Grovfôrprøver gir deg vurderingsgrunnlag

08.12.2016 (Oppdatert: 08.12.2016) ,  Morten Berntsen | Nyhet

Ei prøve av grovfôret vil gi deg svaret på hvilket kraftfôr du skal velge, og hvordan du skal prioritere det tilgjengelige grovfôret ditt. Å stole på egen bedømming, vil i de fleste tilfeller føre til feilvurderinger.

Oddbjørn Kval-Engstad poengterer viktigheten av å ta fôrprøver for å kunne gjøre disponeringer av eget grovfôr. Rett bruk av eget fôr kan også spare deg for kostbar kraftfôrbruk. FOTO: Morten Berntsen

Se video hvor rådgiver Oddbjørn Kval-Engstad fra NLR Innlandet forklarer viktigheten av å ta ut grovfôrprøver fra egne rundballer eller silo.

 

For å kunne disponere grovfôret på en god måte gjennom innefôringsperioden, er det viktig å vite hva egne rundballer eller silo inneholder. Å bruke gjennomsnittsverdier beskriver rådgiveren som for vagt til bruk i egen fôrplanlegging.

– Du kan godt bruke snittverdier, men da blir du også en Middelhavsfarer, sier Oddbjørn Kval-Engstad, grovfôrrådgiver i NLR Innlandet.

Sammen med sine kollegaer i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) tar han ut mange grovfôrprøver hver sesong for sine medlemmer.

 

Økonomisk betydning
Selv både uttak og analysering av fôrprøver koster penger, er rådgiveren helt klar på at dette vil være økonomisk lønnsomt for de fleste husdyrprodusenter som har drøvtyggere i fjøset – og ikke bare for mjølkeprodusenter.

– Forsøk viser at det særlig er på tilvekst man har god effekt av å bruke fôr av god kvalitet. For saueprodusenter vil det være et nyttig verktøy for å finne ut hvilket fôr du skal bruke i lamminga, og hvilket fôr du kan bruke når det bare er vedlikeholdsfôring det er snakk om, sier Kval-Engstad.

I tillegg vil analyser av grovfôret gi en god mulighet til å finne kraftfôr som passer godt, og kanskje da et rimeligere kraftfôr enn det som er blitt brukt tidligere.

 

Stol ikke på egne øyne
Rådgiveren anbefaler at man skal prioritere å ta ut fôrprøver av de store partiene.

– Ta prøver av det grovfôret som betyr noe for produksjonen, og bruk skjønn på resten, sier Oddbjørn Kval-Engstad.

Samtidig er han klar på at man ikke skal stole utelukkende på egne vurderinger når det kommer til kvaliteten på det ferdige grovfôret.

– Ofte vil mange overvurdere kvaliteten på eget grovfôr. Man høster kanskje i realiteten et hakk senere enn det man tror, og fôrenhetskonsentrasjonen blir deretter. Det mange bommer på, er tørrstoffprosenten. Folk tror rett og slett fôret er tørrere enn det det er, forteller Kval-Engstad. 

– Et godt gjæra surfôr skla ha en lys, brun farge, og lukte syrlig. Du skal få lyst til å spise det, avslutter grovfôrrådgiveren.