Bedre fôr nord i Innlandet

14.12.2017 (Oppdatert: 15.12.2017) ,  Oddbjørn Kval-Engstad | Nyhet

Fjellregionene produserte mest energirikt fôr både i 1. og 2. slått i Innlandet i 2017. Ufordøyelig fiber (iNDF) er nede på normale verdier igjen etter til dels høge tall i 2016. Mange høge ammoniakk-tall i 2017 skyldes i hovedsak endra analyse.

Det mest energirike fôret er denne sesongen produsert i de nordligste områdene av enhetens geografiske utstrekning. FOTO: Morten Berntsen

Talla i tabellene kommer fra fôranalysestatistikken i NORFOR, og er status pr. 24.11.2017 og 28.11.2016, med relativt likt antall prøver. Slike gjennomsnittstall skjuler store variasjoner, men kan gi likevel oss et rimelig bilde av situasjonen.

 

Vanskelige vær for topp kvalitet

De tidligste områdene i regionen som helhet (flatbygdene og tidlige dalbygder) fikk vanskelige høsteforhold på rett tidspunkt for topp-kvalitet i 1.slått. Prat med dyrkerne i dalstrøka tyder på at de i midtre og øvre bygder fikk bedre kvalitet og til dels bedre avling enn i lågere strøk. De fleste ble litt plaga av ustabilt vær i optimal høstetid for 2.slått, så der er mye fôr blautere og av litt lågere verdi enn mange ønsker.

 

LES MER: Hvordan disponere fôret?

 

Høgere sukkerinnhold

Vi har plukka ut noen sentrale verdier til tabellene, mens andre med lite endringer er utelatt. Innhold av råprotein var i gjennomsnitt ca 1 % lågere i 1.slått i 2017 enn i 2016, mens det svingte litt over og under 2016-nivået i 2.slått. Sukkerinnholdet var høgere i 1.slått i 2017 enn 2016 i alle regioner, og i gjennomsnitt litt høgere i 2.slått i 2017 sjøl om noen lå et lite knepp under. Tendensen var litt mindre syre i fôret i begge slåtter, mest pga lågere eddiksyre.

 

Sukkerinnholdet i førsteslåtten av årets grovfôr er høgere enn førsteslåtten i 2016. FOTO: Morten Berntsen

 

For tørt fôr

I 1.slått finner vi høgere tørrstoffinnhold i 2017 enn 2016 i alle regioner, og det er nå på svært høgt nivå, sjøl om maks-verdiene i statistikken viser at noen har sendt inn tilnærma høy. Det må bety at de aller fleste fikk høsta det viktigste fôret under gode forhold. I 2.slått er tørrstoffnivået lågere, og kanskje gunstigere med tanke på apetitt og fôropptak.

 

LES MER: VIDEO: Uttak av grovfôrprøver

 

Bedre energiinnhold

Vi har fått en klar nivåheving i energiverdi i 2017, både i 1. og 2.slått. De nordligste regionene har hatt størst framgang, og i 2017 produserte de det beste fôret i Hedmark og Oppland. I 2016 var mye av fôret prega av høgt innhold av ufordøyelig fiber, som slår direkte inn på energiverdien. Det ser vi tydelig i tabellene, der 1.slått på Hedmarken og Vestoppland var eneste som slapp unna høge iNDF-verdier i 2016. Disse to regionene hadde best energiverdi i 1.slått i 2016, og er de eneste uten framgang i 2017.

Alle har høgere ammoniakk-innhold i fôret i 2017-analysene., om enn i litt varierende grad. Dette skyldes først og fremst litt endra analysemetode. For landet som helhet er antyda en væreffekt i tillegg (høgere ammoniakk i blautere fôr), men den kan vi ikke snakke om her som tørrstoffnivået er likt (2.slått) eller høgere (1.slått) enn i 2016. Bruk av Kofasil/Xtrasil gir høgere ammoniakkinnhold, men vi har ikke grunnlag for å si at økt bruk av disse har påvirka årets resultater.

