Potensiale i produksjonsklare planter

12.12.2017 (Oppdatert: 12.12.2017) ,  Morten BerntsenJørn Haslestad | Nyhet

Per Isingrud satser stort på produksjonsklare jordbærplanter. I et felt på Minnesund plantet han 130 dekar av sortene Sonata, Salsa og Rumba i juni. Selv ønsker han helst å få frosne planter, slik at han kan styre hele tineprosessen før utplanting.

Jørn Haslestad (t.v.), rådgiver i NLR Innlandet, og Per Isingrud vurderer et felt med produksjonsklare jordbærplanter. FOTO: Morten Berntsen

– Normalt har vi ikke inntjening i plateåret i jordbær, mens her er det bortimot full avling allerede i plateåret, sier Jørn Haslestad, bærrådgiver i NLR Innlandet, som mener at produksjonsklare planter er et spennende alternativ til tradisjonell etablering av jordbærfelt. Både ved å kunne produsere bær noe seinere enn normalsesongen, i tillegg til å generere omsetning og inntjening allerede et par måneder etter planting. 

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Innlandet og NLR Viken arrangerte markvandring i feltet med produksjonsklare jordbærplanter hos Per Isingrud på Minnesund i slutten av august. Oppmøtet tyder på at dette er en produksjonsform som vekker interesse hos dyrkere. 

130 dekar produksjonsklare planter i ett felt med tre sorter. FOTO: Morten Berntsen

 

Styrer tineprosessen selv

Per Isingrud har denne sesongen startet plantet produksjonsklare jordbærplanter på 130 dekar på Minnesund, med sortene Sonata, Salsa og Rumba, og har brukt A3+- og ventebed medium-planter på Sonata, ventebed heavy på Salsa A3+ på Rumba. 

– Jeg liker best å få frosne planter. Da kan jeg selv styre tineprosessen. Små planter står tre til fire dager til tining, mens store planter får én dag. Det er viktig at de er gjennomtinte før utplanting, sin han. 

Selve utplantingen ble i år startet den 5. juni (siste planting 15. juni), en ikke tilfeldig valgt dato. 

– Vi har en plan med plantinga, fordi vi har en plan med høstinga, supplerer Isingrud. 

Den driftige jordbærdyrkeren har skaffet seg erfaring fra tre sesonger med produksjonsklare planter. 

– Gjennom disse tre sesongene har vi erfart at det er de største plantekvalitetene som gir best avling, i tillegg til full uttelling også påfølgende år, forklarer Per Isingrud. 

Han har erfart at de spinklere plantekvalitetene ved slik sein planting som han praktiserer, gir for dårlig utvikling av selve planta ut over ettersommer og høst til at de klarer å gi god avling året etter. 

Produksjonsklare planter gir en forlenget sesong, og innhøsting kan skje parallelt med sene sorter og produksjonen i senere områder av landet. 

– Med styring av plantetidspunktet kan en drive innhøsting til midten av september her i innlandet, sier Haslestad. 

Imidlertid har flere erfart at etterspørselen etter jordbær synker betraktelig når vi kommer til september, slik at markedet er begrenset på slik sein produksjon. 

Per Isingrud har nå etter at høstingen er avsluttet, konkludert med at avlingene i år ble mindre enn i fjor. Dette både på grunn av for sein modningsutvikling, i tillegg til dårlig vær med regn i det meste av høsteperioden i august og september. 

 

LES OGSÅ: Få fart på jordbærdyrkinga

 

Modent bær av sorten Rumba, fra produksjonsklare planter. FOTO: Morten Berntsen

 

Ugrasutfordringer

Ved tradisjonell etablering av et jordbærfelt, kan man gjennom hele planteåret drive aktiv, kjemisk ugraskamp med midler som har god virkningsgrad på de brysomme ugrasartene. 

