Lærer mer om ullen lidenskap

23.10.2017 (Oppdatert: 01.11.2017) ,  Morten Berntsen | Nyhet

Når den ferske sauebonden Agnete Fauskerud (22) lurer på noe i drifta, er aldri Kjell Ivar Bergehagen mer enn en telefonsamtale unna. Gjennom Mentorordningen er erfaringsutvekslingen sikret.

Agnete Fauskerud er bare 22 år gammel. Allikevel har hun tre års erfaring som sauebonde. Dette året har hun deltatt i Mentorordningen og fått verdifull kunnskap overført fra en erfaren kollega. FOTO: Morten Berntsen

Agnete Fauskerud er bare 22 år gammel, men har allerede skaffet seg tre års erfaring som sauebonde. Allikevel er hun sulten på kunnskap og hun har klare mål om å forbedre drifta. 

– Jeg er veldig interessert i avl. Jeg ønsker å ha best mulig dyr i besetningen min, sier hun.

Mentorordningen (se rammesak) la til rette for at hun kunne nyttegjøre seg kunnskapen som den mangeårige sauebonden Kjell Ivar Bergehagen sitter på. 

 

Kjell Ivar Bergehagen er mentor for Agnete Fauskerud. Han har 35 års erfaring med sau, og overfører villig kunnskap til neste generasjon saueprodusent. Blant annet har Agnete et ønske om å lære seg holdvurdering. FOTO: Morten Berntsen

 

Ordne sjøl

Agnete har vokst på en gård i Lismarka i Hedmark, og det var sau på gården fram til 2006. Da la foreldrene  ned drifta og forpaktet bort jorda. I 2014 bestemte Agnete seg for å dyrke sitt eget fôr til hestene sine, og tok tilbake jorda på familiegården.

– På høsten ble det bråbestemt at jeg skulle ha sau. Jeg kjøpte mine første 17 påsettlam den høsten, og til våren var 13 av disse drektige, forklarer hun. 

Nå har besetningen vokst, og teller 35 voksne dyr. Potensialet er langt fra fullt utnyttet. 

– Når jeg får bygd om fjøset litt, har jeg plass til 130 vinterfôra sau. I første omgang tenker jeg at rundt 70 dyr er passe, sier Agnete Fauskerud. 

 

Kunnskapsoverføring

Det var i vinter at Agnete Fauskerud ble gjort oppmerksom på Mentorordningen, og hun var ikke sen om å melde seg på. 

– Jeg ønsker å lære. Dette var en kjempefin mulighet til å se og høre hvordan andre løser utfordringer i si drift, samtidig som jeg får innspill på hvordan jeg driver, forteller hun. 

Mentor, Kjell Ivar Bergehagen, har selv drevet i med sau i 35 år, og har mye kunnskap å dele. I tillegg kommer erfaring fra 40 år som lærer godt med. 

– Det er veldig lurt å si noe positivt først. På den måten blir det ikke bare negativt, sier Kjell Ivar. 

Han er raskt ute med å rose Agnete for hennes pågangsmot og lærevillighet. 

– Det er veldig moro at de unge viser så stor interesse. Sauenæringa er helt avhengig av det, supplerer han. 

I utgangspunktet har ordningen en varighet på ett år og fem fysiske møter, men det er helt klart av kontakten dem imellom ikke opphører så raskt. 

– Dette kommer til å vare livet ut, konstaterer Agnete.

 

– Dette kommer til å vare livet ut, konstaterer Agnete.  

 

Fôring og avl

Selv om avlsarbeid og utvelgelse av livdyr har stått som et sentralt samtaleemne i de fleste møtene mellom Agnete Fauskerud og Kjell Ivar Bergehagen, har også fôring hatt en vesentlig plass. 

– Fôring, og ikke minst riktig fôring, er en vesentlig del av saueholdet, sier Bergehagen. 

Klok på fjorårets erfaringer, har Agnete Fauskerud denne sesongen lagt på flere lag med plast på rundballene. 

– Jeg ble lei av å åpne rundballer med mugg. Derfor har vi denne sesongen lagt på 12 lag plast, og det håper jeg gjør at vi får et godt fôr til vinteren. Egentlig liker jeg best å fôre med høy, men denne sesongen ble det vanskelig å berge så tørt fôr, forklarer hun. 

 

Fôring er et av mange temaer Agnete og Kjell Ivar har diskutert. Eller er det gjerne dagsaktuelle temaer som blir samtaleemner. FOTO: Morten Berntsen

 

Skrur på egne maskiner

Selv om drømmen er å drive med sau på heltid, er det en annen arbeidsgiver som legger beslag på Agnete Fauskerud store deler av arbeidsdagen. 

