– Fôrkrisa er ikke avblåst

Selv om det har vært god tilvekst i graset den siste halvanna til to månedene, noe som har gitt normal til god avling på sisteslåtten, er fôrkrisa langt fra avblåst, mener rådgiveren. 

– Størstedelen av årsavlinga tas tross alt på førsteslåtten. Denne var fra 30 til 50 prosent hos dyrkere i Innlandet, sier Kval-Engstad. 

LES MER: Høye erstatningssummer etter tørken

Under normalen for Innlandet

Grovfôrrådgiverne i NLR Innlandet anslår at avlingsnivået for hele regionen ligger mellom 60-70 prosent av et normalår. 

– Nord-Østerdal kommer best ut av områdene uten vatning. I Nord-Gudbrandsdalen og Ottadalen, hvor folk er vant til å vatne, er avlingsnivået nær normalen. Dårligst ut kommer arealer uten vatning i  Midt-Gudbrandsdalen, Mjøsområdet og Hadeland. Her skal man være fornøyd om man oppnår et avlingsnivå på 60 prosent av et normalår, oppsummerer Kval-Engstad. 

– Et lyspunkt er at dyr som har gått på utmarksbeite kommer hjem med gode vekter. Det sparer høstbeitene mye, supplerer rådgiveren. 

LES MER: Formidler fôr

Situasjonen krever tiltak

Da tørkekrisen var et faktum, var mange tidlig ute med å høste korngrønnfôr og ordne seg halm som fôr. Allikevel er Kval-Engstad urolig for dem som fortsatt tror at ting skal ordne seg uten å sette inn ekstraordinære tiltak. 

– Utrolig nok er det enkelte som ikke har satt inn nevneverdige ekstratiltak, og som fortsatt tror at ting skal løse seg. Noen av disse baserer seg antakelig på å kjøpe halm av enkelte som har kjøpt inn for mye, sier han. 

LES MER: Halm som fôr i eit kriseår

Tilpasninger i fôringa

Oddbjørn Kval-Engstad oppfordrer innstendig alle bønder med drøvtyggere i fjøset til å sette opp en oversikt over tilgjengelig fôr. 

– Det er svært viktig å skaffe seg et regnskap over eget grovfôr. Ikke bare ved å telle rundballer eller måle volum på siloen, men ved også å ta grovfôranalyser av partiene. Det er bare på den måten man kan disponere fôret riktig gjennom vinteren, understreker rådgiveren. 

Han sier at det er nå man må gjøre tilpasninger i fôringa og være mentalt innstilt på at det er lite vanlig grovfôr tilgjengelig. 

– Vi må ha godt nok fôr til lamming og vårkalving, og det er dessverre ikke halm, sier Kval-Engstad. 

LES MER: Året for grovfôrprøver

Ikke så bra som du tror

Rådgiveren har studert resultatene av de få grovfôranalysene som hittil har kommet tilbake. 

– Den siste statistikken viser en tendens til lavere energiverdi i førsteslåtten enn i fjor og normalt. Det betyr at fôret er mer vomfyll enn produksjonsfôr, sier Kval-Engstad. 

Han forklarer dette med at gras som er høsta i varme og tørkestressa perioder inneholder en høyere andel ufordøyelig fiber. 

– Noe av den samme tendensen ser vi på andreslåtten, selv om statistikkgrunnlaget her er noe tynnere, supplerer han. 

Fra tredjeslåtten foreligger så få svar, at det er vanskelig å uttale seg generelt. Allikevel tilsier erfaringene at man ikke skal overvurdere denne slåtten. 

– Siste slått i september blir ofte svakt fortørka, noe som gir lite fôr i hver rundball, sier Kval-Engstad. 

Slik tar du ut fôrprøver: