grovfôrbasert husdyrproduksjon gjennom høgere avlinger, bedre kvalitet som gir høgere grovfôropptak, og reduserte grovfôrkostnader. Målet for Grovfôr 2020 er at produsentene oppnår 20 prosent høgere andel grovfôr per kilo produsert mjølk og kjøtt.

FOTO: Yara / Grovfôr 2020

Gjennom mange år er det produsert mye ny kunnskap innen grovfôrdyrking, om så vel agronomi som høsting, konservering og beiting. Samtidig gir klima og dyrkingsteknikk både løsninger og nye utfordringer. Registreringer viser at grovfôravlingene har stagnert de siste årene, og fôranalyser viser ikke nevneverdig utvikling de siste 15-20 år. Det ser altså ut til at kunnskapen ikke når fram til produsenten. Prosjektet Grovfôr 2020 starta i høst, og skal bidra til at forskinga blir tatt i bruk gjennom formidling på nye måter, ikke minst via digitale plattformer. Grovfôr 2020 vil koble sammen produksjonskunnskap og økonomi slik at produsenten får det beste beslutningsgrunnlag for utvikling av drifta. Målet er å finne råd for beste praksis og bedre presisjon i hvert ledd av produksjonskjeden, og målgruppa er først og fremt grovfôrprodusentene. 

 

Samarbeidsprosjekt

Grovfôr 2020 pågår fram til sommeren 2019. I denne perioden finner du fagstoff fra prosjektet i fagblader, på nett og i sosiale media som Facebook. Fagartikler og temaark blir tilgjengelig og fornya i en åpen database tilgjengelig for alle produsenter. Grovfôr 2020 er et bredt bransjeprosjekt, med følgende bidragsytere: Tine (prosjekteier), Norsk Landbruksrådgiving (NLR), Yara, Felleskjøpet Agri, NIBIO, Mære Landbruksskole, Felleskjøpet Rogaland Agder, Norgesfôr, Strand Unikorn, Fiskå Mølle, Addcon, Graminor, Agromiljø og Miljøkalk. Matmerk har bevilget KIL-midler til prosjektet, og Spare- Bank1-gruppen bidrar til regionale fagmøter i 2017.

 

Arbeidsgrupper

Arbeidet i Grovfôr 2020 foregår i seks faggrupper, samordna av prosjektleder Torger Gjefsen og fagsjef Oddbjørn Kval-Engstad (NLR Innlandet). Fire grupper tar for seg dyrkingsspørsmål fra jord til fôrbrett, utfra grovinndelinga arealbruk, såvare og etablering, gjødsel og kalk, og høsting og lagring. Ei gruppe skal jobbe med økonomisk vurdering og dokumentasjon av dyrkingstekniske tiltak, ved hjelp av dataprogrammet Grovfôrøkonomi. Og ikke minst har ei gruppe ansvar for informasjon og formidling av fagstoffet i samarbeid med de andre faggruppene. Du kan følge Grovfôr 2020 på Facebook.

 

Regionale fagmøter i 2017

Skal prosjektet og næringa nå målet om mer og bedre grovfôr, må søkelyset settes på det som gir størst verdi for produsenten, både produksjonsmessig og økonomisk. I stedet for tradisjonelle spørreundersøkelser, vil Grovfôr 2020 møte interesserte og motiverte gardbrukere direkte. Planen er 5-6 møter fordelt over landet i relativt store regioner. Første halvpart går før påske, andre kommer til høsten. De tre første er klare med tid og sted:

  • Trøndelag, Stjørdal 17. og 18. mars
  • Østlandets dag- og fjellbygder, Lillehammer: 23. og 24. mars

På disse møtene vil vi ha en blanding av gruppearbeid og foredrag. Under gruppearbeidet vil deltakerne i små grupper møte kolleger med lignende dyrkingsmessige problemstillinger. Arbeidet skal basere seg på tallgrunnlag innhenta hos hver enkelt på forhånd, lagt inn i dataprogrammet Grovfôrøkonomi i møte med rådgiver fra NLR eller TINE. Gruppediskusjonene ledes av rådgivere som har jobba med kartlegginga på forhånd. Foredragsdelen av regionmøtene vil dels omhandle tradisjonelle dyrkingsspørsmål, dels økonomi og driftsledelse. Pr dato er tema som avlingsnivå og -registrering, arealbruk, gjødsling, kalking, etablering av eng, høsting og konservering på plakaten innafor dyrkingsteknikken. Innspill i kartleggingsfasen kan påvirke hvor søkelyset rettes for hver region.

Regionmøtene er begrensa til maks 40 gardbrukere med ektefelle/samboer, og Grovfôr 2020 har valgt å prioritere gruppa mjølkeprodusenter, bl.a. for å få gode diskusjoner i gruppene. Det er en betingelse for deltakelse at du har gjennomgått kartlegging med Grovfôrøkonomi, og er villig til å bruke dette under møtene. For øvrig er det «først til mølla», men prosjektledelsen forbeholder seg retten til å velge ut deltakere når maks-tallet overskrides. Man ønsker bredt utvalg av potensiale og problemstillinger, og ikke minst driftstid som produsent. Det er viktig at både driver og partner deltar på møtet. Deltakeravgiften er 2000 pr par for lunsj-til-lunsj-møtet med mye fagstoff og god tid til sosialt samvær og diskusjoner. Betaling for rådgivinga med Grovfôrøkonomi kommer i tillegg, og denne vil tidsmessig strekke seg forbi vinterens fagmøter. Kontakt Oddbjørn Kval-Engstad i NLR (oke@nlr.no) eller Petter Klette i TINE (Petter.Klette@tine.no) for påmelding eller spørsmål.

 

Grovfôrøkonomi

Beregningsprogrammet Grovfôrøkonomi er utarbeidd og eies av Norsk Landbruksrådgiving og TINE. Med programmet kan vi beregne kostnader i grovfôrdyrkinga for alt fra dyrking til fôret er på fôrbrettet. I Grovfôr 2020 stopper vi i utgangspunktet ved ferdig ensilert fôr, men i en del sammenhenger vil det være naturlig også å ta for seg innefôringa.

«Grovfôrøkonomi» kan brukes til å analysere dagens drift og vurdere valg av tiltak framover i tid. Med en grunnleggende kartlegging kan vi se på hele eller utvalgte deler av drifta. En totalgjennomgang gir deg oversikt over grovfôrkostnadene, transportkostnader pr kilometer, du får kartlagt timeforbruk, pris pr traktortime, maskintime og persontime, og du kan sammenligne dine resultater med andre bruk. I samband med Grovfôr 2020 vil vi bygge en database som gir både deg og rådgiver bedre sammenligningsgrunnlag. Ut fra Grovfôrøkonomi kan du hente bl.a. erstatningsgrunnlag ved tap av fôr, beslutningsgrunnlag ved valg av utstyr og teknikk, se verdi av fortørking, hvordan kapasitetsbegrensninger påvirker grovfôrpris og svar på hvordan nye maskiner påvirker grovfôrprisen før du handler nytt utstyr.

Rådgiving med støtte i Grovfôrøkonomi tilbys av en rekke rådgivere i NLR og TINE, men dekningen over landet varierer noe. Innafor NLR er det god interesse blant flere rådgivere for å ta i bruk verktøyet. Ta kontakt med din lokale rådgivingsenhet i NLR eller distriktssjef i TINE for nærmere informasjon om hvilke rådgivere som kan hjelpe deg.