– Tunrapp er ofte en stor utfordring i felt med produksjonsklare planter som etableres uten plast, såkalt mattekultur. Spesialmiddelet Select har veldig god virkning mot tunrapp, men har samtidig 30 dagers behandlingsfrist og kan ikke brukes i blomstringa. På det aktuelle sprøytetidspunktet har kanskje ikke tunrappen spirt nok til at man får tilstrekkelig virkning, sier Jørn Haslestad. 

Han legger til at et alternativ kan være å bruke falsk såbed, der en svir ned oppspirt ugras rett før planting. Ved sein planting av produksjonsklare planter vil en normalt kunne ha noe tid til å la ugras spire før en skal plante, og kan ta en del av det lettspirte ugraset, deriblant tunrapp, i det øverste jordsjiktet på falsk såbed. 

Spillkornspiring kan også være en utfordring i denne produksjonen etter at en legger ut halm mellom radene, legger Haslestad til. Løsningen på utfordringen er gjerne manuell ugrasluking der tunrapp utgjør en betydelig mengde av plantemassen. Dette er en kostbar operasjon, som heller ikke kommer uten ulemper. 

– Ved luking roter vi i jorda, og dette kan gi nyspiring av ugras og ikke minst jordsprut på karten, supplerer Haslestad. 

Per Isingrud har erfart at å legge ut halm så seint som mulig utsetter eventuell etterspiring av sipllkorn i halmen, og er med og reduserer utfordringer med spillkorn. 

Som for mange andre kulturer, er et mest mulig ugrasrent utgangspunkt å foretrekke. Mye av dette arbeidet kan du gjøre i forgrøden. Det er viktig å være klar over at noen ugrasmidler som brukes i korn eller potet kan ha begrensninger i etterkultur. Særlig er dette viktig å være klar over der man leier jord av andre. 

– Titus i potet og CDQ i korn er eksempler på midler som har begrensninger i etterkultur. Vi har sett vekstskader på jordbærplanter som følger av fjorårets ugrasmiddel, sier rådgiveren. 

 

LES OGSÅ: Ber inn til bærseminar 

 

Tilpasset gjødslingsstrategi

Den lette sandjorda på Minnesund krever at Per Isingrud må være påpasselig med gjødslinga i de produksjonsklare plantene. 

– Dennes sesongen har jeg gjødsla tre ganger med granulert mineralgjødsel, som spres med en radgjødsler. I tillegg er det kjørt bladgjødsling med Zintrac i august, forklarer han. 

Årets gjødsling er redusert fra fire til tre delgjødslinger med cirka 17 kg Fullgjødsel 12-4-18 hver gang, etter tett dialog med rådgiveren. 

– Vi erfarte i fjor at fire gjødslinger ga for stort nitrogenopptak på slutten av sesongen, og plantene stod kålgrønne. Det ga en tendens til frostskader i våres fordi plantene ikke ble godt nok avmodnet på høsten, sier Jørn Haslestad. 

I tillegg til å endre gjødslingxstrategien, vurderer også Per Isingrud å legge vinterdekk på deler av arealet. 

– Det er spesielt i sorten Rumba vi vurderer dette. Vi ønsker også å framskynde modningen noe med slik dekking ut over våren, for å komme i gang med plukkingen noe før på enkelte arealer her på Minnesund, sier Isingrud. 

 

Saken er første gang publisert i Norsk Frukt og bær nr. 5 - 2017

Dette er produksjonsklare planter

  • Planteoppalet gjøres i Nederland og Belgia.
  • Siden 2015 har det vært tillatt å importere planter til Norge.
  • De største plantekvalitetene kan gi full avling allerede i utplantingsåret
  • Kvaliteten på plantene deles inn i A+ planter og ventebedsplanter.
  • Ventebedsplanter har i oppalsåret vært plantet om som utløperplanter og kan bli svært kraftige med store røtter før de tas opp og legges på fryselager i november/desember. 
  • Ventebedsplantene finnes i tre kategorier; light (15-18 mm kronediameter), medium (18-22 mm), heavy (over 22 mm kronediameter).