Norsk gras til grisen kan erstatte importert svinefôr

02.02.2017 (Oppdatert: 06.02.2017) ,  Morten Berntsen | Nyhet

Ett dekar gras kan erstatte 150 kg importert soya i svinefôr, er konklusjonen etter et prosjekt hos Norsk Landbruksrådgiving Innlandet.

Wout Mutsaers, svinerådgiver i NLR Innlandet, ønsker å bruke protein fra gras i svinefôr. FOTO: Morten Berntsen

Norske slaktegriser spiser om lag 30 kg soyamel i løpet av livet. Ved å hente ut proteiner fra gras, kan store deler av de importerte proteinene erstattes, viser prosjektet. 

– Proteiner fra gras er norskprodusert og basert på lokale råvarer. Dessuten er plantematerialet garantert fri for genmodifisering, sier Wout Mutsaers

Han er spesialrådgiver på fôr til gris i NLR Innlandet, og leder for prosjektet som nylig ble avsluttet. Han konkluderer med at proteiner man finner i gras kan erstatte importert soya. 

– Hvor stor del av soyamelet som kan erstattes med gras, avhenger av hvilke aminosyrer vi analyserer for, forklarer Mutsaers. 

 

Ikke på bekostning av matkorn

I dag er bygg og fôrhvete de viktigste komponentene i kraftfôr til svin. For å kompensere for et lavt proteininnhold i korn, trengs vekster med høyere proteininnhold. Under norske forhold vil vekster med høyere proteininnhold ofte ha lengre veksttid, og vil gå på bekostning av matkornproduksjon. 

– Protein fra gras vil i denne sammenhengen være et godt alternativ. Eng har lang veksttid og kan dyrkes på områder som er dårlig egnet til matkornproduksjon, forklarer Wout Mutsaers. 

 

FAGARTIKKEL: Nitrogengjødsling og utslag på protein i fôret

 

Tungt og lett fordøyelig

Én av de første utfordringene som måtte løses, var å skille de tungt fordøyelige trevlene fra de lettfordøyelige næringskomponentene. 

– Én-magete dyr som vokser raskt, kan ikke fordøye store mengder trevler. Vi skiller trevlene fra graset, slik at vi sitter igjen med en væskefraksjon som inneholder en høy andel proteiner som er lettfordøyelig, forklarer rådgiveren. 

Løsningen ble å kjøre gras gjennom ei saftpresse, som skiller ut grassaft med næringskomponenter av protein, karbohydrater og fett. 

– Den trevlerike restfraksjonen har fortsatt en verdi som fôr til drøvtyggere, gjerne som vedlikeholdsfôr til dyr som ikke skal produsere mye, sier Wout Mutsaers. 

 

Høstes tidlig

Allerede i åkerkanten kan Wout Mutsaers anslå om proteinmengden i graset er høy eller lav. 

– Fargen på enga kan indikere proteininnholdet. Dersom enga har en mørk farge, er det stor sannsynlighet for at proteininnholdet er høyt. Denne mistanken blir bekreftet dersom vi får mye skum ved pressing, sier han. 

Kløverandelen i enga og nivået på nitrogengjødslinga påvirker proteininnholdet man får i grassafta. I tillegg er slåttetidspunktet avgjørende. 

– Dersom man høster graset ved cirka 20 centimeters høyde, vil graset inneholde mye protein. Dessuten vil gras høstet tidlig i juni måned inneholde mer protein enn gras som er høstet sent i sesongen, forklarer Mutsaers.

 

FAGMØTE: Setter du pris på graset ditt?

 

Ferskt gras

– Hvis du går forbi ei nyslått eng, lukter det veldig godt. Lukta kommer fra proteinene og energien i graset som brytes ned, forteller Wout Mutsaers. 

Han sammenligner den grønne, duvende enga med olje pumpet opp fra havet. Begge produktene er i sin opprinnelige form ikke egnet til formålet, og må raffineres. 