– Jeg er ansatt som industrimekaniker på Raufoss. Heldigvis har jeg en svært fleksibel arbeidsgiver som gjør det mulig å drive med sau på fritida, forteller hun. 

Erfaringene som mekaniker kommer godt med når gammel redskap skal til pers. Det er ikke få gangene Agnete har måttet finne fram fastnøkkelsettet og sveiseapparatet. 

– Det er kjekt å kunne ordne ting sjøl. Ilddåpen fikk jeg da jeg skulle pløye mitt første jorde. Landsidene på plogen var fullstendig utslitt og måtte skiftes. Det var bare å finne fram vinkelsliper og skjære løs rustne skruer, forteller hun. 

 

Drømmer om sau på egen gård

At det er lidenskap for sau hos Agnete, er det liten tvil om. På vegger, krus, puter og pledd er det bilder av sau. Engasjementet til tross. Agnete har en eldre bror som har odelsrett på gården. Hittil har hun bare forpaktet jorda og fjøset. 

– Han skal bestemme seg innen kort tid om han vil ta over, så da får vi ei avklaring. Inntil videre må jeg være litt forsiktig med å investere for mye i bygningene, forklarer hun. 

Dersom hun ikke får overta hjemgården, er målet å kjøpe en egen gård på det åpne markedet. 

– Jeg drømmer om å drive med sau på heltid på egen gård, sier hun. 

 

Roser Mentorordningen

Både Agnete og Kjell Ivar er enige om at Mentorordningen er viktig for landbruket. 

– Det er viktig å overlevere kunnskap til de unge som skal ta over, sier Kjell Ivar og ser på Agnete. 

– Å få andres blikk på egen drift er helt avgjørende. Særlig er Mentorordningen fin hvis du flytter til et nytt sted uten kontaktnett, supplerer Agnete. 

Om kort tid skal påsettdyrene plukkes ut, og Agnete er snar til å spørre om hvilke egenskaper hun skal se etter. 

– Du må lære meg å holdvurdere dyra! sier hun og henvender seg til Kjell Ivar. 

Han nikker, legger hendene over ryggen på den nærmeste sauen og starter forklaringer om hva man skal se og kjenne etter. 

 

Flinke til å hente råd

Fire regioner har dette året vært med i Mentorordningen. Magnhild Strand er fornøyd med hvordan de unge bøndene henter ut kunnskap fra erfarne kollegaer. 

 

– Alle de ti para i Hedmark og Oppland har kommet godt i gang, og jeg har inntrykk av at de unge bøndene er flinke til å spørre og hente ut råd og erfaringer fra mentorene sine, sier Magnhild Strand, prosjektutvikler i NLR Innlandet og ansvarlig for Mentorordningen i Hedmark og Oppland. 

 

Toårig prosjekt

Mentorordningen er satt i gang av jordbruksavtalepartene med oppstart i 2017. Den prøves ut i et samarbeid mellom Norsk Landbruksrådgiving, Bondelaget, Bonde- og Småbrukarlaget og Innovasjon Norge. Ordningen innebærer at en gårdbruker gjør en formell avtale med en kollega om å bistå som diskusjonspartner i drifta. Mentoren er en erfaren produsent. 

 

– Samarbeidet mellom aktørene i landbruket har vært verdifullt for å nå ut med informasjon om ordningen til riktig målgruppe, og for å klare å sette sammen gode par med nye bønder og mentorer. I vårt distrikt har faglaga hatt et sterkt engasjement for å få til ei mentorordning, og vi er svært glade for å få være med i dette forsøket, sier Strand. 

 

Oppstarten av Mentorordningen kreve en del arbeid. 

 

– Da vi hadde valgt ut de ti unge bøndene som skulle få delta, jobba vi en del med å finne mentorer som passa i forhold til type produksjon og geografi, forteller Strand. 

 

Nytt år og nye par

Parene forplikter seg til å møtes fem ganger i løpet av ett år. Etter det foreligger det ingen planer fra prosjektets side om oppfølging, og det blir opp til parene selv om de vil holde kontakten. For de som ikke fikk plass på årets Mentorordning, finnes det likevel håp. 

 

– På nyåret i 2018 skal vi rekruttere nye mentorpar som blir invitert til ei oppstartsamling. Når 2018 avsluttes, skal vi gjøre en evaluering, og forhåpentligvis ender det opp med ei permanent mentorordning som et tilbud til unge bønder, avslutter Magnhild Strand. 

 

Vil du bli med i Mentorordningen?

I tillegg til Hedmark og Oppland omfatter prøveprosjektet Aust-Agder, Trøndelag, Sogn og Fjordane. Hører du hjemme i ett av disse områdene kan du søke om å bli med som ung bonde, mentor eller par.

 

Søknadsfrist er 1. desember 2017.

 

Søknadsskjema