 

Tabell 1: Grovfôranalyser av førsteslått for 2017.

Region Antall Tørrstoff (%) NELp20 (MJ) FEm/kg ts NDF (g/kg ts) iNDF (g/kg NDF)  NH3-N (g/kg N)
Hedmarken 131 38,2 6,14 0,87 524 165 94

Sør-Østerdal

Trysil

Engerdal

12 41,9 6,12 0,87 507 177 89
Nord-Østerdal 143 35,0 6,30 0,89 506 154 85
Vestoppland 72 40,1 6,16 0,87 521 168 90
Valdres 117 41,2 6,14 0,87 513 171 91
Sør-Gudbrandsdal 69 34,3 6,10 0,86 514 170 106
Midt-Gudbrandsdal 166 39,7 6,12 0,86 516 170 91
Ottadalen 99 40,0 6,05 0,86 524 168 95
Lesja/Dovre 68 45,8 6,27 0,89 512 148 78

FEm er beregna utfra fast faktor 7,075 ift NELp20. 

 

Tabell 2: Grovfôranalyser av førsteslått for 2016.

Region Antall Tørrstoff (%) NELp20 (MJ) FEm/kg ts NDF (g/kg ts) iNDF (g/kg NDF) NH3-N (g/kg N)
Hedmarken 129 37,3 6,16 0,87 507 167 68

Sør-Østerdal

Trysil

Engerdal

33 34,9 5,80 0,82 528 206 72
Nord-Østerdal 133 28,4 5,92 0,84 536 191 65
Vestoppland 73 34,5 6,13 0,87 522 176 70
Valdres 104 38,7 5,84 0,83 506 209 61
Sør-Gudbrandsdalen 73 32,9 6,20 0,88 496 171 66
Midt-Gudbrandsdalen 113 37,6 5,85 0,83 521 205 64
Ottadalen 90 38,9 5,83 0,82 519 206 62
Lesja/Dovre 62 39,4 5,90 0,83 515 191 62

 

Tabell 3: Grovfôranalyser av andreslått for 2017.

Region Antall Tørrstoff (%) NELp20 (MJ) FEm/kg ts NDF (g/kg ts) iNDF (g/kg NDF) NH3-N (g/kgN)
Hedmarken 103 31,8 5,96 0,84 513 177 110

Sør-Østerdal

Trysil

Engerdal

7 41,9 6,01 0,85 503 170 88
Nord-Østerdal 74 30,5 6,15 0,87 494 160 96
Vestoppland 54 32,7 5,99 0,85 511 183 102
Valdres 53 34,9 6,00 0,85 504 183 102
Sør-Gudbrandsdal 61 31,8 60,3 0,85 503 171 114
Midt-Gudbrandsdal 75 32,5 6,01 0,85 510 174 125
Ottadalen 57 36,3 5,90 0,83 506 177 109
Lesja/Dovre 41 40,5 6,09 0,86 503 161 96

 

Tabell 4: Grovfôranalyse av andreslått for 2016.

Region Antall Tørrstoff (%) NELp20 (MJ) FEm/kg ts NDF (g/kg ts) iNDF (g/kg ts) NH3-N (g/kg N)
Hedmarken 111 35,3 5,78 0,82 503 211 72

Sør-Østerdal

Trysil

Engerdal

5 33,1 6,17 0,87 460 177 84
Nord-Østerdal 65 28,3 6,01 0,85 500 192 69
Vestoppland 64 36,3 5,70 0,81 516 218 76
Valdres 59 34,5 5,89 0,83 483 207 69
Sør-Gudbrandsdal 58 32,3 5,78 0,82 496 213 77
Midt-Gudbrandsdal 51 34,5 5,64 0,80 513 229 70
Ottadalen 44 33,9 5,78 0,82 495 213 68
Lesja/Dovre 41 34,3 5,85 0,83 492 197 70