Ta vare på halmen

07.09.2017 (Oppdatert: 07.09.2017) | Nyhet

Vi har kommet i gang med treskinga i Mjøsområdet, og handtering av halmen er et aktuelt spørsmål for mange. Årets grovfôrsesong har vært til dels trøblete i store områder, så vi regner med det vil bli omsatt en del halm. Vår oppfordring er å prøve å ta vare på mest mulig halm til dyrefôr. Ammoniakkbehandling er dominerende metode, men vi må være påpasselige.

Halmballer klare for ammoniakkbehandling i Ringsaker

Ammoniakkdosering

Tilsetting av ammoniakk er den helt dominerende metoden for å berge halm til fôr. Du kan lese om andre alternativer i artikkel hos Landbruk Nordvest her: Berg halmen til fôr i år

Anbefalt dosering med ammoniakk for å få halmen lagringsdyktig og heve fôrverdien er 2-3 % av totalvekten på ballen. Det er selvsagt best at halmen er så tørr som mulig. Det går da mindre mengde ammoniakk og gassen spres lettere ut i halmen. Hvis halmen har tørrstoffandel under 70 % (altså mer enn 30 % vann) blir det dyrt å ammoniakkbehandle, og det blir vanskelig å lufte bort ammoniakken fra halmen. Derfor er det ikke anbefalt å ammoniakkbehandle halm som er råere enn 70 % tørrstoff. 

Unngå hard pressing av rå halm

Mange presser halmen rett etter tresking. Når kornet inneholder 15-20 % vatn, vil halmen ofte ha et vanninnhold på 40-50 %. Mye vann i halmen gjør det vanskeligere å dosere riktig, i tillegg til at forbruket av ammoniakk øker. Helst bør halmen ligge 1-2 dager til tørk i godt vær før pressing. Dersom det er halm med gjenlegg, bør tørketida være lengre.

Det er spesielt viktig at vi ikke presser for harde baller hvis halmen er rå. Ammoniakken vil fordele seg dårligere og vi vil kunne få ujevn kvalitet på halmen. I rå  halm vil den tilførte ammoniakken binde seg i vannet rundt injeksjonsstedet. Store deler av ballen kan i slike tilfeller være ubehandlet, og det kan utvikles mugg i fôret.

Unngå ammoniakkbehandling av halm med høyt innhold av gras

Dette må vi gjenta fra i fjor og flere år bakover, da vi ser at mange tar sjansen. Utfallet hvis man er uheldig er bare tragisk, så ta hensyn.

Ved pressing av umoden halm, eller halm med mye gras (ugras og gjenlegg som har vokst gjennom), vil det produseres karbondioksyd og varme i ballen (ånding). Ved tilsetting av ammoniakk vil karbondioksyd binde en del av ammoniakken og danne hjortetakksalt. Dette kan ses som et hvitt belegg på halmen. Stoffet er ufarlig, men er tegn på at vi ikke har fått full nytte av ammoniakken.

4-metylimidazol

Atskillig mer bekymringsfullt er giftstoffet 4-metylimidazol. Stoffet kan utvikles når vi bruker store ammoniakkmengder i rå halm med mye grønnmasse eller i frøhalm. Giftstoffet påvirker nervesystemet til dyra, og i verste fall kan dyr som får i seg giftstoffet krepere. Stoffene overføres til mjølk, så diende spedyr kan dø uten at symptomer vises på mordyret. Faren for dannelse av stoffet er størst ved behandling av frøhøy, men det er også sett høgere verdier i havrehalm enn i bygg- eller hvetehalm. Konsentrasjonen av giftstoffet øker med økende sukkerinnhold i fôret (mye grønt), økende vanninnhold, økende temperatur og økende ammoniakkmengder.

Når kan du fôre med halmen

Behandlingstiden vil være avhengig av temperaturen. Ved akutte behov kan halmen brukes etter 3-4 ukers lagring, forutsatt varmt vær. Normalt anbefaler vi 6-8 ukers behandlingstid for å sikre et godt resultat. Før halmen brukes må den luftes grundig for å fjerne overskytende ammoniakk. Dette må aldri gjøres innendørs! Ved varmt vær kan velberget tørr halm kjøres inn etter 2-3 døgns utlufting. Rå halm er vanskeligere å lufte ut, og ved lave temperaturer vil rå rundballer kreve opptil flere ukers utlufting. 

Halm i ustabilt vær

Flere har spurt: hva skjer med halmen i ustabilt vær?

Bygghalm som blir liggende noen dager i streng blir svært raskt ødelagt, når været har vært som de siste dagene. Ved avbrudd i halmpressinga pga dårlig vær er det viktig å sjekke kvaliteten på halmen før pressinga startes opp igjen. Så langt vi vet, vil imidlertid ikke svertesoppene produsere toksiner, slik som fusarium gjør. Livløs bygghalm gir raskere nedbryting og dårligere halmkvalitet.