For å hindre tap av næringsstoffer, må grassafta produseres fra helt ferskt gras hvor nedbryting er stoppet. I prosjektet er det testet ulike teknikker, og rådgiveren har her kommet fram til at organisk syre kan brukes som stabilisator. Rådgiveren kan fortelle at man får et tap på 30 prosent i aminosyreinnholdet dersom man ikke klarer å stabilisere grassafta. 

– Dessuten tåler ikke dyra våre feilgjæra fôr, supplerer han. 

 

FAGARTIKKEL: Kraftfôr til hjort

 

Som smør

Grassafta representerer et betydelig potensiale som proteinkilde til svin, og særlig i besetninger med våtfôringsanlegg. Proteinene skilles fra plantesafta, og får en konsistens som kan minne om smør. I tillegg sitter man igjen med en sukkerrik væske. 

– Uten tørking er det derfor i våtfôringsanlegg man ser for seg at grassafta kan brukes, forklarer Mutsaers. 

Videre kan han fortelle at det finnes metoder for å tørke grassafta, som gjør den mer anvendbar i kraftfôrproduksjon. Dette vil være en fordyrende prosess sett i forhold til å benytte råvaren i våtfôringsanlegg. 

Det er også knyttet utfordringer til logistikk. Å transportere gras over store avstander for å få det presset, er heller ikke lønnsomt. Mutsaers antyder at løsningen kan bli entreprenører med store, mobile presser med effekt på 20 kW per tonn gras og time.

 

Essensielle aminosyrer

Like viktig som proteinmengden, er aminosyresammensetningen. Aminosyrer er byggesteiner i proteiner, som deles inn i essensielle og ikke-essensielle aminosyrer. Siden essensielle aminosyrer ikke produseres i dyret, må disse tilføres gjennom fôret. I forsøk har Mutsaers hentet ut ei avling tilsvarende 80 kg protein per dekar. Sammenlignet med mengde protein og aminosyrer i soyabønner fra Brasil, kan proteinet i grassaft fra ett dekar erstatte 150 kg soyamel. 

– Skal man dekke nivåene av de essensielle aminosyrene lysin og cystein, kan ikke en så stor andel av soyaen byttes med protein fra gras. Derimot er nivåene av metionin, treonin og tryptofan så høye i grassafta, at en større mengde soya kan byttes ut, forklarer Mutsaers. 

– Aminosyreprofilen til grassaftprotein passer godt til svinefôr. Sammenlignet med norske avlinger av korn, oljefrø og belgvekster gir gras en betydelig større proteinavling, fortsetter han.

 

FAGARTIKKEL: Lupin, vikke, ert og bønne som grønfôrvekst

 

Veien videre

Selv om korn også i fortsettelsen vil være førstevalget i fôrresepten til gris, kan protein fra grassaft være et godt supplement, mener rådgiveren. 

– Vi slipper soyaimport, vi skaper sysselsetting innenlands i motsetning til i Brasil og Rotterdam, og vi slipper å overføre penger til Brasil, noe som også er positivt for betalingsbalansen, sier Mutsaers. 

I 2017 starter et nytt prosjekt med finansiering fra Innovasjonsrammemidler i Arena Heidner. Her vil en videre utredning av grasprotein til gris omfatte en LCA-analyse (livssyklusanalyse), og et fullskala slaktegrisforsøk med påfølgende produksjon av svinekjøttprodukter og omfattende testing av svinekjøttkvaliteten.

 

RÅDGIVING: Fôring av gris

Norsk grasprotein til erstatning av soyaprotein

  • Prosjekt ledet av NLR Innlandet ved Wout Mutsaers, i samarbeid med Norsvin ved Eli Gjerlaug Enger. 
  • Ideen er å ta ut en del av proteinet i gras og bruke det til grisefôr.
  • Plantesaften klemmes ut av ferskt gras. 
  • Proteiner, karbohydrater og fett sitter i grassafta. 
  • Den trevlerike restfraksjonen har fortsatt verdi som drøvtyggerfôr til lavtytende dyr. 
  • Forsøk viser at gras fra ett dekar kan erstatte cirka 150 kg soyamel.
  • Høyest proteininnhold har graset ved tidlig slått og tidlig i vekstsesongen.